Hun kom med det siste flyet fra København 12. mars i fjor. Etter seks uker hjemme i Oslo slo det henne: Så lenge hadde ikke Hilde Tonne vært på ett sted de siste 20 årene.
Når Statnetts nye konsernsjef skal fortelle om livet sitt, er hun innom tre kontinenter før intervjuet er skikkelig i gang. Hun er vant til 150-200 reisedøgn i året som konserndirektør i Rambøll. Nå er hun i Oslo, i en statlig jobb som forgjengeren hadde i over 12 år. Vil den som er vant til å reise verden rundt, bli rastløs?
– Man blir ikke rastløs som konsernsjef i Statnett. Jeg har holdt på i to uker og sovner på sofaen hver kveld.
Tonne startet jobben med å ha samtaler med over 40 personer for å lære Statnett å kjenne. Hun beskriver førsteinntrykket som utrolig godt, og har møtt kompetente folk som er stolte over fagene sine. Hun er også fornøyd med at Statnett har klart å trekke til seg mange yngre folk, noe «ikke alle store konsern klarer», ifølge Tonne.
– Vindkraft kan bli vår neste Alta-debatt
Matematikk og øl-salg i Trondheim
Selv hadde hun staket ut en annen retning da hun var ung. Etter et år som utvekslingselev i Oregon, siktet hun seg inn mot Trondheim og NTH.
– Da jeg begynte å studere i 1985 var petroleumsteknologi, eller Berg A som det het, noe av det hippeste hippe. Alle skulle inn i oljen, og det var veldig vanskelig å komme inn. Men det gjorde ikke noe, for jeg hadde arkitekt som andrevalg, og det var det jeg egentlig hadde lyst til.
Men den selverklærte mattenerden kom inn på førstevalget.
– Jeg var ikke så interessent i de praktiske fagene, jeg var mer matematisk orientert. Jeg valgte bort boring og fokuserte på strømning i porøst media, transmissibilitetsligninger og reservoarteknologi.
I tillegg tok hun fag på industriell økonomi og deltok på Uka.
– Først satt jeg i salgsstyret i Uka, faktisk sammen med Gunnar Løvås som nå er konserndirektør her i Statnett. Vi solgte til sammen 30.000 halvlitere med øl. Jeg møter igjen mange i Statnett som jeg var i Trondheim sammen med.
Tungolje og kjernekraft
Oljebonanzaen gjorde det lett å få jobb. Noe var likevel gjevere enn resten, og Phillips Petroleums gode stipender hang høyt. De inkluderte diplomoppgave i Stavanger og fast jobb etterpå. Hilde Tonne var blant de heldige. Hun takket nei.
– Jeg tenkte meg veldig godt om. Til slutt ringte HR-avdelingen for å be om et svar. De prøvde å friste med at «hvis man begynner hos oss, blir man livet ut». Da fikk jeg hetta.
Hilde Tonne ville heller til kontinentet. Til nye studentmiljø, store byer og trange jazzklubber. Hun fikk stipend fra et tysk oljeselskap og flyttet til Aachen på grensen til Nederland og Belgia.
Der skrev hun diplomoppgave om utvinning av tungolje ved hjelp av kjernekraft-produsert damp i et kinesisk tungoljefelt. Hun lagde reservoarmodeller og simulerte hvordan man kunne øke strømningen.
– Jeg simulerte med en numerisk modell som jeg kjørte på en svær Cray supercomputer; det største som fantes innen datakraft. Den var en sofalignende sak man kunne sitte på, og befant seg ved et kjernekraftforskningsanlegg utenfor Aachen. Man måtte vente i mange dager på å få resultatene. I datakraft var den på størrelse med en iPad 2.
Kombinasjonen kjernekraft og tungolje fikk ikke noe stort gjennombrudd. Men flere tar nå til orde for at kjernekraft bør inn i en utslippsfri energimiks. Hva mener Statnett-sjefen?
– Jeg mener det er veldig dyrt … Jeg tror ikke nødvendigvis det er fremtiden. Kanskje kan det være bra for noen land å ha det i bunnen av sin energimiks. Men flere nye energiformer vil gå forbi både i kostnadsnivå og omfang, sier hun.
Statnett-sjefen vil ha 30-årsplan for omstilling av Norge: – Politikerne kan lære av Hardanger-striden
Gikk fra olje til grønt
Tonne angrer ikke på veivalget, selv om hun fortsatt kaster lange blikk etter vakre bygninger og er hobby-arkitekt så ofte hun kan. Likevel er ikke petroleumsfag det hun vil anbefale unge i dag.
– Jeg vil vel heller anbefalt Energi og miljø eller noe annet som går i den retningen verden går i. Den går i retning grønt skifte, digitalisering og nye forretningsområder. Verden trenger også kombinasjoner av teknologi og forretning. Min ene datter går på bioteknologi og det andre studerer medisin. Begge er viktige områder for fremtiden.
Hun skynder seg å presisere at vi står på skuldrene av teknologikompetanse og innovasjon fra oljebransjen, som nå tas i bruk på nye måter. Tonne var selv forskningsdirektør innen olje og gass i Hydro. I 2003 argumenterte hun i Teknisk Ukeblad for gasskraft til Grenland.
Hun har tatt mange av de samme slalåmportene som Norge som nasjon har vært gjennom
Jon Fredrik Baksaas, styreleder
– Hilde har fulgt Norges utvikling, fra olje og gass til å tenke mye grønnere. Hun har tatt mange av de samme slalåmportene som Norge som nasjon har vært gjennom, sier Jon Fredrik Baksaas til TU.
Han er styreleder i Statnett og valgte Hilde Tonne fra en liste med mange gode søkere. På listen er hele fire navn fra Tonnes ledergruppe i Statnett, inkludert den nevnte Gunnar Løvås fra Uka i Trondheim.
– Det synes jeg er helt ok. Og jeg er glad for at de gjorde det. Det viser at konsernledelsen ønsker å ta ledelsen i Statnett og gjøre noe med selskapet. Det er også mitt inntrykk av det teamet jeg leder. De ønsker å få til den endringen som skal til, og de ønsker å ta ansvar. Derfor søkte de på jobben. Det er positivt, og jeg har ikke inntrykk av at de plages av det i det hele tatt.
Tøff ryddejobb i Telenor
Dette er andre gang Baksaas ansetter Tonne. Første gang var i 2007. Da var han Telenor-sjef og ansatte Tonne som direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar. Der havnet hun i en tropisk syklon med episenter i Bangladesh: Telenor var allerede i konflikt med Nobelprisvinner Muhammad Yunus, som anklaget Telenor for å «suge penger ut av Bangladesh». Så, i 2008, kom en dokumentar som avslørte barnearbeid og arbeidsulykker hos Telenors underleverandører.
Det var Hilde Tonnes jobb å møte kritikken. Hun har i et tidligere intervju sagt at skandalen kom «rett i fleisen på meg og hele selskapet», og at Telenor var umodne på å håndtere en internasjonal leverandørkjede.
Etter tre år med opprydding, var omdømmet bedret. Tonne gikk videre til nye utfordringer: Først som nestleder for Telenor Asia med arbeidssted Bangkok. Etter to år ble hun kalt tilbake til konsernledelsen Norge, før hun flyttet til Danmark for å lede arbeidet med et nytt teleselskap eid av Telenor og Telia. Baksaas beskriver det som en «vrien oppgave». Til slutt ble prosjektet stanset av EU-kommisjonen av konkurransehensyn.
Statnett-sjefen frykter at folk vil koble seg av nettet
Fortsatt kontakt med Telenor-kolleger
Da Jon Fredrik Baksaas trakk seg som Telenor-sjef i 2015, ble Hilde Tonne pekt på som en kandidat til å ta over. Andre kandidater var Berit Svendsen og Kristin Skogen Lund, som også satt i konsernledelsen. Valget falt i stedet på Sigve Brekke, som fortsatt leder Telenor. VG avslørte at ingen av de tre kvinnene ble innkalt til siste intervjurunde.
– Hadde du lyst?
– Ja, altså, på den tiden så jeg ikke meg selv som kandidat. Jeg gikk ikke rundt og tenkte at jeg gjerne skulle blitt sjef i Telenor, jeg hadde mer enn nok med den svære jobben jeg hadde. Men jeg vet jo at det ble spekulert i av noen, både internt og eksternt.
Jeg gikk ikke rundt og tenkte at jeg gjerne skulle blitt sjef i Telenor
– Var Telenor en gutteklubb?
– Flere internasjonale selskaper hadde en tøff mannskultur i ledelsen, det hadde også Telenor en periode. Men jeg satt i konsernledelsen med Berit Svendsen og Kristin Skogen Lund, og vi var ikke noen ja-damer. Vi var ikke kvotert inn, og det ble ikke rolig i rommet når vi kom. Min daværende sjef sa at «det er mulig det er en liten matchokultur her, men det er jaggu du også».
Tonne, Svendsen og Lund er fortsatt gode venner. De har også holdt kontakten med Baksaas og flere andre tidligere Telenor-kolleger.
– Har du fortsatt kontakt med Sigve Brekke?
– Ja, ikke privat, men jeg kan godt sende en SMS til Sigve Brekke. Og da får jeg svar med én gang.
Et enklere liv som mann
Hilde Tonne gikk fra Telenor i 2016. Hun ble med på å starte Digital Norway, før turen igjen gikk til København. Denne gang som konserndirektør for innovasjon i Rambøll Group.
Hun har berømmet danskene for å være frempå og gripe muligheter fortere enn oss her hjemme. Men én ting er hun lite imponert over:
– Danskene er sist i løypa når det gjelder Metoo. De kom nå, de! Mange av dem tror det er fordi de er så liberale. En herremann i det danske næringslivet sa det til meg. Da svarte jeg at «dette er grunnen til at dere kommer tre år for sent. Dere tror vi damer liker dette».
Du slipper å forklare folk at du har hjerne
Hilde Tonne har markert seg innen likestilling, og stilte blant annet opp i debattprogrammet Einig på NRK. Der sa hun at staten må være mer aktiv som eier for å sikre likestilling. Hun sa seg også enig i påstanden «Jeg hadde hatt et enklere liv hvis jeg hadde vært født mann».
– Jeg begynte i norsk næringsliv i 1991 og var annerledes fra dag én. Bevisførselen blir liggende på minoriteten. De er klart at det er lettere å være lik alle andre. Da slipper du å få spørsmål om de underligste ting, eller bli sjekka opp på julebord. Du slipper å forklare folk at du har hjerne.
Rambølldirektør: – Med digitalisering blir ikke Norge et høykostland
Mangfold er særlig viktig i Norge
Selv om hun heier på den flate lederstrukturen i Norge, har hun tidligere uttalt at det føltes lettere å være kvinnelig leder i Asia, hvor sjef er sjef og «Madam Chairwoman» ble lyttet til.
Hilde Tonne vil bruke makten sin til å belyse fordommer i Norge, enten det er mot kvinner eller andre grupper i samfunnet. Hun sier at kjønnsbalansen i Statnett er «bra i forhold til andre steder jeg har jobbet», men at de sikkert kan jobbe med å inkludere flere internasjonale talenter.
Hun mener mangfold er særlig viktig i et lite land som Norge.
Nå får vi ta oss sammen og innlemme mer annerledes folk, tenker jeg
– Vi er fem millioner mennesker som skal klare oss i en global konkurranse. Da kan man ikke begrense lederskap og ekspertise til hvite menn på 50. Vi må ha kvinner, folk som er brune i huden, folk med turban på hodet, og folk som til og med snakker engelsk på jobb. Nå får vi ta oss sammen og innlemme mer annerledes folk, tenker jeg. Ellers sitter vi der og ikke få det til.
Et mer aktivt Statnett
Tonne er langt fra ukjent med kraftbransjen. Hun har både vært styreleder i Hafslund og styremedlem i Statkraft, Vattenfall og Gassnova. Hun har tidligere sagt at hun i Vattenfall «fikk se disrupsjon fra innsiden».
– Jeg gikk inn i styret da Vattenfall akkurat hadde solgt seg ut av brunkull, og gå tilbake til å bli et fornybarselskap. Det var en stor strategisk omveltning som hele Europa fulgte med på. Det var moro.
Tonne ser også store omveltninger som treffer nettbransjen. Hun sier at Statnett vil måtte være mer i forkant, bli mer smidige og evne å gjøre endringer underveis.
Nå ser vi en voldsom pågang om nettilknytning
En forsmak kom i mars, da Statnett ba Equinor og Aker BP om å endre traseen for en ny sjøkabel de planlegger, for å gi mer kapasitet til industrien på land. Samtidig varslet Statnett at de kommer til å ta en mer aktiv rolle framover.
Tonne nøler ikke med å bruke det, for noen skremmende, Silicon Valley-uttrykket disrupsjon:
– Å, ja, ja, ja. Det grønne skiftet skjer nå. Vi har lenge snakket om et næringsliv basert på grønn kraft, men nå ser vi en voldsom pågang om nettilknytning. Vi må jobbe databasert og ta beslutninger mer kontinuerlig, ikke basert på vurderinger gjort for flere år siden. Den overgangen vil nok oppleves disruptiv.
Intervjuet ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin, 4/2021.
Freyrs teknologidirektør: – Våre sterkeste konkurrenter vil være de kinesiske leverandørene
.jpg)
