ENERGI

– Nord-Norge kan få kraftunderskudd

I dag flommer vannmagasinene i nord over, og strømmen «gis bort» til et par øre per kilowattime (kWh). Om bare få år kan det bli kraftmangel.

Øvre Forsland er et av Helgland Kraft Vannkrafts 18 kraftverk. Det ligger i Forslandsdalen i Leirfjord kommune. Det sto ferdig i 2015 og har en årsproduksjon på 33 GWh, nok til 1700 husstander.
Øvre Forsland er et av Helgland Kraft Vannkrafts 18 kraftverk. Det ligger i Forslandsdalen i Leirfjord kommune. Det sto ferdig i 2015 og har en årsproduksjon på 33 GWh, nok til 1700 husstander. Foto: Helgeland Kraft Vannkraft AS
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Elektrifisering av kraftkrevende industri, nye industriutbygginger lokket til nord på grunn av kraftpriser og hydrogen som erstatning for kull og koks i smelteverk kan snu opp ned på situasjonen. 

– Vi kan få kraftunderskudd i vår region om noen år, sier Torkil Nersund, daglig leder i Helgeland Kraft Vannkraft AS.

Det kan høres merkelig ut, men han utdyper:

– Det er gjort en del studier og kartlegging. Ut fra det vi nå vet om nye konkrete industriprosjekter, planer til eksisterende kraftkrevende industri og ønske om blant annet hydrogenproduksjon, er det betydelig flere planer for forbruk enn ny produksjon.

Flaskehals

Torkil Nersund, daglig leder i Helgeland Kraft Vannkraft AS, frykter kraftunderskudd i nord om noen år og vil derfor styrke nettet mellom nord og sør.. Foto: Helgeland Kraft Vannkraft

Nersund påpeker at de store vassdragene er vernet og at det som kommer inn av ny kraft fra sol og vind, ikke er regulerbart. 

– Vi vil se større variasjoner i pris framover enn vi er vant med. Vi blir mer sårbare for vær og vind, sier han.

Selv om det på kort sikt kan bety dyrere strøm i nord,  mener han det kan være en god idé å se på muligheter for å bedre overføringskapasiteten.

– Betydelig økt industri i nord, sammen med en relativt mindre andel regulerbar produksjon, gjør oss mer utsatt. En dag kan det være vi som trenger kraft sørfra, og flaskehalser i nettet begrenser overføring begge veier. Det er ingen tvil om at den regulerbare vannkraften blir svært viktig i årene som kommer, og vi bør absolutt se etter muligheter for å bedre reguleringsevnen, men jeg tror også ny industri i større grad enn tidligere må være mer fleksibel, sier Nersund.

Største planlagte strømforbrukere til 2030

  • Freyr batterifabrikk, Mo i Rana: 1,3 TWH
  • Alcoa aluminiumsverk, Mosjøen: 3 TWH
  • LKAB i Kiruna, Sverige: 20-55 TWh

Norge og Sverige er tett knyttet sammen med kraftledninger. Strøm utveksles og overføres via Sverige til Sør-Norge. Nord i Sverige er det overskudd på kraft, men i hovedsak vindkraft, som ikke er regulerbar. De trenger derfor stabil kraftforsyning fra norsk vannkraft, som kan skrus av og på i løpet av sekunder om det skulle være ønskelig.

Industri og hydrogen

Alcoa Mosjøen vil benytte hydrogen for å kutte karbonutslipp. Her har den autonome transportøren Bernt satt fra seg en kassett med tre anoder. Foto: Tore Stensvold

Behovet for mer og regulerbar kraft øker blant annet på grunn av hydrogenplanene til LKAB i Sverige, batterifabrikken til Freyr og andre kraftintensive industrier. I Mo i Rana har Celsa Armeringsstål planer om å ta i bruk hydrogen i smelteverket, og det samme har aluminiumsbedriften Alcoa i Mosjøen. 

I tillegg kommer flere planlagte produksjonsanlegg for hydrogen, blant dem to anlegg for Gen2Energy i i Mosjøen. 

Samtidig flytter noen nordover, deriblant et datasenter som utvinner kryptovaluta. I løpet av sommeren har Kryptovault startet opp et nytt datasenter på Stokmarknes i Hadsel kommune i Vesterålen. 
Stålverket til LKAB vil trenge 55 TWh i året når hydrogen skal erstatte kull og stålproduksjonen skje utslippsfritt. Til sammenlikning er hele Norges kraftproduksjon på ca. 140 TWh i året. 

LKAB-planene kan få store ringvirkninger også for norsk kraftproduksjon. I Sverige er det mye vindkraft. Blåser det, produseres det strøm i store mengder. Men er det vindstille, er norsk vannkraft løsningen.

Oppdatert analyse

Statnett lager annet hvert år en langtids markedsanalyse (LMA). Den forrige kom i oktober 2020, LMA 2020-2050. Da så det ut til at region nord ville ha overskudd av ren vannkraft i mange år framover. Kombinert med kraftkabler og utveksling med Nord-Sverige var det ingen tegn til umiddelbar kraftbekymring.

 Etter oktober 2020 skjedde det mye. Allerede i mai 2021 så Statnett seg nødt til å komme med en oppdatering: «Siden vi publiserte LMA20 i oktober har det skjedd utvikling på en del sentrale faktorer som påvirker det langsiktige bildet», skriver Statnett om bakgrunnen.

– Vi så at forbruket i nord øker raskere enn forutsatt. Arbeidet til LKAB med hydrogen og andre industrialiseringsprosjekter som skal elektrifiseres og planer om hydrogenproduksjon, har påvirket våre antakelser om kraftbehov. Vi tror likevel fortsatt på overskudd en tid framover, sier senior kommunikasjonsrådgiver Håkon Holdhus i Statnett til TU.

Han mener at analysen fra mai i fjor fortsatt er gyldig. 

– Det er tatt høyde for en del av de konkrete prosjektene og noen det er snakk om. Er det normalår, skal  det være kraft nok i flere år. Det kan selvsagt komme enda flere og bedrifter som vil flytte nordover på grunn av pris- og strømsituasjonen sørpå, sier Holdhus.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.