Norcem i Brevik er én av tre prosjekter for CO2-fangst som det jobbes med i Norge.
Norcem i Brevik er én av tre prosjekter for CO2-fangst som det jobbes med i Norge. (Foto: Mari Gisvold Garathun)

KOMMENTAR: CO2-fangst

– Stans satsingen på karbonfangst

Seniortanken mener det var klokt å ta en «time out» for norsk fangst og lagring av CO2.

  • Klima

Mange legger press på regjeringen om at satsingen på karbonfangst må fortsette. Blant disse er selskapene Statoil, Shell og Total, i spann med NHO, LO, Bellona og Zero.

Bakgrunnen er at staten må videreføre finansieringen av fullskala CO2-fangst fra tre norske industrianlegg (Yara på Herøya, Norcem i Brevik og Fortum/Oslo kommunes Klemetsrudanlegg). En videre satsing på forsøk med fullskala CO2-fangst, betyr for staten å punge ut med nær 15 milliarder kroner over en treårs periode.

Regjeringen har tatt "time out" for å avvente resultatene fra konseptstudier som er igangsatt og har nøyd seg med å sette av 509 millioner kroner i årets statsbudsjett.

Vi mener at dette er en klok beslutning av regjeringen og arbeidet med fangst, transport og lagring av CO2, burde egentlig vært stoppet for lengst.

Begrunnelsen for å mene dette er følgende:

  • Fangst av CO2 fra avgasser er velkjent teknologi og praktisert i en lang rekke prosjekter, primært for bruk av CO2 til injeksjon i oljefelt, for å oppnå økt utvinning
  • Transport av CO2, både med skip og i rørledninger er tilsvarende velkjent og utprøvd 
  • Statoil har mer enn 20 års erfaring med fangst og deponering av CO2 i undergrunnen

Tvilsomme premisser

Spørsmålet som mange stiller seg blir derfor: Hvorfor må den norske stat svi av ytterligere milliardbeløp i såkalte demonstrasjonsprosjekt, når både teknologi og løsninger allerede foreligger i rikt monn?

Svarene som gis er mange: Norge må gå foran og vise vei - bidra til industriutvikling i Norge - og så selve kronargumentet: Karbonfangst og lagring er en forutsetning for å nå de globale utslippsmålene.

Alt dette er svært tvilsomme premiss for at regjeringen skal gi etter for massivt press om å øke bevilgningene. 

Dessuten: Karbonfangst og lagring er ikke gjennomførbart i stor skala uten realistiske kommersielle rammebetingelser, som i klartekst betyr at "forurenser" må betale minst 10 ganger så mye for sine utslipp, enn dagens kvotepris på

Å prioritere tiltak som angriper årsakene til uønskede utslipp er langt viktigere enn å (...) rense avgasser

CO2. En slik prisøkning på CO2 vil tvinge fram nedstengning av kullkraftverk i Europa og derved vil også mye av behovet for karbonfangst og lagring falle bort.

Årsaken til utslipp er viktigst

Å prioritere tiltak som angriper årsakene til uønskede utslipp er langt viktigere enn å bekjempe virkningen, som å rense avgasser. Dette betyr blant annet å fase ut kull, til fordel for gass som brensel i kraftverk. Energieffektivisering er et annet tiltak med fortsatt enormt forbedringspotensial, herunder å fase ut alle fossile brensler til lavverdige oppvarmingsformål, slik som bruk av gass til alminnelig oppvarming.

Dette vil være tiltak som virkelig monner, for å oppnå reduksjon i utslipp av CO2, i en helt annen størrelsesorden enn det som som mange drømmer om skal bli mulig ved fangst og lagring av CO2.

Energiselskapene svikter

Statoil, Shell og Total, som alle omtaler seg som energiselskap, burde gå foran og vise vei til hvordan fossil energi best kan utnyttes, for derved også å oppnå lavest mulige utslipp.

Som eksempel: Bruken av norsk gass i Europa, hvor minst halvparten går til alminnelig oppvarming, betyr elendig ressursutnyttelse og utslipp av CO2 som kunne vært spart.

Energiselskap burde vært mer opptatt av denne problemstillingen, enn å stille seg bak kravet om mer penger fra fellesskapet til tvilsomme rensetiltak.

Kommentarer (35)

Kommentarer (35)