SUS

Universitetssykehuset i Stavanger: Fem ganger så stort som Munchmuseet – spekket med ny teknologi

Sykehus planlegges ofte ti år før de står ferdige. I Stavanger satser de på at roboter, pilotprosjekter og egenutviklede løsninger skal sørge for at de fortsatt er moderne når helseministeren kommer for å klippe snora i 2024.

Byggingen av nye  SUS.
Byggingen av nye SUS. (Foto: Mikal Haga skråstrek/Kruse Smith)

Sykehus planlegges ofte ti år før de står ferdige. I Stavanger satser de på at roboter, pilotprosjekter og egenutviklede løsninger skal sørge for at de fortsatt er moderne når helseministeren kommer for å klippe snora i 2024.

Hvis du tror at de skråstilte atriene er noe arkitekten har funnet på for at byggene skal se spennende ut, må du tro om igjen. Det er i det hele tatt lite ved Nye Stavanger Universitetssjukehus som ikke har en funksjonell begrunnelse, skjønt prosjektledelsen vitterlig er klar over betydningen av det visuelle også.

Pasienter som trives på sykehuset blir, paradoksalt nok, skrevet ut tidligere. De blir fortere friske, noe som ikke bare er bra for pasientene, det er også bra for sykehusøkonomien. 30 prosent av de vel 11 milliardene det nye sykehuset på Ullandhaug vil koste, skal finansieres gjennom lån fra Helse Vest og sykehuset selv. Resten finansieres gjennom et statlig lån.
Som andre bedrifter streber sykehus etter svarte tall på bunnlinjen. Derfor stilles det høye krav til effektivisering ved det nye storsykehuset i Stavanger, som ligger an til å bli et av de teknologisk mest innovative i Norge.

3D-studio reddet utsikten

En visuell tilpasning som er gjort for å imøtekomme pasientene på Nye SUS, som prosjektet kalles, er å senke vinduene på sengerommene. Etter at den tekniske prosjektgruppen hadde installert et 3D-studio i tidligfasen, som viste full størrelse av sengerommene, oppdaget de at man måtte reise seg opp i senga for å kunne se ut av vinduene.

Kari Gro Johanson. Foto: Sykehusbygg

– Det var jo dumt, for det kommer til å bli fin utsikt der oppe. Fra mange av rommene vil du kunne se ut mot Hafrsfjorden, sier Kari Gro Johanson, prosjektdirektør ved Nye SUS.

Ettersom pandemien hindret oss i å treffes på byggeplassen i Stavanger, ble vi nødt til å snakke med Johanson og andre nøkkelpersoner via videomøte og telefon. Fotografen har imidlertid vært utenfor byggegjerdene og forsøkt å komme så tett på begivenhetene som mulig.

Da fikk hun se at de allerede er ferdige med parkeringshuset, aulaen og helikopterlandingsplassen, som er dimensjonert til å kunne ta imot de nye, 23 meter lange ambulansehelikoptrene AW101. Grunn- og betongarbeidene er i ferd med å ferdigstilles, og heretter er det umulig å kjøre fra flyplassen på Sola til sentrum uten å legge merke til de nesten 39 meter høye heissjaktene som kneiser mot himmelen i det skrånende landskapet like ved universitetsområdet på Ullandhaug, i utkanten av byen.

Selvkjørende busser

Det var i november 2015 at styret i Helse Stavanger HF og deretter styret i Helse Vest RHF besluttet at det nye storsykehuset skulle legges til Ullandhaug, drøyt tre kilometer i droneavstand fra dagens sykehus på Våland. Det sto mellom tre tomter, og etter en omfattende høringsrunde falt valget på Ullandhaug, hvor man ville få mest sykehus for pengene. Droner til frakt av blodprøver og annet biologisk materiale mellom de to sykehusene, er faktisk én av de innovative løsningene prosjektledelsen i Stavanger har sett nærmere på.

Her gjenstår imidlertid mye planlegging, noe som også gjelder for planene om selvkjørende busser på den såkalte kollektivaksen, en hovedåre som går gjennom et torg midt på sykehusområdet og videre gjennom universitetsområdet mot sentrum. Nye SUS samarbeider med det lokale kollektivselskapet Kolumbus om dette, og bussene kommer til å gå ofte for å frakte besøkende og flest mulig av de rundt åtte tusen ansatte til og fra.

– Alt ligger til rette for å få det til. Det blir atskilte sykkelveier, og det er bare ambulansene som skal dele vei med bussene, sier Johanson.

Les også

Tomten holdt av i 50 år

Første byggetrinn av universitetssykehuset vil få et gulvareal på 125.000 kvadratmeter, tilsvarende nesten fem nye Munch-museer, seks nye Deichman-biblioteker eller tre nasjonalmuseer. Tomten, som ligger et steinkast fra Universitetet i Stavanger, besto stort sett av jomfruelige grøntarealer, og Helse Stavanger unngikk å havne i en bitter og tidkrevende lokaliseringskrangel, slik vi har sett andre steder. Tomten var avsatt til formålet helt siden midt på 60-tallet.

Prosjektet ble opprinnelig kalt SUS 2023, men ble omdøpt til Nye SUS da det ble klart at det ikke ville bli ferdig i 2023 likevel. Typisk, tenker du kanskje. Men denne forsinkelsen skyldtes verken vanskelige grunnforhold eller utfordringer som dukket opp etter byggestart, men at regjeringen endret lånebetingelser. Annuitetslån og lengre nedbetalingstid gjorde det mulig for Helse Stavanger å låne penger til ytterligere 20.000 kvadratmeter.

Dermed kan enda mer av behandlingstilbudet ved dagens sykehus på Våland overføres til Nye SUS, som blir hovedsykehus for 380.000 sør- og vestlendinger i 15 kommuner, ifølge befolkningsframskrivingene til SSB.

Oljekrise ga lavere tilflytting

At sykehus bygges for små, er en vanlig anklage. Ikke før er sykehuset åpnet, så er det noen fra innsiden som rapporterer om for få sengeplasser, og at syke må ligge på gangen.

Å beregne behandlingsbehovet ti år fram i tid, som det gjerne tar å bygge et stort sykehus, har vist seg å være en vanskelig øvelse. Men av og til er det like mye politikerne som prosjektledelsen som er skyld i feilene. Som da det ble vedtatt at Vestby skulle innlemmes i pasientgrunnlaget til Sykehuset i Østfold kort tid før det åpnet.

UIS SUS2023 Universitetssjukehuset i stavanger
Slik skal nye SUS se ut. Illustrasjon: Nordic Office of Architects

Prosjektledelsen i Stavanger fikk i 2016 hjelp av Sykehusbygg HF til å estimere innleggelsesbehovet fram til 2030, og de beregner 85 prosent belegg (mot 90 i Østfold). Befolkningsframskrivingene ble imidlertid foretatt før oljenedturen i 2015, og tilflyttingen til Stavanger-distriktet har siden vært lavere enn SSBs prognoser.

Derfor er ikke prosjektdirektør Kari Gro Johanson det minste bekymret for at det skal bli for få sengeplasser på Ullandhaug med det første.

– Tvert imot. Vi legger dessuten opp til stor grad av standardisering og fleksible senge- og poliklinikkrom, slik at vi kan øke og redusere kapasiteten etter behovet, sier hun.

Fleksible romløsninger

Selv om det blir enkeltrom som standard på sykehuset, skal bad kunne monteres og demonteres og vegger mellom sengerom enkelt kunne flyttes slik at rom kan utvides eller deles opp ved behov. Veggene i sykehuset er «dumme», det vil si uten tekniske føringer slik at en vegg kan fjernes uten at strøm og vann må kobles ut, og man slipper å stenge av hele avdelinger for ombygging.

Råbygget er tilrettelagt med gruber for montering av baderom flere steder enn der badene skal stå ved oppstart, med direktekontakt til vertikale, tekniske sjakter.

– Dermed kan vi flytte badene uten å måtte meisle opp gulvet, og vi kan slå sammen enkeltrom til flersengsrom eller behandlingsrom, forklarer Therese Sæland Øvernes, som leder prosjekteringen av Nye SUS.

Flatpakka bad

Samtidig var ønsket om fleksibilitet grunnen til at de vendte tommelen ned for prefabrikkerte baderomsmoduler, som flere andre sykehus har gått for – fordi de ikke er fleksible nok. Når de først er heist på plass, og himlingen er lukket, er det svært vanskelig å flytte eller fjerne dem.
Derfor la prosjektledelsen i Stavanger ut på jakt etter det de kaller flatpakka bad. Standardiserte byggesett som skrus sammen på stedet.

– Jeg sier som Ikea-gründer Ingvar Kamprad, det er lite som er mindre økonomisk enn å frakte rundt på luft, sier Johanson.

Et tysk firma vant den innovative baderomsentreprisen, og de har nå spesialkonstruert et byggesettbad for SUS. Når øvrig innredning er på plass, skal hvert enkeltrom få et bad med laminerte glassvegger. Konstruksjonene, som er litt mindre enn vanlige sykehusbad, settes rett på forhåndsmonterte «gulvkar» eller skinner på gulvene.

– Vi ville ikke ha for store bad, det øker faren for fall. På våre bad vil det aldri være langt til nærmeste støttehåndtak, sier Johanson.

Denne typen bad kalles Bergensbad og tilfredsstiller alle krav til universell utforming, forsikrer hun.

Les også

Papirløs pilot

En av de store fordelene med prefabrikasjon (prefab) er at håndverkerne bruker kortere tid på byggeplassen. Men det stiller desto høyere krav til prosjekteringen. Det må bestemmes i detalj når og i hvilken rekkefølge de ulike oppgavene skal utføres, og alle mål må stemme på en prikk. Det nytter ikke å «jukse det til» på byggeplassen. Tilsynelatende enkle feil kan få følgefeil som blir dyrere å utbedre desto senere de oppdages.

– Når man setter i gang på byggeplassen, begynner taksameteret virkelig å gå, bemerker Johanson.

Derfor er det en fordel å luke ut feil mens man fremdeles jobber med en digital tvilling av bygget, i en BIM (bygningsinformasjonsmodell). Nye SUS tar digitaliseringen på alvor, og sammen med rådgiverne i Nordic Cowi har de tatt mål av seg å være et fullstendig papirløst prosjekt. Prosjektledelsen besluttet tidlig at prosjektet skulle være heldigitalt.

Alle fag innlemmes i de digitale 3D-modellene, til og med kontraktene for de mer enn hundre delentreprisene foreligger utelukkende digitalt i styringsverktøyet Pims 365, som er levert av det lokale IT-selskapet Omega. Ifølge Johanson var det hos hennes tidligere arbeidsgiver, Statoil, at man startet med å bruke og utvikle verktøyet på 90-tallet. I de senere år er det utviklet til en ren skyløsning.

Dette vil følge sykehuset fra vugge til grav og inneholde alt fra byggeteknikk til kontraktsoppfølging og risikoanalyser.

– Dette er state of the art for prosjektoppfølging og gjennomføring ikke bare i Norge, men i verden, hevder Johansen.

Digitale 3D-modeller gjør også at konflikter mellom ulike fag lettere avdekkes på tegnestadiet. For eksempel om en kabelgate kolliderer med en ventilasjonskanal, eller at en utsparing i betongen ikke er stor nok til rørene den skal gi plass til.

Badene sto feil

Likevel er det alltid en fare for at detaljer overses på en skjerm, og i Stavanger har de laget fysiske modeller i tillegg. Den største og viktigste er den såkalte mockupen, som er satt opp i et næringsbygg på nabotomten. Den består av to fullstendig innredede pasientrom, et ordinært sengerom og et stort sengerom (18 og 24 kvadratmeter), med begge typer bad og gjesteseng. Videre to arbeidsstasjoner (skranke og skjermet kontor) og cirka 20 meter av en korridor, alt i full størrelse.

Ved å prøvetrille sengene inn og ut av rommene fant de ansatte i portørtjenesten blant annet ut at korridoren var passe bred, og at tofløyede dører var å foretrekke fremfor énfløyede.

– Vi fikk også gått gjennom farger og materialkvaliteter på en helt annen måte enn på en dataskjerm, sier Øvernes.

Fremfor alt fikk de sjekket om den digitale 3D-modellen inneholder alt entreprenørene trenger for å bygge det de skal. Det viste seg at dette ikke alltid var tilfellet. Blant annet kom det for en dag at badene var plassert fem centimeter feil i 3D-modellen.

– Det kunne blitt en kostbar og tidkrevende feil å rette opp senere, sier John Jakobsen, prosjektleder for tekniske fag ved Nye SUS, hvor det blir over 600 sengerom og bad.

Jakobsen forteller om flere små og store aha-opplevelser da mockupen ble oppført, som feilplasserte vedlikeholdsluker, for høy lydgjennomgang samt feil med gjestesenger, pasientskap, servanter og innfesting av badene. Det siste førte til at alle rørføringer i himlingen måtte flyttes 10–15 centimeter.

Jakobsen er ikke i tvil om at prisen for mockupen, som han anslår å ligge et sted mellom én og to millioner, er spart inn for lengst.

– Innen februar må vi sette to streker under svarene og gå i gang med bestillingene, sier Jakobsen.

Les også

Ringformede bygg

Fysiske modeller er også benyttet for å skape gode arbeidsmiljøer. I Nye SUS skal fagmiljøer som tidligere har jobbet hver for seg bak lukkede avdelingsdører, samles i «etasje-tun» med felles skranke og mål om tverrfaglig samarbeid.

At hjørnene til atriene ikke står på linje med byggets ytre hjørner, skyldes blant annet at det skal gi bedre sikt mellom avdelingene. I tillegg bidrar vinklingen til at mer naturlig lys slipper inn i korridorene fra utsiden.

– Den spesielle utformingen gjør også at blir lettere å orientere seg på sykehuset, mener Therese Øvernes.

For å forberede de ansatte på den store omstillingen de står overfor, har SUS-ledelsen valgt å involvere dem i planleggingen fra tidligfase til byggefase. I stedet for at et lite utvalg rådgivere og prosjektledere har klekket ut hva som er best for alle, har medarbeiderne fått være med på å bestemme hvordan den nye sykehushverdagen skal bli.

– De vet så inderlig godt hvordan ting kan gjøres bedre, sier Kari Jøssang, prosjektdirektør for organisasjonsutvikling på sykehuset.

Legobyggere i hvitt

Hun forteller om workshoper med legobygging, akrylfigurer, sengerom av pappesker og simuleringer på voksduk. I første runde av en slik seminarserie samlet de 70 medarbeidere i et eksternt møtelokale der ulike faggrupper av leger, sykepleiere, vernetjenesten og tillitsvalgte var representert.

Målet for en samling kunne for eksempel være å finne best mulig plassering av ulike kliniske fag i sengeområdet. Med pappbiter, saks og lim ble ulike modellforslag skapt av de som kjenner gode driftsmodeller best.

– Å bidra til at de ansatte føler eierskap til løsningene, er essensielt når vi gjør så store endringer som vi gjør nå, mener Kari Jøssang.

Kari Jøssang. Foto: Svein Lunde/SUS

Engasjementet vokste også da de ansatte fikk besøke mockupen og se hvordan pasientrommene vil bli. Mange ble positivt overrasket. «Oi, så god plass det blir!» og «se så fint det er med de store vinduene!» er reaksjoner Jøssang har lagt seg på minnet.
Mer informasjon, mindre løping

Holdningen til enerom, som blir enerådende på Ullandhaug, har også endret seg underveis. Der Jøssang innledningsvis merket stor skepsis, hører hun nå lite negativt om dette. Skepsisen skyldtes at det på Våland, hvor det er fire- og femmannsrom, angivelig har vært mer enn nok løping fra det ene rommet til det andre for helsearbeiderne. Hvordan vil ikke dette bli når hver pasient får eget rom? Løsningen går på hjul og kalles mobile arbeidsstasjoner. Nærmere bestemt et slags skrivebord på hjul med PC der pleierne kan føre opp alt som vedrører pasientene mens de er sammen inne på rommene.

– Istedenfor å legge lapper med blodprøvesvar i lomma, for så å føre dem inn i pasientjournalen på slutten av dagen, får de gjort seg ferdig mens de er inne hos pasienten, forklarer Jøssang.
Det innebærer også å bestille ny time til røntgen eller andre undersøkelser, og pasienten får beskjed om hva skal skje, og når det skal skje. En pasienttavle på hvert rom skal vise alt som er planlagt for den inneliggende, og blant annet hvem som til enhver tid er ansvarlig lege.

I tillegg har pandemien bidratt til økt forståelse for at enerom gjør det enklere å begrense smittespredning.

Øver på nye rutiner

Med løpende oppdatert, digital journal for hånd skal det bli lettere å ha en god dialog mellom pasient og behandler.

– Jeg har selv ligget på sykehus, og det er ikke alltid lett å forstå hva en venter på, eller hva som skal til for å bli skrevet ut, sier Kari Jøssang.

Enkeltrom gir også mulighet for å foreta flere behandlinger og undersøkelser uten å flytte pasienten til et annet rom. En undersøkelse som krever avkledning, for eksempel. Eller å stille spørsmål som krever konfidensialitet.

I planene for Nye SUS ligger også at sykepleierne skal avlegge pasientene et besøk én gang i timen. Dette er en av de nye rutinene de allerede har begynt å øve inn på Våland, og de har allerede sett at pasientene trekker mindre i snora enn tidligere.

– Når de vet at det kommer en pleier om så og så mange minutter, er det færre som drar i snora for å be om vann eller andre småting, forteller Jøssang.

Modell av en av de nye operasjonssalene ved SUS. Illustrasjon: HT Nordic

Automatiserte sengeskift

Nye SUS er også først ute her i landet med robotiserte logistikkløsninger for sengeskift og vareflyt. I stedet for en storsal med senger i underetasjen, som er det vanlige, er det bygd opptil 38,5 meter høye sjakter med automatiserte sengeheiser i hvert pasientbygg. Det gir store arealbesparelser, og det vil sannsynligvis gi utslag på skobudsjettet. Det er nemlig regnet ut at portørene på store sykehus tilbakelegger to mil hver dag – bare på å flytte senger.

Med de nye, danske sengeheisene fra Effimat holder det å trille sengene til en luke i samme etasje, så ordner maskinen resten. Til og med sengevasken utføres av roboter, som er på størrelse med bilvaskemaskiner og plassert i en kulvert i kjelleren.

Det moderne sykehuset får naturligvis rørpost for intern frakt av blodprøver og annet biomedisinsk materiale, som skal knyttes til en analysehall, hvor også prøver fra distriktets legekontorer kommer inn.

Roboter på forsyningslageret

Mer oppsikt vekker nok likevel varelagerrobotene, som også er levert av Effimat. De seks tårnene blir plukklager for sengepasientene og behandlingsavdelingen, og hvert tårn vil ha plass til rundt 1000 kasser, hver med inntil 16 seksjoner.

Stian Henriksen, prosjektleder for logistikken på Nye SUS, legger ikke skjul på at det har vært tidkrevende å sortere de i alt 50.000 forskjellige artiklene som trengs i et sykehus, og som får plass i en eske på 40 ganger 60 centimeter. I tillegg må systemet settes opp slik at det blir mest mulig intuitivt for dem som skal bruke det.

– Vi holder på å konfigurere robotene nå. Oppsettet tilpasses forbruksmønsteret på de ulike klinikkene, og det planlegges for en viss redundans, slik at man kan gå til en annen heis hvis det er tomt for det man trenger i den nærmeste, sier Henriksen.

To kulverter er allerede på plass i bakken under sykehuset. Den ene er forbeholdt tekniske føringer, den andre skal blant annet inneholde en felles vareterminal, hvor robotiserte, autonome traller med teleskopheis og rullebånd henter og leverer varer til heisene helt uten menneskelig hjelp.   

Hva er moderne i 2024?

Automatiseringen innebærer imidlertid ikke at dagens ansatte må se seg om etter en ny arbeidsgiver, ifølge prosjektledelsen. I stedet skal effektiviseringen bidra til at klinisk personell kan konsentrere seg om pasientnære oppgaver, og driftspersonell vil tre inn i nye støttefunksjoner. Omskoleringen er allerede i gang.

– Vi er ikke de eneste som innfører ny sykehusteknologi. Gevinsten er færre feil og forsinkelser, og at helsepersonell får mer tid til å være sammen med pasientene, oppsummerer Stian Henriksen.

Logistikksjefen har mye godt å si om Sykehusbygg HF. Den statlige institusjonen, som bistår alle som bygger sykehus for over 500 millioner, har bistått med råd, og flere av de sentrale personene i prosjektet er ansatt i Sykehusbygg HF.

Det er svært god dialog mellom prosjektledelsen og andre, store sykehusprosjekt, for eksempel i Helse Sør-Øst og i Helse Bergen, understreker Kari Gro Johanson. Utveksling av erfaringer, gode ideer og råd utveksles på tvers av foretakene.

– Å dele teknologiske løsninger med andre sykehus gjør at disse løsningene etter hvert vil bli billigere og aktuelle for mindre sykehus også, tror Stian Henriksen.

– Å bygge sykehus av denne størrelsen er ikke hverdagskost for noen uansett hvor i landet man holder til. Å dele erfaringer er en forutsetning for å få det til på en god måte, mener Therese Sæland Øvernes.

– Å planlegge teknologien for et bygg ti år før det skal stå ferdig, er nesten en umulig oppgave. Man er dømt til å tape. Siden jeg startet opp i 2014, er det for eksempel utviklet flere forbedrede metoder for kreftbehandling som vi ønsker å innføre på det nye sykehuset, sier Kari Gro Johanson.

Denne artikkelen ble først publisert i magasinutgaven av Teknisk Ukeblad.

Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå