KOMMENTAR: Grønn hydrogen på Herøya

Spennende hydrogenplaner gjør det enda mer kritisk å finne mer strøm

Planene som Yara, Statkraft og Aker legger fram tegner et svært spennende framtidsbilde for norsk industri. Men de etterlater også ubesvarte, viktige spørsmål for nasjonen.

Konsernsjefene Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft (t.v.), Svein Tore Holsether i Yara og Øyvind Eriksen i Aker presenterte torsdag store planer for å etablere produksjon av grønt hydrogen og ammoniakk ved Herøya i Porsgrunn.
Konsernsjefene Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft (t.v.), Svein Tore Holsether i Yara og Øyvind Eriksen i Aker presenterte torsdag store planer for å etablere produksjon av grønt hydrogen og ammoniakk ved Herøya i Porsgrunn. (Foto: Ole Walter Jacobsen, Yara)

Planene som Yara, Statkraft og Aker legger fram tegner et svært spennende framtidsbilde for norsk industri. Men de etterlater også ubesvarte, viktige spørsmål for nasjonen.

Yara, Statkraft og Aker Horizons inngår en intensjonsavtale for å produsere og utvikle en verdikjede for grønt hydrogen og grønn ammoniakk i Norge. Prosjektet vil kunne realiseres i løpet av en 5-7 års periode, gitt at kraft er tilgjengelig på Herøya og at myndighetene støtter prosjektet.

På pressekonferansen opplyste selskapene at de vil trenge 450 MW ekstra kapasitet, noe som gir en årsproduksjon på inntil 3,9 TWh – eller som tilsvarer rundt 2,5 prosent av den samlede strømproduksjonen i Norge i fjor.

– Ikke noe problem

På spørsmål fra TU om hvor denne kraftmengden skal hentes, var Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnessen ganske vagt.

– Norge har et kraftoverskudd i dag allerede, så det er ikke noe problem å skaffe denne kraften. Det vil være fullt mulig å importere kraft fra Europa når det blåser mye og strømprisen er lav, var hans svar. 

Det er omtrent det samme alle andre med nye planer om strømkrevende industri sier.

Riktignok er det kraftoverskudd i Norge i dag, men det finnes nå så mange store og spennende planer for å etablere ny, kraftkrevende industri som skal gå på grønn strøm, at dagens situasjon er lite relevant. De mest optimistiske spådommene om utviklingen av strømforbruket i Norge, indikerer at det kan bli nær doblet de neste 30 årene. 

Mange planlegger å bruke mye mer strøm

De to siste årene er det lansert tre planer om batterifabrikker i Norge. Vi elektrifiserer nå sokkelen i en helt annen skala enn det man nok så for seg da de første planene ble lagt fram for en del år siden – faktisk i så stor grad at NVE-sjef Kjetil Lund uttrykte sin bekymring overfor TU tidligere denne uka.

Norge kan bli en motor i det såkalte grønne skiftet, der vi utnytter hydrogen og ammoniakk som energibærere i stedet for fossile brensler. Ammoniakkfabrikken på Herøya i Porsgrunn, Norges eneste, produserer rundt 400.000 tonn ammoniakk i året.

Å gjøre denne produksjonen grønn kutter utslipp av klimagasser. Kanskje enda viktigere: Det kan plassere Norge helt i tet hva gjelder utvikling av en teknologi som hele verden vil trenge, om de ulike nasjonene skal oppfylle sine forpliktelser, etter hvert som de internasjonale klimaavtalene blir strengere.

Les også

Trenger denne type initiativ

Faktisk har vi et så godt utgangspunkt at det er all grunn til å heie på planene til Yara, Statkraft og Aker. Det er ganske interessant å se hvordan disse selskapene nå satser knallhardt på en grønnere industri, samme dag som Equinor melder om et internasjonalt samarbeid for å produsere såkalt blått hydrogen – altså hydrogen basert på fossile brensler. Den nyheten druknet helt. Norges hittil viktigste selskap ikke er vant med å bli stilt i skyggen. Det kan skje oftere.

Er det riktig at naturressurslandet Norge skal være avhengig av naturressurser i andre deler av vår verdensdel, for å ha en industri i verdenstoppen?

Nasjonen trenger initiativ som det de tre selskapene nå presenterer i fellesskap. Uansett når oljen tar slutt, skal vi erstatte den med aktivitet som skaper arbeidsplasser. TU fortalte nylig at 50.000 arbeidsplasser – i verste fall 90.000 – i oljeindustrien kan forsvinne allerede dette tiåret. Men da trenger vi strøm, og det å finne den kan bli langt mer utfordrende enn det Statkraft-sjefen prøver å framstille det som.

Trenger tydeligere svar

Selvsagt ligger ansvaret til sist hos politikerne. Men det hadde vært bra for kraftdebatten om Rynning-Tønnessen hadde et klarere svar på hvor strømmen skal komme fra, og hva det betyr for Norges framtidige kraftbehov.

Statkraft-sjefen kan nemlig spille en nøkkelrolle i det å finne denne strømmen. Å kjøpe den fra Europa, som han selv skisserer, er selvsagt en løsning. Men er det riktig at naturressurslandet Norge skal være avhengig av naturressurser i andre deler av vår verdensdel, for å ha en industri i verdenstoppen? Det er dit vi må sikte.

Nå blir det bare enda viktigere at partiene kommer opp med klare svar på hvordan vi skal få mer strøm. De mangler foreløpig.

Les også

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå