TOMT: I slutten av 2014 ville gasstrykket fra Mikkel og Midgard blitt for lavt til at produksjonen på Åsgard B kunne opprettholdes. Verdens første subsea kompresjon sikrer videre drift. (Bilde: Øyvind Hagen/StatoiHydro)

Statoils valg: Undervanns gasskompresjon på Åsgard

  • Olje og gass

Slik virker gasskompresjon

  • Kompresjon av gass ved installasjoner på havbunnen vil bidra til å få mer gass ut av reservoaret.
  • Kompresjonsprosessen er nødvendig for å øke trykket før gassen kan sendes inn i rørledningen til Åsgard B.
  • Kompresjonsenheten består av gasskjøler, væskeutskiller og kompressor.
  • Kompressoren får tilført strøm fra Åsgard A. Gassen føres inn i kompressoren ved lavt trykk og vil gradvis komprimeres gjennom kompressoren og strømmer ut med betydelig høyere trykk.
  • Ved å installere kompressor mellom reservoaret og mottakende plattform vil trykket bli lavere der gassen kommer inn til kompressoren, og det vil resultere i større produksjon fra feltet siden trykkforskjellen mellom reservoar og mottaksinstallasjonen på havbunnen blir større. Gjennom kompresjonsprosessen får gassen nok trykk til transporten videre til plattformen.


Bergen: Olje og gassfeltet Åsgard blir det første feltet som får undervannskompresjon for å sikre at gassproduksjonen opprettholdes. Det sikrer at Statoil kan hente ut mer gass fra feltene Midgard og Mikkel. Kompressorstasjonen skal stå på mer enn 200 meters havdyp.

– Jeg har gledet meg lenge til denne dagen. Jeg føler at jeg er en mor for dette prosjektet. Jeg er umåtelig stolt over at Statoil og partnere har tatt dette valget, sier konserndirektør for Teknologi og Forskning, Margareth Øvrum.





220 millioner fat ekstra

– Dette er et stort steg for industrien. Undervannskompresjon er etterlengtet fordi det kan øke utvinningsgradene for undervannsfelt i betydelig grad. For Midgard går utvinningsgraden opp fra 69,3 til 85,9, mens den for Mikkel øker fra 60,1 til 68,6 prosent. Til sammen utgjør dette 2 milliarder Sm3 gass og 22 millioner fat kondensat, eller 220 milioner fat oljeekvivalenter.





Først igjen

Valget av undervannskompresjon setter Statoil helt i front i undervannsteknologi.

Når kompressoranlegget kommer i drift i 2014, er dette det første anlegget som kommer i kommersiell drift. Hittil har det kun vært gjennomført tester. Blant annet har Statoil testet en MAN-kompressor på 8 MW i mer enn 3000 timer på K-Lab på Kårstø.

– Denne har vært testet med gass fra Åsgard, og under mange forskjellige betingelser, både med væsker og annet som kan oppstå under drift. Denne er meget robust, sier Øvrum.

3000 TIMER: MAN-kompressoren er teste i 3000 timer ved K-lab. Her med testleder for kompressoren Rolf Herfjord. Anders J. Steensen

Rimeligere

Årsaken til valget er at en undervannskompressorløsning er rimeligere enn alternativet som er å bygge en ny plattform. Ikke minst i driftsfasen er dette betydelig rimeligere.

– Gassen fra Milkkel og Midgard er ganske tørr, slik at selve væskeutskilleren og væskebehandlingen på havbunnen er relativt enkel. Selve kompressoren består av en væskeutskiller, en kompressor og en pumpe, forteller prosjektleder Bjørn Kåre Viken.





To kompressorer

Det skal monteres to kompressorer, hver på 10 MW i en bunnramme på havbunnen ca. 50 kilometer fra Åsgard A og B.

– Fordelen med denne løsningen er at vi kommer nærme brønnhodene og dermed er i stand til å hente ut flere ressurser enn dersom vi hadde valgt en plattformløsning. Undervannsløsningen er dessuten miljøvennlig, sier Viken.

Statoil regner med at anbudsinnbydelsen går ut raskt. Selve tildelingen av EPC-kontrakten for bunnrammen vil plasseres i løpet av første kvartal 2011, mens hele investeringsbeslutningen vil tas ved påsketider. Det er de tradisjonelle norske leverandørene av undervannsutrustning som kommer til å bli forespurt for levering av denne undervannsinstallasjonen.





Ekstra Åsgård-kontrakt

Det vil også komme ut en ordre på modifikasjoner på Åsgard A som en egen EPC-kontrakt samtidig. Åsgard A skal bygges om for å kunne forsyne kompressorene med kraft, samt ha frekvensstyringen av elektromotorene.

– Utfordringen er hvor høy spenning vi kan overføre gjennom turruten (dreieskiven) på Åsgard A. Vi må først tranformere spenningen ned for å gå gjennom denne for deretter å transformere den opp igjen for å kunne forsyne de elektriske motorene på kompressorene med kraft, forteller Viken.

Det er ikke behov for ekstra gassturbiner på Åsgard A for å forsyne kompressorstasjonen på havbunnen.





Flere i løypa

Prosjektet Åsgard undervannskompresjon har pågått over lang tid parallelt med utviklingen av tilsvarende teknologi for Ormen Lange og Gullfaks 2030-prosjektet.

– Jeg gir meg ikke før jeg har fått et komplett produksjonsanlegg med separasjon og kompresjon på havbunnen. Det skal jeg ha gjennomført før jeg går av med pensjon, sier Margareth Øvrum.