Statnett-sjefen vil ha 30-årsplan for omstilling av Norge: – Politikerne kan lære av Hardanger-striden

– Det føles ganske spesielt. Jeg har tross alt brukt 12 år av livet i denne jobben. I tillegg skjer det midt i en tid der det er vanskelig å ta farvel på en ordentlig måte. Det er rart, sier Auke Lont, via Teams fra hjemmekontoret.

Etter 12 år som konsernsjef i Statnett, takker han for seg 15. mars. Arvtakeren heter Hilde Tonne og er i dag konserndirektør for innovasjon og digitalisering i Rambøll.

Ønsker nettselskapene «velkommen etter»

I løpet av årene med nederlenderen ved roret, har Statnett vokst 700 til 1.400 ansatte. Balansen har økt fra 20 til 80 milliarder, og Statnett bygger for 4–6 milliarder kroner i året.

– Vi er plassert midt i energitransformasjonen. Samfunnet skal bli utslippsfritt i 2050, og grønn kraft skal gjøre jobben. Da trenger man et sterkt nett, sier Lont.

Han er glad for at nettselskapene har meldt seg på i debatten om hvorvidt Norge har nok strøm og nett til å takle en grønn industribølge.

– Jeg takker og bukker og sier velkommen etter. Man kan ikke beskylde Statnett for å ikke ha bygget nett. Nå begynner det å gå opp for kunder, myndigheter og andre at et sterkt sentralnett er selve dreieskiven over til et utslippsfritt samfunn, sier Lont.

– Master og møller må ha backing

Det fører Statnett-sjefen over på hans nye fanesak: Han ønsker seg en stor og godt forankret plan for hvordan Norge skal bli utslippsfritt. En plan som omfatter alle energi- og klimaprosjekter som må skje på vei til målet.

– Når man skal bygge flere master, og kanskje også flere møller, må man ha forankring og backing, sier Lont, som mener at Norge har gode erfaringer fra nettopp nettutbygging de siste årene.

– Etter Hardangerstriden gjorde man en grundig jobb og kartla hva Norge trenger av nett i årene som kommer. Stortinget godkjente Nettmeldingen, og etterpå har det vært ganske rolig rundt utbyggingen av nett, selv om vi har bygget mye over hele Norge.

Lont mener at den grundige planen og forankringen i Stortinget ga Statnett en license to operate.

– Det er noe slikt Norge må gjøre igjen, bare at vi denne gangen trenger det for et helt energisystem.

En stor forankringsjobb

Han mener at både målet og virkemidlene har blitt klarere: Karbonnøytralitet om 30 år, ved hjelp av vind, sol og vann.

Det som gjenstår er en stor forankringsjobb, mener Lont. For tiden behandler Stortinget en klimamelding, og før sommeren kommer energimeldingen. Statnett-sjefen mener at dette er gode muligheter til å meisle ut en omstillingsplan for Norge.

– Jeg er optimist. EU begynte med sin Green Deal. Nå har USA begynt å snakke om det samme, og Kina, Japan og Sør-Korea er i ferd med å forplikte seg. Det er et godt grunnlag for å tegne et fremtidsbilde.

– For enkelt å sette strek over oljesektoren

Elektrifisering av sokkelen vil ha stor påvirkning på Norges utslippsregnskap, men er likevel stadig mer omdiskutert. Både NVE-sjef Kjetil Lund og sjef i Trønderenergi, Ståle Gjersvold, har advart om at det kan presse opp strømprisen, øke presset på kraftnettet og legge beslag på strøm som Norge kunne trengt til andre formål.

Auke Lont kaller det «en vanskelig avveining, som det er politikernes lodd å gjøre»:

– Petroleumssektoren er en viktig verdiskaper for AS Norge, både innen teknologi og arbeidsplasser, så det blir for enkelt å bare sette en strek over det. Det er ikke måten å gjøre det på. Vi må skape verdier herfra også fremover.

Et kraftsystem uten gass?

Lont jobbet selv med gass i Statoil i mange år, før han i 1994 ble toppsjef i Naturkraft, selskapet som bygget gasskraftverket på Kårstø. Nå mener han at det er usikkert hvordan gassmarkedet ser ut om ti år.

– Man kan tegne opp et scenario med stor bruk for gass, fordi balanseringsjobben i energisystemet blir større. Men man kan også tegne et bilde hvor vi løser balansering på annet vis, for eksempel ved hydrogen eller fleksibelt forbruk.

– Og man kommer ikke unna at gass slipper ut CO₂. Og når vi skal til null, så gjelder det også gass. Så ting peker kanskje mest i retning det andre bildet.

– Smart å låne strøm av hverandre

En annen måte å balansere kraftsystemet på, er å bygge linjer og kabler til andre land. Men også dette har blitt omstridt.

– Jeg har alltid ment at det finnes argumenter på begge sider i denne saken. Men utgangspunktet har alltid vært forsyningssikkerhet. Vi hadde perioder med tørrår og problemer, da var det bra å koble seg til Danmark og kullkraften der. Så ville vi gjerne selge strøm i våte år.

Lont mener at det å få opp verdien av norsk vannkraft, har havnet for mye i forgrunnen i kabeldebatten, selv om forsyningssikkerhet fortsatt er hovedargumentet.

– Med vindkraft på alle sider av Nordsjøen, vil det være smart å låne strøm av hverandre i stedet for at alle skal bygge dobbelt antall vindmøller, sier Lont.

Batteri og grønn industri

Han sier at han har flere tanker om hva han vil gjøre etter Statnett, men at det uansett «blir noe innen energi».

Lont trekker fram batteriproduksjon som et av de mest spennende prosjektene i Norge nå. Han tror også at vi vil se en stor teknologiendring i metallindustrien.

– Verden har sagt nei til karbon, og det skjønner industrien. At kostnaden for grønn strøm har gått ned mye er også en sterk driver. I Sverige planlegger man stålproduksjon med grønn strøm som danker ut kull. Vi ser det også i aluminium. I shipping ser man mot hydrogen og ammoniakk. Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet. Verden er giret mot nullutslipp.