– Dette går ikke over!
Jon Fredrik Baksaas ser ut over salen med 200 representanter fra det som er hans nye bransje — energibransjen.
– Internet of things kommer: Alt som har energi kan få kommunikasjon. Å styre hytta fra mobilen er bare en liten skrape i overflaten av hvordan dette vil se ut om ti år. Vi er midt i en digitalrevolusjon. Vi er alle trusselutsatte, men vi har også nye muligheter når dette utvikler seg. Den som ikke gjør noe vil bli stående på brygga og se på seilbåten sin, mens dampbåtene tar over, advarer Baksaas.
Vil ta norsk kraft ut i verden
Jon Fredrik Baksaas (64)
- Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og IMD i Lausanne. Skrev i 1979 hovedoppgave om strømforbruk i Norge, hvor han spådde et forbruk på 120 TWh i 2010. Det viste seg å stemme bra.
- Søkte som nyutdannet jobb i NVE, men fikk den ikke. Ble i stedet ansatt i Det Norske Veritas, hvor han fikk flere lederfunksjoner.
- Gikk i 1985 til Stolt Nielsen Seaway AS. Var i 1988–89 finansdirektør i Aker AS, og fikk siden samme stilling i TBK AS.
- Begynte i Telenor i 1994. Hadde flere lederstillinger, blant annet finansdirektør, før han i 2002 tok over som konsernsjef etter Tormod Hermansen. Baksaas satt som konserndirektør i 13 år.
- Mest kjent for Telenors massive ekspansjon i Asia, inkludert konflikten med Grameenphone i Bangladesh og Vimpelcom-skandalen i Russland/Usbekistan. Fikk også mye oppmerksomhet i forbindelse med sine rause lønns- og pensjonsavtaler med Telenor.
- Baksaas sitter nå med en rekke styreverv og har har engasjert seg innen klima og fornybar energi.
Kilde: Intervju med Jon Fredrik Baksaas, Wikipedia
Advarselen sendes ut over tilhørerne på Trønderenergis juleseminar i Trondheim. Den tidligere konsernsjefen i Telenor har gått fra mobilnett til strømnett. I juni ble han ny styreleder i Statnett.
Baksaas ser flere likheter med sin tidligere bransje, som gjennomgikk dramatiske endringer på de 13 årene han satt i direktørstolen.
– I løpet av 90-tallet forsto man at alle ville komme til å ha en mobiltelefon. Telemonopolet ble opphevet og Netcom oppsto. Telenor kunne ha holdt seg til å være «Snåsaverket», en lokal ryggrad som syslet med det bakenforliggende nettet. Men vi valgte Asia i stedet, oppsummerer Baksaas.
Nå vil han ta Norges fornybare energi ut i verden.
«Vår rikdom er brun»
– Nordmenn er stolte av at grønn energi er motoren i systemet vårt. Og ja, vår vannkraft er ren, men vår rikdom er brun. På grunn av olje og gass. Norge har gått fra fattig til rik på grunn av CO2-produksjon. Det mener jeg vi må tenke litt mer på. Vi må gjøre Norge grønnere, men vi må også bruke formuen vår til å finne grønne løsninger som kan strekkes lengre enn Norges geografi.
– Hva legger du i det?
– Vi har kabler til utlandet så andre land kan bruke av vår vannkraft, men jeg tenker også støtte til at andre land kan gå i samme retning som oss. Vi er en teknologiinteressert nasjon som kan delta i dette, også med en kommersiell ambisjon. Det er jo den som driver oss fremover, akkurat som i telekom. Da Erik Solheim var utviklingsminister sa han at den beste formen for støtte til andre land, var å bygge infrastruktur. Det tror jeg han har rett i, sier Baksaas.
Spår stor vindkraftdebatt
Mange norske kraftselskaper har allerede tatt steget. Norsk kunnskap og teknologi innen vannkraft, solceller og nettbalanse skaper allerede verdier helt andre steder i verden.
Nå er en ny ressurs på vei til å ramle ned i fanget på oss: Vindkraft. Mer effektive turbiner, kombinert med flaks fra naturens side gjør Norge godt egnet for lønnsom vindproduksjon.
Vindressursene våre er fantastiske. Men det er ikke sikkert nordmenn vil ha denne ressursen. Jeg tror det kan bli Altaelva en gang til
Jon Fredrik Baksaas
– Vindressursene våre er fantastiske. Men det er ikke sikkert nordmenn vil ha denne ressursen. Jeg tror det kan bli Altaelva en gang til. Er vi villige til å ta innover oss at vi kan gjøre Europa grønnere? Jeg er ikke sikker, sa Baksaas fra scenen i Trondheim.
Etterpå utdyper han:
– Norge har en stor vindressurs. Men hvor skal møllene stå? Hvor mye skal vi se til dem? Det vil bli en debatt. Motstanden var der med vannkraften også; alle husker Alta-aksjonen. Men den debatten førte til at ti prosent av vassdragene våre er fredet, fordi vi skjønte at noe måtte stå igjen. Så de debattene må vi bare ta, sier Baksaas.
Nye datamengder vil gi innovasjon
Parallelt med at verden skal bli grønnere, blir den også mer digital. AI, maskinlæring, big data, internet of things, batterier og kontinuerlig handel.
– De som utnytter dette godt vil bli vinnere fordi de kan utnytte kapasiteten i kraftverkene bedre og øke verdien i balansemarkedene. Snart vil det strømme inn kundedata fra de nye AMS-målerne. Det vil sette innovasjonen i gang, tror Baksaas.
Men før man kan konkurrere med nye produkter, må bransjen samarbeide.
– Vi må samarbeide om en felles plattform og et felles språk, så får vi heller konkurrere om hvordan man skal ta det til markedet, sier Baksaas.
Tror folk vil bruke strøm smartere
– Tror du de tradisjonelle nettselskapene vil greie å hevde seg i denne konkurransen?
– Jeg tror det kommer en underskog av nye aktører når AMS tas i bruk, i tillegg til at dagens nettleverandører vil komme med nye produkter. Det er vel en grei form for konkurranse, det? Folks kompetanse til å bruke telefonen har økt mye. Det vil også skje med strøm. Jeg trenger jo ikke lade bilen når det er dyrest, når jeg kan gjøre det når en sensor forteller meg at prisen er lav.
– Er du redd at store, utenlandske aktører kan komme inn og feie de norske selskapene av banen?
– Vel, Facebook og co trenger også strøm og et eller annet sted skal den kjøpes. Men kraftbransjen må ta det samme valget som Telenor: Skal vi bare drive med nett eller skal vi også ha kundedimensjonen? Der må enhver gjøre opp sin mening, men jeg mener vi må være til stede hos kunden. Kundebehovet vil bli annerledes, og vi må også kunne ta imot strøm fra kundene.
- Utreder vindkraft på halve Norges landareal: Naturvernere protesterer
El-bransjen må omstille seg
Igjen trekker Baksaas linjer til snuoperasjonen i Telenor.
– Vi omstilte ikke Telenor i krise, men mens det fortsatt bare var en voksende bekymring. Strøm går heller ikke av moten i morgen, men man må likevel omstille seg. I Telenor påla vi oss selv å ta ned prisen. Det er ikke en monopolist nødt til å gjøre, men det gjorde at vi var bedre forberedt da konkurransen kom i 1998 enn vi ellers hadde vært.
Det er vanskelig å ta endringsbehovet innover seg når man har det godt
– Ser du en «voksende bekymring» i kraftbransjen i dag?
– Nei... Det er mange bransjer som sliter med endringer. Det er vanskelig å ta endringsbehovet innover seg når man har det godt. Men om man forbereder seg på fremtiden, er det bedre å gjøre det ut fra en styrke enn fordi man er i en krise.
– Små selskaper vil føle seg utsatt
Da Baksaas begynte i Telenor var Norge delt inn i teleregioner med forskjellige takster, og som hadde valgt forskjellig teknologi.
– Vi tok dem bort som beslutningssentra. Det var ikke populært.
I dag har Norge 147 små og store nettselskaper. Flere er i ferd med å slå seg sammen. Trønderengergi og NTE går sammen, det samme gjør Eidsiva Energi og Hafslund E-Co.
– Er dette trenden? Vil de små bli spist én etter én nå?
– De små selskapene vil kunne føle seg risikoutsatt når det gjelder autonomi.
– Betyr det at det blir tvangssammenslåinger også i din nye bransje?
– Å finne riktige enheter må bransjen selv finne ut av. Det samme gjelder antall selskaper. Det styres av markedet.
- Nissan om elbiler: – Vi er markedsleder og kommer til å fortsette å være det (TU Ekstra)
Kommentarer (23)