NY LØSNING: Slik ser de 20 studentene for seg subsea oljeutvinning på 2500 meters dyp. 200 meter under vannoverflaten ligger en oljetank, på 1000 meter en strekkstagsplattformen som skal separere olje fra gass og vann, på havbunnen ligger det elektriske systemet og en multifasepumpe som skal kjøres baklengs slik at den fungerer som en turbin. Illustrasjon: DNV (Bilde: DNV)
STOR GJENG: De 20 studentene som har vært med på prosjektet kommer fra Norge, Sverige, Canada, USA og Iran og spesialiserer seg i alt fra fysikk til økonomi. (Bilde: Peder Qvale)
FORNØYDE: Jarle Kramer (24) (t.v.) og Eivind Bækkedal (23) studerer marin teknikk på fjerde året på NTNU og kan nå puste ut etter syv ukers jobbing med sommerprosjektet til DNV. – I dag gjør man alt enten over vann eller på havbunnen. Vi har prøvd å tenke annerledes og sette inn ting der de hører hjemme. Det fins en riktig dybde for hver oppgave, sier Kramer. (Bilde: Peder Qvale)
MANGE INTERESSERTE: De 20 studentene som har vært med på sommerprosjektet presenterte ideen sin på Det Norske Veritas’ (DNV) hovedkontor på Høvik like utenfor Oslo for DNV-ansatte, flere representanter fra oljeindustrien, venner og familie. (Bilde: Peder Qvale)

NY SUBSEATEKNOLOGI

Mener dette kan revolusjonere subseabransjen

20 studenter har brukt syv sommeruker på nytt subsea-konsept.

HØVIK: Studentene, som kommer fra Norge, Sverige, Canada, USA og Iran og spesialiserer seg i alt fra fysikk til økonomi, mener de har kommet opp med et konsept som kan revolusjonere subsea oljeutvinning.

Ideen ble presentert på Det Norske Veritas’ (DNV) hovedkontor på Høvik like utenfor Oslo for DNV-ansatte, flere representanter fra oljeindustrien, venner og familie.

Studentene har vært ansatt som en del av DNVs sommerprogram for masterstudenter.

Les også: – Subsea er det nye rommet

Forskjellig dybde

Teamet har tatt utgangspunkt i at installasjonen skal plasseres i Mexicogulfen på dyp helt ned til 2500 meter og bestå av fire elementer.

På havbunnen vil de plassere det elektriske systemet som skal ta imot strøm fra land og en multifasepumpe som skal kjøres baklengs slik at den fungerer som en turbin.

Litt lenger opp, nærmere bestemt på 1000 meters dyp, vil de plassere en strekkstagplattform. I dag brukes disse flytende plattformene over vann og forankret til bunnen med kraftige stålstag.

Ideen er at plattformen skal separere ut oljen og sende gassen og vannet tilbake i reservoaret.

Den skal ha en egen robotarm som kan bevege seg rundt til alle elementene for å gjøre vedlikehold, samt en tilknyttet ROV som kan gjøre vedlikehold på plattformen, installasjonene på havbunnen og på oljetanken lenger oppe.

Les også: Havbunnsfabrikken blir klar før 2020

Koblet sammen

På 200 meters dyp vil de plassere en oljetank der råoljen som tas opp fra havbunnen kan lagres og hentes av tankskip.

Poenget med å plassere tanken her er at det er dypt nok til å unngå værproblemer og grunt nok til å gjøre vedlikehold.

Både tanken og plattformen er koblet sammen med elementene på havbunnen ved hjelp av risere (stigerør).

Mye nytt

Fellesnevneren er at alle elementene består av teknologi som brukes i dag. Forskjellen er at teamet vil bruke det meste på nye måter.

Blant annet har ikke en strekkstagsplattform blitt plassert under vann før, ei heller er det vanlig å plassere de forskjellige elementene så langt fra hverandre.

Les også: Slik kan de utvinne olje under isen i Arktis

Tenker utenfor boksen

– I dag gjør man alt enten over vann eller på havbunnen. Vi har prøvd å tenke annerledes og sette inn ting der de hører hjemme. Det fins en riktig dybde for hver oppgave, sier Jarle Kramer (24), en av studentene som har vært med på prosjektet.

– Vi vil bruke teknologier som finnes i dag, ikke lage noe nytt som må kvalifiseres helt på nytt. Hvis plattformen hadde blitt plassert på havbunnen, for eksempel, ville den trengt helt andre modifikasjoner for å separere oljen på grunn av det høye trykket. Det er ikke slik at alt må være på bunnen av havet eller over vannet, sier Eivind Bækkedal (23), en av de andre deltakerne i prosjektet.

UVANLIG: Studentende foreslår blant annet å plassere en strekkstagsplattform på 1000 meters dyp, som blant annet skal ha en ROV, en AUV og en robotarm som kan gjøre vedlikehold. DNV

Går i null etter ni år

Studentene har også gjort en finansiell analyse av prosjektet. De beregner at totalkostnaden for hele livsløpet til installasjonen, som for øvrig bærer navnet SPSO Cobia, vil bli rundt 44 milliarder kroner.

Vedlikeholdskostnadene vil ligge på 750 millioner kroner i året.

Med en oljepris på 80 dollar fatet vil den gå i null etter omtrent ni år med operasjoner.

– Det er en del usikkerhet rundt en del ting med dette prosjektet, men faktum er at subsea-prosessering er fremtiden. Dette kan veldig gjerne være en del av det, sier NTNU-student Kramer.

Les også: Årets ingeniørbragd er klar for havbunnen

Gode ideer

Kristian Petersen fra Aker Solutions var en av representantene fra industrien som var til stede under presentasjonen. Han var imponert, selv om han mener det er enkelte ting som krever mer planlegging.

– Jeg vil tro dette konseptet kan fungere. De utfordrer eksisterende tankegang her, og jeg er imponert over at de har klart å gjøre dette arbeidet på bare syv uker. En av fordelene er at de viser til referanseprosjekter og ting som allerede har blitt gjort, sier han.

– Jeg tenker at det blant annet er utfordringer med plattformen på 1000 meters dybde. Men, i det store og det hele er det inspirerende å se innovasjon som dette, sier Petersen.

Les også: Her er årets oljekvinne

IMPONERT: – Jeg sitter igjen med en følelse av at dette prosjektet kan la seg gjøre. Jeg er virkelig imponert, sier administrerende direktør Henrik Madsen i DNV. Peder Qvale

Imponert

Sommerprosjektet til DNV ble første gang startet opp i 2008 og har siden den gang fulgt modellen som går ut på at en gruppe studenter skal løse et aktuelt problem i løpet av en sommer.

Administrerende direktør Henrik Madsen har sett hver presentasjon siden den gang, men var spesielt imponert denne gangen.

– Jeg sitter igjen med en følelse deler av dette er interessant og kan la seg gjøre. Dette var en kompleks oppgave som krevde en kompleks løsning, men de har tenkt på alle stegene og kommet med mange små nye ideer, sier han.

– Grunnen til at vi valgte å se på subsea i år er at temaet er veldig hett. Det er mange som vil hevde seg på store dyp, og subsea er område vi kommer jobbe mye med i årene framover, sier han.

Les også: – Subseamarkedet skal dobles innen 2020