ENERGI

Statnett: Vi kommer for seint i gang med å gjøre det vi mener er nødvendig

– Vi føler oss ensomme i rollen med å designe fremtiden, sier konserndirektør.

Konserndirektør Gunnar G. Løvås sier at Statnett allerede er sikre på at det trengs en ny kraftlinje mellom Arendal og Grenland. Likevel vil det ta år før de får begynne å bygge.
Konserndirektør Gunnar G. Løvås sier at Statnett allerede er sikre på at det trengs en ny kraftlinje mellom Arendal og Grenland. Likevel vil det ta år før de får begynne å bygge. Foto: Ellen Synnøve Viseth
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Arendal: Langs de solfylte bryggene er energikrisen det store samtaletemaet under Arendalsuka.

Også nettutbygging er tema for en lang rekke debatter: Flere steder i landet er nettet for svakt til å koble på ny industri. Statnett har også fått kritikk for manglene nettutbygging og store prisforskjeller mellom nord og sør.

Nå tar Statnett bladet fra munnen, ved å bruke et lokalt eksempel:

– Vi vet at det trengs en ny kraftledning mellom Arendal og Grenland, men likevel må vi skrive tjukke avhandlinger om hvorfor og føre bevis for at linjen trengs. Det tar årevis. Vi skulle ønske det gikk fortere, sier Gunnar G. Løvås, konserndirektør i Statnett.

Ny linje tar 8–10 år

Fra båtdekket han står på, kan man se kontorene til Morrow som planlegger en stor batterifabrikk like utenfor Arendal. Også i Porsgrunn er det store planer om energikrevende industri som vil legge press på kraftnettet. Også havvind vil krever mer nett, fordi kraftflyten mellom øst og vest øker.

Les også

– De store prisforskjellene mellom Sørlandet og Østlandet er allerede et tydelig uttrykk for at det trengs mer kapasitet, sier Løvås.

Men før Statnett eventuelt kan bygge en ny linje nordover fra Arendal må det skje konseptvalgutredninger, kvalitetssikringer, høringer, detaljplanlegging og konsesjonssøknad.

Til sammen kan det ta 8–10 år før byggingen er ferdig.  

– Bevisbyrden føles tung på våre skuldre

I en debatt arrangert av Norges største nettselskaper sa Løvås at Statnett «føler at bevisbyrden er tung på våre skuldre», og at de gjerne skulle sett at kunder, markedsaktører og myndigheter var mer offensive ved å be om utredninger og peke på behov.

– Noen burde spurt hvorfor det er bygget for lite nett mellom nord og sør. Vil man at det skal gå fortere, må man gjøre noe. Det handler om å ta en kostnad, ikke bare i penger, men også i popularitet, sier Løvås.

Nå føles det som vi er ensomme i rollen med å designe fremtiden

Gunnar G. Løvås, Statnett

– Nå føles det som vi er ensomme i rollen med å designe fremtiden, og at mekanismene er for trege i å la oss få gjøre det vi mener er nødvendig.

I en annen debatt samme dag, brukte Statnetts konsernsjef Hilde Tonne kraftlinjen Balsfjord – Skaidi som eksempel: Den ble søkt om i 2007 og sto ferdig først i 2017.

– Vi fikk godkjenning i 2012. Den ble påklaget, og Olje- og energidepartementet brukte tre år på å behandle klagen. (...) Vi må gjøre noe med konsesjonsprosessene, konkluderte Tonne.

Troms og Finnmark har kraftimport

Løvås sier at Statnett gjerne vil være mer offensive, men at det er mange elementer i prosessen de ikke styrer.

I tillegg har kraftlinjer mellom nord og sør blitt en politisk nøtt, fordi det trolig vil øke strømprisene i nord. Ap-nestleder Bjørnar Skjæran sa denne uken at de ikke vil bygge strømkabler fra Nord- til Sør-Norge.

Løvås mener det er mange misforståelser i denne debatten.

Det er ikke slik at strømmen flyter sørover fra Troms og Finnmark; vanligvis er det motsatt

– Store deler av Nord-Norge er avhengige av kraft fra andre deler av landet. Det er ikke slik at strømmen flyter sørover fra Troms og Finnmark; vanligvis er det motsatt. Strømmen flyter fra Nordland, til Troms og Finnmark. Med de store industriplanene lengst i nord, vil de bli enda mer avhengige av kraft fra Nordland og Sverige i fremtida, sier Løvås.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund. Foto: Ellen Synnøve Viseth

 

NVE: Rom for å gjøre ting raskere

NVE-direktør Kjetil Lund sier at det helt klart er rom for å gjøre deler av prosessen raskere, og viser til forslag som Strømnettutvalget la fram i sommer.

Han sier at NVE har fått flere ressurser og digitalisert enkelte prosesser, noe som kan gjøre kapasiteten deres bedre.

Folk skal ha mulighet til å si hva de er imot

Kjetil Lund, NVE

– Samtidig er det en grunn til at det tar tid. Folk skal ha mulighet til å si hva de er imot, og vi skal ha tid til å lytte og faktisk sjekke opp de innsigelsene de kommer med. Det kan ikke digitaliseres, sier Lund.

Han svarer slik på at Statnett ønsker at andre myndigheter var mer offensive:

– Det ligger i Statnetts rolle å ta initiativet til å bygge nytt nett. Vår rolle er å behandle de konsesjonssøknadene som kommer inn.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.