NTNU-rektor Gunnar Bovim og Statoils forskningsdirektør Lars Høier har signert en avtale som sikrer Trondheims-universitetet 310 millioner til oljeforskning de neste 10 årene.
– Dette er en anerkjennelse av fagmiljøene ved NTNU. Vi ser fram til fortsatt innovasjon og relevant forskning med høy kvalitet og utdanning av studenter på høyt nivå også i årene som kommer, sier Høier.
Les også: Norge sakker akterut på oljeforskning
Forlenger og utvider
Den første avtalen er en forlengelse av den såkalte Akademia-avtalen og er verdt 60 millioner kroner.
Avtalen går over de neste fem årene og skal i hovedsak ta for seg petroleumsteknologi og marin teknikk.
Rent konkret skal forskere se på hvordan man kan øke utvinningsgraden fra gass- og oljebrønner på Haltenbanken. En del av pengene går også til Nornelandsbyen, et prosjekt der målet er å øke utvinningsgraden fra olje- og gassfeltet Norne.
VR-landsbyen, et prosjekt for virtuell virkelighet, får også støtte til å visualisere store datamengder innen seismikk og reservoar.
Les også: Mener dette kan revolusjonere subseabransjen
Flere stillinger
Akademia-avtalen sikrer finansiering av 17 professor II-stillinger og to fulltids forskningsprofessorater.
Den gir også plass til seks doktorgradsstipender og finansierer geologisk feltkurs og ekskursjoner for studenter innenfor petroleum og marin virksomhet.
Les også: Innen 2030 vil en av fire høyt utdannede i verden komme fra India
Store penger
Den andre avtalen er en rammeavtale på fire år med muligheter for å utvide opp til åtte år.
Disse pengene skal gå til oppdragsforskning innen et vidt spekter og kan bli verdt 250 millioner kroner de neste åtte årene.
– NTNU er veldig glad for denne avtalen, og at Statoil fortsatt vil være en partner for NTNU både på utdanning og forskning. Avtalen gjør oss i stand til å tenke langsiktig, også innenfor nye fagområder som er strategisk viktig for oss, sier rektor Bovim.
Les også:
Disse teknologilederne styrer de største budsjettene
.png){kind=logo}
Flyttet brønn én kilometer, fikk et helt oljefelts produksjon tilbake
Over 40 år etter første funn skal det produseres på Martin Linge
