Torsnes kraftverk i Jondal i Hordaland gikk glipp av 15,5 GWh.
Torsnes kraftverk i Jondal i Hordaland gikk glipp av 15,5 GWh. (Bilde: PeltonMan/Wikimedia Commons)

TORSNES KRAFTVERK

Splitter nytt kraftverk fikk ikke levere. 15,5 GWh gikk tapt

Krever 4 millioner i erstatning.

Høsten 2013 sto Torsnes Kraftverk i Hordaland klart for å mate 5,4 MW på nettet.

Problemet var bare det at nettet i området ikke hadde kapasitet til å ta i mot kraften. Statnetts transformator i området hadde manglende kapasitet. Men det fikk ikke kraftverkeieren vite før kraftverket sto ferdig, hevder eieren.

Neste tirsdag møter kraftverkeieren og Statnett i Oslo tingrett. Eieren vil ha nær 4 millioner kroner i erstatning for tapt kraftproduksjon.

Ifølge Småkraftforeningen er dette problemet ikke enestående for Torsnes Kraftverk. De mener flere mindre kraftverk i Norge i realiteten «fyrer for kråka» på grunn av dårlig nettilknytning. 

Tapte 15,5 GWh

Torsnes kraftverk fikk først i april 2015, over halvannet år etter at kraftverket sto ferdig, levere all kraften det produserte. 

– Kravet er beregnet på grunnlag av et estimert produksjonstap på omtrent 15,5 GWh i perioden 1. oktober 2013 til 28. april 2015, skriver kraftverkseierens advokat Jens Naas-Bibow i Thommessen i en epost.

Det tilsvarer det årlige kraftforbruket til 766 gjennomsnittshusholdninger (20.230 kWh).

Brutto utgjorde produksjonstapet over 5 millioner kroner.

Kraftverket gikk med et solid underskudd i 2014, blant annet på grunn av manglende nettkapasitet.

– Brøt avtale

«Torsnes Kraftverk ble bygget i tiltro til Statnetts løfte om tilgjengelig innmatingskapasitet på 5,4 MW», skrev kraftverkets advokat til Statnett i 2014.

Advokat Jens Naas-Bibow i Thommessen viste til at eieren ble påført et betydelig tap.

Torsnes Kraftverk

  • Kraftverket har i dag en peltonturbin og har en installert effekt på 7,4 MW.
  • Anlegget har en årsproduksjon på 31 GWh.
  • Kraftverket ligger i Jondal kommune i Hordaland.
  • Småkraftverket ble opprinnelig bygget av det norske selskapet Fjellkraft, som senere ble lagt ned.

Høsten 2016 ble Statnett saksøkt av den nye eieren av kraftverket - Nordic Power Torsnes. Bak selskapet står det britiske pensjonsfondet SL Capital Partners, som har gjort store oppkjøp av norsk småkraft.

Statsforetaket og småkraft-eieren har forsøkt rettsmekling to ganger - uten å lykkes.

Eieren av kraftverket mener det ble inngått en bindende avtale om nettkapasitet mellom Statnett og eieren i 2011, og mener Statnett brøt denne avtalen. De mener også at Statnett var illojale, fordi nødvendig nettkapasitet likevel ikke ble sikret.

– Ni år fra søknad til nett

Kraftverkeieren mener også at Statnett har brutt energiloven, ved at den såkalte tilknytningsplikten ikke er fulgt.

«Det tok imidlertid nærmere ni år fra det ble søkt om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk og til tilstrekkelig nettilknytning ble etablert», argumenterer Naas-Bibow til retten.

Kraftverkseieren påstår også at de fikk feilaktige opplysninger fra Statnett.

Mener avtale ikke finnes

Statnett mener avtalen som kraftverkeieren viser til ikke finnes.

De er også uenige i at kraftverket kun fikk mate inn 2 MW i nettet og viser til at kraftverket fikk levere produksjon opp til 3,2 MW i perioder. Det kommer frem i sluttinnlegget de nylig har sendt retten.

Den statlige netteieren avviser også at de har opptrådt illojalt eller uaktsomt i saken.

Statsforetaket ønsker ikke å kommentere saken ytterligere og viser til sluttinnlegget.

– Vi har ingen kommentarer utover det vi har fremholdt i dette innlegget, skriver Tor Inge Akselsen, direktør i Statnett i en epost.

Fyrer for kråka

I Småkraftforeningen ser de at en rekke norske småkraftverk går for halv maskin eller ikke blir utbygd i det hele tatt, på grunn av manglende nettilknytning.

– Flere steder er det småkraftverk som fyrer for kråka, de får ikke levert alt som de er istand til å produsere, forteller Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeningen.

De opplever at hos en del nettselskap, så går det veldig tregt å få nettilknytning. Tveit mener også at flere velger unødig dyre løsninger som gir høye anleggbidrag. Dialogen er også ofte tung, ifølge Tveit

Han understreker at han ikke kjenner tvisten med Torsnes kraftverk i detalj, men at tvister rundt nettilknytning er prinsippielt interessante for dem.

– Ut over lave kraftpriser, så er manglende nettilknytning hovedgrunnen til at det ikke bygges ut mer småkraft i Norge, sier han og viser til at det er over 400 ubygde konsesjoner for småkraft i landet.

Det har også tidligere vært andre rettssaker. Småkraftselskapet NGU Utbygging fikk utbetalt 9,1 millioner kroner i erstatning etter at de saksøkte Helgeland Kraft for å ha trenert nettilknytningen for tre av deres kraftverk.

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)