KOMMENTAR: Nye sykehus i Norge

Større ansvar for egen helse vil bety færre sykehus


Illustrasjon av pasientrom på det nye sykehuset i Stavanger.
Illustrasjon av pasientrom på det nye sykehuset i Stavanger. (Illustrasjon: SUS)


Det bygges for tiden sykehus over hele landet, for til sammen rundt 80 milliarder kroner, viser Teknisk Ukeblads gjennomgang av prosjektene. Nye verktøy tas i bruk for å planlegge fremtidig fleksibilitet. I planleggingen går det med mye tid til å vurdere hvordan behandlingen av fremtidens pasienter vil foregå.

Tenk om hver og en av oss hadde brukt litt mer tid og ressurser på heller å planlegge egen helse 20 år frem i tid. Det ville redusert behovet for fremtidens sykehuskapasitet betraktelig.

En rekke kriterier endres

Å bygge for fremtiden er utfordrende. Når det gjelder sykehus tar det gjerne et par tiår fra planleggingen starter til sykehuset står klart. Først skal regionen krangle om hvor sykehuset skal ligge. Dernest skal pengene på plass.

Mens tiden går, endres en lang rekke av kriteriene som lå fast da beslutningen ble tatt. Nye behandlingsmetoder sørger for at sykdommer og lidelser forsvinner. Mens andre dukker opp. En overraskende pandemi for eksempel. I tillegg gjør nye livsstilssykdommer entré, for eksempel som følge av at fedmen øker i befolkningen.  

Målet er uansett at tiden vi bruker på sykehus skal være minimal. For et par tiår siden ble du gjerne liggende på sykehuset i dagevis dersom du hadde brukket et ben. I dag er du hjemme «før gipsen har størknet». For ikke å snakke om de som måtte gjennom store operasjoner, der brystkassen ble saget opp og spent i splitt.

Liggetiden er nærmest eliminert

Kikkhullsteknologi og andre nyvinninger har redusert mange store inngrep til bortimot rene rutineinngrep, der pasientens liggetid på sykehus nærmest er eliminert sammenlignet med tidligere. Slike endringer gjør at sykehus som ble prosjektert på 80-tallet, fyller helt andre oppgaver i dag enn den gang.

Slik vil det være i fremtiden også. Sykehusene som blir prosjektert i dag vil dekke et annet og endret behov når det står ferdig om noen år. Heldigvis synes det som om byggherrene rundt om i landet har tatt dette inn over seg.

Prosjektleder for det nye sykehuset i Stavanger, Kari Gro Johanson, sier det slik til TU: 

– Å planlegge teknologien for et bygg ti år før det skal stå ferdig, er en nesten umulig oppgave. Man er dømt til å tape. Siden jeg jeg startet opp i 2014, er det for eksempel utviklet flere forbedrede metoder for kreftbehandling som vi ønsker å innføre på det nye sykehuset.

Dersom nybygget ikke treffer behovet blir kostnaden ekstra høy

Løsningen er å gjøre så mange tilpasninger som mulig før byggingen settes ut i livet. Fleksibilitet til å gjøre fremtidige bygningsmessige endringer står høyt på listen av tiltak. Ny teknologi innen BIM (bygningsinformasjonsmodellering) og involvering fra dem som skal jobbe på sykehuset gjør forhåpentligvis sitt til at sykehuset i Stavanger treffer behovet relativt godt når det står ferdig.

Vi håper at det samme gjelder de mange andre sykehusene som for tiden bygges rundt om i landet. For sykehusprosjektene koster samfunnet dyrt. Både i bygging og drift. Dersom nybygget ikke treffer behovet blir kostnaden ekstra høy. Fordi endringer i ettertid er dyrt.

Les også

Nøkkelen: ansvar for egen helse

Den rimeligste metoden å redusere fremtidens sykehuskostnader på, vil være om vi nordmenn tar enda litt bedre vare på oss selv. Hva om hver og en av oss hadde et tiårig, bevisst perspektiv på egen helse? At vi la like mye vekt på vår fremtidige helse om ti år som det planleggerne gjør når de prosjekterer sykehus ti år frem?

Gitt eldrebølgen vi står overfor hadde det gjort mye om for eksempel alle over 40 satte seg noen mål om fremtidig helse. Forebyggende tiltak er både billigst og best. Både for livskvaliteten og som middel for å redusere byrden for samfunnet. At hver enkelt av oss tar mer ansvar for egen helse er selve nøkkelen til at ikke sykehusene blir overfylt. Det ville dramatisk ha redusert livsstilssykdommer som rammer hjerte, lunger, muskler og skjelett. Eller kols og diabetes og mye annet.

Et naivt forslag, vil mange tenke. Dessverre tror jeg de har rett. I Norge er vi vant til at det offentlige leverer det vi trenger av helsetjenester. Uansett hvordan vi velger å leve. Ansvaret plasseres på fellesskapet og i mindre grad hos den enkelte.

Til tross for alt det gode arbeidet som synes å bli gjort av nåtidens sykehusbyggere, er det derfor sannsynlig at også mange av de nye sykehusene vil møte kritikk på et par områder når de åpnes.

To klassikere i så måte er: «Sykehuset er for lite», og: «beliggenheten er feil».

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå