Perspektivmeldingen

Med lav oljepris kan 90.000 oljejobber forsvinne innen 2030

I et scenario med lavere oljepris enn ventet kan hele 60 prosent av oljejobbene i Norge forsvinne på bare ti år.

Titusenvis av oljejobber ventes å forsvinne i årene som kommer. Bildet viser Johan Sverdrup-feltet.
Titusenvis av oljejobber ventes å forsvinne i årene som kommer. Bildet viser Johan Sverdrup-feltet. (Foto: Carina Johansen / NTB)

I et scenario med lavere oljepris enn ventet kan hele 60 prosent av oljejobbene i Norge forsvinne på bare ti år.

  • Karriere

Det kommer fram i perspektivmeldingen som regjeringen la fram fredag.

I meldingen viser regjeringen til beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at i 2013 var rundt 230.000 sysselsatte personer i Norge i jobber som direkte eller indirekte kunne knyttes til utvinning av olje og gass.

Etter oljeprisfallet i 2014 forsvant mange av jobbene, og i 2018 hadde antallet sysselsatte sunket til rundt 150.000.

Nå ventes sektoren å krympe enda mer fram mot 2030.

Fall på 60 prosent

Hovedscenarioet i perspektivmeldingen er at vel 50.000 arbeidsplasser vil forsvinne fram mot 2030. Utgangspunktet i meldingen er en oljepris på 50 dollar fatet og en gasspris på 5,5 dollar per million britiske termiske enheter (mmbtu).

Men usikkerheten om prisene er stor, og regjeringen har også utforsket et scenario der prisene blir lavere enn ventet.

Oljefinansiert etterspørsel 1970 – 2019 og anslag til 2050. Prosent av BNP Fastlands-Norge Foto: Finansdepartementet / SSB

Hvis oljeprisen brått faller til 30 dollar fatet og gassprisen til 3 dollar per mmbtu, anslås det at 90.000 av oljejobbene vil forsvinne innen 2030.

Det er et fall på 60 prosent fra nivået i 2018.

«Et slikt lavpris-scenario innebærer at den gjenværende sysselsettingen knyttet til etterspørselen fra norsk oljevirksomhet da bare vil være om lag 70.000 personer», står det i meldingen.

Sanner: 90.000 har mistet oljejobber allerede

– Vi trenger kompetansen hos de som jobber innenfor sektoren, hvis vi skal få til det grønne skiftet, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) på regjeringens pressekonferanse.

Sanner sa at de som mener at man må politisk avvikle oljevirksomheten for å nå klimamålene i Parisavtalen, tar feil.

Han viste til at 90.000 personer mistet jobben under oljekrisen i 2014-15. 

– Det var mennesker med god og viktig kompetanse, mennesker som raskt fikk jobb innenfor andre næringer. Vi har egentlig gjennomført en omstilling, sa Sanner. 

Equinor spår 64 dollar

I oktober 2020 presentert Equinor sine prisforventninger for nordsjøoljen i fremtiden. 

Equnior satte snittprisen for nordsjøoljen til under 64 dollar fatet i perioden 2021-2050, og prisen til under 60 dollar fatet i 2050.

– Å forsøke å forutsi disse prisene flere tiår i forveien medfører svært stor usikkerhet, sa daværende Equinor-sjef Eldar Sætre.

– Blir færre oljearbeidsplasser uansett

– Man snakker hele tiden om arbeidsplassene - og det er selvsagt en veldig viktig næring - men vi ser at det vil bli færre arbeidsplasser i olje og gass uansett. Teknologisk utvikling gjør at mennesker byttes ut med maskiner, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker innen bærekraftig finans i Nordea.

Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea. Foto: Tormod Haugstad

Hun peker på at utstyrslevering kan komme til å skje med droner og selvstyrte båter, og at plattformer og produksjonsskip kan byttes ut med produksjonsenheter på havbunnen. styrt fra land.

– Så dette skjer åkkesom. For å være konkurransedyktig, vil næringen uansett bygges ned. Det er også litt av poenget: Skal vi være med på et skifte, må vi flytte arbeidskraft til det vi skal bygge opp, sier Saltvedt til TU.

Spår budsjettknipe

Meldingen advarer om at inntektene fra olje- og gassvirksomheten over tid vil avta, og oljefondet vil snu fra å vokse raskere til å vokse saktere enn resten av økonomien.

Sammen med lavere vekst i skatteinntektene framover og økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg, bidrar dette til at handlingsrommet i budsjettene blir trangere.

«Om få år vil statens utgifter øke raskere enn inntektene, og fram mot 2060 vil det ifølge framskrivninger i denne meldingen være et udekket finansieringsbehov over statsbudsjettet på om lag 5 mrd. kroner årlig», står det i meldingen.

– Vi har verdens beste utgangspunkt for å håndtere omstillingen og håndtere utfordringene. Men vi er nødt til å ha tydelige strategier for å få det til, sier Sanner (H) til NTB. 

Les også

 

Sanner i dress
Finansminister Jan Tore Sanner (H) er klar med regjeringens perspektivmelding. Her er han i Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Klimamål

Meldingen framhever også klimakutt og omstillingen til et grønnere samfunn som en hovedutfordring framover.

Olje og gass vil gradvis miste sin betydning som vekstmotor for norsk økonomi, og fram mot 2050 ventes det at olje- og gassproduksjonen i Norge vil bli mer enn halvert fra dagens nivå.

Under koronakrisen har også klimautslippene falt. Men dette er ikke nødvendigvis en varig trend: «Når økonomien tar seg opp igjen, vil utslippene trolig gradvis øke mot tidligere nivåer».

I meldingen framheves prising av utslipp som hovedgrepet for å sørge for at utslippene går ned i årene som kommer.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå