Statoil har bestemt seg for å installere en gigantisk konstruksjon på havbunnen for å få ut mer gass og kondensat fra Mikkel og Midgard på Åsgard-feltet. Undervannskompressoren som skal brukes på Åsgard, blir nesten like stor som en fotballbane.
– Dette er vanvittig spennende. Jeg er utrolig stolt over Statoil og partnerne som har tatt en så djerv beslutning, sier Margareth Øvrum, direktør for teknologi, prosjekter og boring i Statoil. Hun sier at prosjektet representerer et teknologisprang som kan sammenlignes med å gjøre flyteknologi til romfartsteknologi.
Statoils valg: Statoils valg: Undervanns gasskompresjon på Åsgard
Lønnsomt prosjekt
Ifølge Statoil vil undervannskompresjon øke utvinningen på Åsgard med 278 millioner fat oljekvivalenter. Prosjektet koster i underkant av 15 milliarder kroner.
– Det er lønnsomt med en oljepris over 40 dollar fatet, så det er ingen tvil om at det er et godt prosjekt. Men det er banebrytende teknologi som ingen andre har prøvd før. Derfor var det modig av selskapet å satse på undervannskompresjon.
Øvrum sier dagens beslutning er et stort skritt videre for undervannsteknologien.
– Jeg har sagt at jeg ikke vil pensjonere meg før vi har på plass en komplett undervannsfabrikk med separasjon og kompresjon på havbunnen.
Bevisst satsing
Hun sier det ikke er tilfeldig at det er Statoil som er først ute med undervannskompresjon.
– Statoil er anerkjent for vår satsing på ny teknologi, og vi boret verdens første undervannsbrønn på Gullfaks allerede på 80-tallet. Vår visjon er å gå lengre ut, dypere og kaldere. Da må vi ligge i front.
– Det er alltid utfordringer knyttet til teknologiutvikling, men vi har krysset teknologigrenser tidligere, og vi er trygge på at vi skal klare å gjøre det igjen på Åsgard sammen med våre partnere, sier hun.
Når trykket i reservoarene synker, blir strømningene ustabile og drivkraften for svak til å transportere gassen. Tidligere har man installert kompressorer på installasjonene over vann.
– Det er et kvantesprang når vi nå går ned i dypet med kompressorteknologi. Vi må teste og kvalifisere ny teknologi parallelt med prosjektløpet, sier Øvrum.
Nytt teknologiskritt på Gullfaks
Enorm innretning
Det er en svært stor struktur Statoil skal plassere på havbunnen. Bunnrammen blir 70 meter lang, 40 meter bred og 20 meter høy.
– Det er mye utstyr som skal inn i strukturen. Blant annet skal det være kompressorer, pumper, væskeutskiller og kjøler. Og det er to såkalte tog som skal settes ned på havbunnen på Åsgard-feltet for å holde et høyt trykk, forklarer Øvrum.
Jo nærmere brønnen man foretar kompresjon, desto høyere blir effektiviteten og produksjonsratene. Ved å utføre kompresjon på havbunnen får Statoil gevinster i form av bedre energieffektivitet og lavere kostnader sammenliknet med å utføre kompresjon på plattform.
Aker Solutions: Kritisk teknologi snart i mål
Mange års utvikling
Ifølge Øvrum ligger det mange års utviklingsarbeid til grunn for Statoils valg av gasskompresjon på havbunnen for Åsgard.
– Vi begynte allerede i 2008 med å teste teknologien ved K-lab på Kårstø. Nå klargjøres K-lab for å teste en fullskalamodell under vann, der vi også skal simulere kraftforsyningssystemet fra Åsgard A til kompressorene på havbunnen.
Hun understreker at teknologien skal utvikles videre.
– Vi har prosjekter for havbunns gasskompresjon både på Gullfaks der konseptvalget ble tatt i vår, og sammen med Shell på Ormen Lange. På Ormen Lange-feltet vil det være ytterligere utfordringer på grunn av det store kraftbehovet, store avstander og vanndybden, sier hun.
