Prisen har økt fra 1,1 til 1,8 milliarder kroner. Stortingets presidentskap skylder på rådgiveren. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er ikke overbevist, og har bedt Riksrevisjonen undersøke sakskomplekset.
Prisen har økt fra 1,1 til 1,8 milliarder kroner. Stortingets presidentskap skylder på rådgiveren. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er ikke overbevist, og har bedt Riksrevisjonen undersøke sakskomplekset. (Bilde: Eirik Helland Urke)

Rehabilitering av Stortinget

Stortingets skandaleprosjekt er basert på «en større byggeteknisk utredning». Problemet er at denne ikke eksisterer

– Meget bemerkelsesverdig, sier Martin Kolberg.

Rehabiliteringen og ombyggingen av Prinsensgate 26 (P26), som tilhører Stortinget, har utviklet seg til en byggeskandale.

De opprinnelige kostnadsrammene fra mai 2014 var 1137 millioner kroner. Dette har nå økt til 1800 millioner kroner. Multiconsult, som rådgivende ingeniør- og prosjektselskap, er varslet om at Stortinget vurderer søksmål, og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har bedt Riksrevisjonen se på saken.

Stortinget har underveis vist til en «større byggeteknisk utredning», som ligger til grunn for prosjektet. Nå kan Teknisk Ukeblad avsløre at denne ikke finnes.

– Det er meget bemerkelsesverdig. Ut over det ønsker jeg ikke å kommentere dette før Riksrevisjonen legger frem sin rapport i mai, sier Martin Kolberg, leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite og saksordfører for byggeprosjektet da Teknisk Ukeblad gjør ham oppmerksom på at utredningen ikke eksisterer.

Bare et enkelt notat

Justert for prisstigningen skulle kostnadene blitt 1220 millioner på slutten av fjoråret, noe som betyr en overskridelse på 580 millioner kroner eller 47,5

Dette er ingen større byggeteknisk utdredning. Det er et enkelt notat

Roar Smelhus, Hjellnes Consult

prosent. I kostnadsoverslaget fra 2014 var det inkludert et usikkerhetsanslag på 20 prosent. Siden er det utarbeidet nye anslag for usikkerhet, men disse er unntatt offentlighet og sladdet i dokumentene Teknisk Ukeblad har fått innsyn i. 

Prosjektet til Stortinget kom skjevt ut fra start.

Stortinget har en egen omtale av byggeprosjektet på sine nettsider. Under tittelen Om prosjektet står følgende: Etter en større byggeteknisk utredning i 2011 ble det klart at både stortingsbygningen, Prinsens gate 26 og tilbygget mot Akersgata hadde behov for omfattende oppgradering og rehabilitering.

Da Teknisk Ukeblad ba om innsyn i denne byggetekniske utredningen, mottok vi et 11 siders notat med korte vurderinger av hvilke tekniske krav som måtte følges for henholdsvis bygg, elektro og VVS. Notatet konkluderte med at

Dette er prosjektet

  • Prinsensgate 26 skal totalrehabiliteres, det bygges nytt post- og varemottak under Wessels plass, med tunnel til i Nedre Vollgate for inn- og utkjøring. Prosjektet skal ferdigstilles i 2018.
  • Areal som skal bygges: 10 700 m2, av dette er 7700 m2 Prinsensgate 26, en utvidelse på 1300 m2 fra det opprinnelige bygget. Post- og varemottaket blir på 1100 m2, tunnelen blir 250 meter lang, til sammen 1900 m2.
  • Prinsens gate 26 er vernet etter plan- og bygningsloven. Kun fasaden blir stående igjen, innvendig blir bygget helt nytt. Prinsensgate 26 hadde trebjelkelag med setningsskader. Nye P26 får etasjeskillere i betong og et bæresystem i kombinasjon av stål og betong. Det etableres en ny underetasje i bygget. Grunnen under bygget består av alunskifer. Bygget utføres nå slik at fremtidige skader fra svelling av alunskifer unngås.
  • Nedre del av Wessels plass er gravd opp for å gi plass til nytt postmottak under bakkenivå. Inn- og utkjøring skjer via en 250 meter lang tunnel i Nedre Vollgate.
  • Det viste seg at det lå store mengder rør og kabler i grunnen som ikke var kartlagt, og der eier var ukjent. Dette gjelder ikke bare eldre kabler, men også nye fiberkabler. Håndteringen av dette har vært krevende.
  • Det viste seg også at det lå større mengder av den metamorfe bergarten menaitt i grunnen enn forutsatt. Det var en utfordring fordi den er svært hard og krevende å fjerne, spesielt siden det ikke uten videre kunne sprenges.
  • Mens alunskiferen og menaitten ble fjernet, sto fasaden på stålpæler. Det ble så støpt nesten opp til underkant av fasaden med vanlig betong. De siste 20 centimeterne blir støpt med ekspanderende betong.

tekniske forskrifter, TEK10, måtte følges.

Notatet er skrevet av Amdahl Strøm & Cappelen Arkitekter, Hjellnes Consult og Cowi. I en e-post skriver markedsdirektør Roar Smelhus i Hjellnes Consult;

"Dette er ingen større byggeteknisk utredning. Dette er et enkelt notat som inneholder en overordnet vurdering av hvilke utfordringer prosjektet kan få med hensyn til forskrifter og krav."

– Det er en upresis formulering, og vi kan vise til flere vurderinger som er gjort over tid. Det er en kombinasjon av driftsmessige erfaringer, tilbakemeldinger fra brukerne, egne observasjoner og innspill fra interne og eksterne fagmiljøer, som etter samlet vurdering i 2011 og 2012 resulterte i en anbefaling om å igangsette et forprosjekt, sier avdelingssjef Terje Olsen på Stortinget. 

Hva er konsekvensen?

Olsen avviser at denne ikke-eksisterende rapporten har hatt noen betydning for prosjektet.

– De prosjekterende har fått tilgang til relevant bakgrunnsmateriale og dokumenter fra en mulighetsstudie. I tillegg har de hatt tilgang til vårt tekniske personell, sier Olsen.

Innleid prosjektleder Rune Almenning fra OEC Gruppen uttaler at de prosjekterende i forprosjekt- og detaljprosjekteringsfasen også hadde mulighet til å be om ytterligere undersøkelser om de så behov for det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at spørsmålet om Multiconsult har fått tilstrekkelig informasjon er et viktig punkt i den konflikten som er mellom partene.

– Jeg vil ikke ta stilling til hvem som har rett, men det er et faktum at Stortinget er byggherre. Da er det Stortinget som har ansvar for at beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dersom beslutningsgrunnlaget ikke er godt nok, kan de ikke uten videre skylde på Multiconsult når noe går galt, sier Lundteigen om den påståtte byggetekniske utredningen som aldri er laget.

– Det er blant de tingene Riksrevisjonen kommer til å se på, legger han til.

Hvorfor ikke Statsbygg?

Et naturlig spørsmål, som også Per Olaf Lundteigen i kontroll- og konstitusjonskomiteen har tatt opp, er hvorfor ikke Statsbygg fikk ansvaret for prosjektet.

– Det har vært vanlig at Stortinget har kjørt byggeprosjekter selv. I motsetning til hva som er vanlig i staten så eier Stortinget sine egne bygg. Stortinget etablerte en egen seksjon og ansatte en egen seksjonsleder (med bakgrunn fra Statsbygg) som skulle lede arbeidet fra Stortingets side og ansatte flere nye medarbeidere, i tillegg til innleie av eksterne ressurser, sier Terje Olsen.

Han legger til at det har vært dialog med både Statsbygg og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men Statsbygg hadde ikke kapasitet til å påta seg et slikt oppdrag på det tidspunkt. Det ble derfor arbeidet videre med å etablere et samarbeid med Statsbygg på mer avgrensede områder.

Avdelingssjef Terje Olsen på Stortinget er lite fornøyd med det arbeidet Multiconsult har gjort.
Avdelingssjef Terje Olsen på Stortinget er lite fornøyd med det arbeidet Multiconsult har gjort. Foto: Joachim Seehusen

I november 2016 skriver VG at stortingspresident Olemic Thommessen overfor kontroll- og konstitusjonskomiteen hevdet at Statsbygg ble bedt om å ta byggherreoppdraget, men at Statsbygg skal ha avvist dette fordi Statsbygg da ikke hadde kapasitet.

– Vi har vært i dialog med Stortinget, men vi har aldri fått en formell forespørsel om vi skulle ha en rolle som byggherre, den rollen ønsket Stortinget å ha selv, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.

Fire-fem prosjektledere

Kilder som kjenner prosjektet, sier til Teknisk Ukeblad at det har vært fire eller fem forskjellige innleide prosjektledere i de fem årene prosjektet har pågått.

– Det har ikke vært fem i samme rolle som har avløst hverandre. Først hadde vi en prosjektleder for mulighetsstudien, i neste fase bemannet vi prosjektledelsen med interne ressurser. Så etablerte vi egen organisasjon med prosjektsjef for hele prosjektet og egne prosjektledere for henholdsvis Prinsens gate 26, post- og varemottaket og innkjøringstunnelen.

Fra Stortinget er prosjektet styrt av et prosjektråd. Dette rådet er ledet av

Stortingets direktør Ida Børresen og har ytterligere fem medlemmer. En av

Vi kjenner ikke til den omtalte utredningen fra 2011

Gaute Christensen, Multiconsult

dem er Roald Bjordal som representerte Statsbygg.

– Han påpekte svakheter i prosjektorganiseringen, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg. Hun legger til at disse ble tatt tak i.

Svakheter i stålkonstruksjon

Olsen forteller at 2014 var et krevende år.

– Det var da vi avdekket manglene som lå i kontrakten med entreprenøren, et underlag som var utarbeidet av Multiconsult. Blant annet oppdaget man at stålkonstruksjonen som skulle holde fasaden på Prinsens gate 26, hadde vesentlige feil og måtte omprosjekteres.

Olsen vil ikke gå i detalj om hva man mener Multiconsult skal ha gjort feil, men bekrefter at prosjektgruppen fra Stortinget ikke var fornøyd med kvaliteten.

I større byggeprosjekter skaper ofte endringer underveis kontroverser mellom partene. Rune Allmenning avviser at endringer ligger bak stridighetene.

Prisen har økt fra 1,1 til 1,8 milliarder kroner. Stortingets presidentskap skylder på rådgiveren. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er ikke overbevist, og har bedt Riksrevisjonen undersøke sakskomplekset.
Prisen har økt fra 1,1 til 1,8 milliarder kroner. Stortingets presidentskap skylder på rådgiveren. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er ikke overbevist, og har bedt Riksrevisjonen undersøke sakskomplekset. Foto: Joachim Seehusen

– Det har nesten ikke vært endringer fra byggherrens side i prosjektet. Men vi har hatt en rekke endringer fra entreprenøren som følge av mangler i kontraktsgrunnlaget. Stortinget har ingen kontroverser av betydning med entreprenøren i forhold til endringskrav. Vi opplever Veidekke som en profesjonell aktør, sier Allmenning.

Multiconsult avviser å kommentere

Til tross for at Stortinget har varslet Multiconsult om at et søksmål kan bli sendt, vil ikke Multiconsult kommentere saken. Begrunnelsen er at selskapet er i en juridisk prosess.

I en e-post skriver kommunikasjonsleder Gaute Christensen at "Vi vil gjerne fremheve at vi ikke deler Stortingets oppfatning, og vi vil gjøre grundig rede for vårt syn i svaret på søksmålsvarselet som vi oversender Stortinget om kort tid."

Multiconsult skriver også at "Vi kjenner ikke til den omtalte utredningen fra 2011… Spørsmålet om underlag og dokumentasjon er et av temaene vi tar opp i vårt svar og som antakelig vil blir et tema i eventuell senere prosess."

Etter at denne eposten ble sendt til TU, har Stortinget fått svar fra Multiconsult. TU har bedt om innsyn i dette, men har fått avslag.

Her er kontroversene:

Stålkrøll: Støtte- og bærekonstruksjonene i står, som holder fasaden mens alt annet er revet, måtte omprosjekteres og forsterkes.
Stålkrøll: Støtte- og bærekonstruksjonene i står, som holder fasaden mens alt annet er revet, måtte omprosjekteres og forsterkes.
  • Det meste av korrespondanse som dreier seg om de påståtte rådgivningsfeilene fra Multiconsult er unntatt offentlighet. Hverken Stortinget eller Multiconsult ønsker å kommentere striden.
  • I et brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 17.11.16, skriver stortingspresident Olemic Thommessen at kostnadsøkningen i vesentlig grad skyldes grunn- og betongarbeider som ikke er beskrevet i entpreprisekontrakten, tilbakestilling av teknisk infrastruktur på Wessels plass og uforutsette forhold i grunnen. Videre skyldes økningen høyere kostnader for prosjekterte sikringstiltak, forlenget byggetid, økte prosjekteringskostnader og økte kostnader til byggherreadministrasjon.

Men postlistene gir likevel et inntrykk av hvor Stortinget mener det har gått galt.

Stålkonstruksjonen som stiver av fasaden under byggearbeidene er et stridstema. Det går frem at stålmengden måtte økes, det gir grunn til å tro at avstivningen opprinnelig var underdimensjonert. Endringene førte til forsinkelse, noe som utløste krav om erstatning fra Stortingets side.

For øvrig mener Stortinget det er feil eller mangler ved prosjekteringen av følgende områder:

  • Rivingsarbeider
  • Massehåndtering
  • Vaiersaging
  • Armering i vegg
  • Armering i gulv mot grunn
  • Manglende leveranser for plan U2
  • Feil ved krav til rystelser
  • Trikkeplater på Wessels plass
  • Sulfatresistent betong
  • Manglende arbeidsgrunnlag for kum, lokk og nøkkelboks
  • VA kulvert
  • Avstiving av karnapper på tak
  • Kvalitetssikring

Les flere nyheter om bygg og anlegg her.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå