Statnett: All nettkapasiteten i nord er allerede reservert

Kapasiteten i strømnettet i Nord-Norge blir fylt opp i løpet av få år.

Statnett: All nettkapasiteten i nord er allerede reservert
Statnett bygger linjer og transformatorstasjoner i Nord, men også den nye kapasiteten er allerede reservert. Bilde: Hans Erik Oppigard

Planer om næringsutvikling og elektrifisering i Nord-Norge gjør at kapasiteten i strømnettet blir fylt opp i løpet av få år, og all kapasitet er nå reservert. Dermed er det ikke mulig for nye initiativer å få avtaler om tilknytning til strømnettet uten at det bygges ut mer nett.

Det viser arbeidet med Statnetts nye områdeplan for Nord-Norge, som skal dekke nordre Nordland, Troms og Finnmark. 

Ny industri er under etablering mange steder og Statnett har mottatt forespørsel om 3000 MW nytt forbruk i område Nord, hvorav 2000 MW er ønsket i løpet av de neste fem årene. Til sammenligning er dagens forbruk i området cirka 1500 MW.

Også de kommende anleggene er fulle

Elektrifisering av transport kommer i tillegg.

Statnetts analyser viser at all ledig kapasitet i nettet enten er tatt i bruk eller reservert. Det gjelder også alle de nye anleggene Statnett planlegger i drift i løpet av de nærmeste 5-6 årene, ifølge en pressemelding.

Les også

Statnett skriver at de allerede har reservert nettkapasitet til cirka 1150 MW nytt forbruk. Det er en økning på 80 prosent fra i dag. Det nye forbruket er både elektrifisering av petroleum og ny industri.

– Dette gir en fundamental endring av kraftsituasjonen i området, med behov for mye mer kraft i eller inn til området, skriver konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett.

Ett av tiltakene Statnett skal gjøre på kort sikt, er å drifte strømnettet med lavere sikkerhetsmarginer - altså kjøre mer strøm gjennom de ledningene som allerede finnes. Det skal i tillegg bygges nye transformatorstasjoner. 

Vil ha ny kraftlinje fra sør til nord

Nord-Norge har i dag et stort kraftoverskudd og rekordlave strømpriser. I juli var gjennomsnittprisen for hele måneden på under 2 øre/kWh.

Men i et intervju med TU nylig advarte Torkil Nersund i Helgeland Kraft om at regionen kan få kraftunderskudd om noen år. Han mener det er et argument for en ny kraftlinje mellom sør og nord.

– En dag kan det være vi som trenger kraft sørfra, og flaskehalser i nettet begrenser overføring begge veier, sa Nersund til TU.

Et virkelig stort kraftsluk i nord, er planene for LKABs stålverk i Kiruna. Nord-Norge får i dag mye billig vindkraft fra Sverige. Men LKAB planlegger å bruke 55 TWh i året for å erstatte kull og gass med hydrogen i produksjonen. Det er nesten 40 prosent av Norges totale kraftproduksjon.

Oppgitt over lange byggeprosesser

Statnett ønsker å bygge en ny 420 kV-ledning mellom nord og sør. Men med dagens prosesser kan det ta mer enn 10 år.

Under Arendalsuka var den lange saksbehandlingstiden et viktig tema for Statnett

– Vi vet at det trengs en ny kraftledning mellom Arendal og Grenland, men likevel må vi skrive tjukke avhandlinger om hvorfor og føre bevis for at linjen trengs. Det tar årevis. Vi skulle ønske det gikk fortere, sa Løvås til TU.

Han sa også at Statnett føler seg ensomme i rollen med å designe fremtiden, og at mekanismene «er for trege i å la oss få gjøre det vi mener er nødvendig».

– Troms og Finnmark får strøm fra Nordland 

Løvås mente også at det er mange misforståelser blant dem som kjemper imot en linje mellom sør og nord:

– Store deler av Nord-Norge er avhengige av kraft fra andre deler av landet. Det er ikke slik at strømmen flyter sørover fra Troms og Finnmark; vanligvis er det motsatt. Strømmen flyter fra Nordland, til Troms og Finnmark. Med de store industriplanene lengst i nord, vil de bli enda mer avhengige av kraft fra Nordland og Sverige i fremtida, sier Løvås.

Han sa også at listen over bedrifter som vil knytte seg til strømnettet, fortsatt er like lang, til tross for de høye strømprisene.

Hydros energidirektør Arvid Moss tror forklaringen ligger i dagens søknadsordning:

– Det er jo slik at man kan søke uten at det koster noe... Strømnett-utvalget anbefaler at man må betale for å reservere kapasitet. Da tror jeg nok at dette hadde endret seg, sa Moss til TU under Arendalsuka.

Les også