FREMTIDEN: For Kristin Skogen Lund er det ikke vanskelig å skue inn i fremtiden: Norge skal fortsatt være en stormakt innen energi. (Bilde: Håkon Jacobsen)

NHOS ÅRSKONFERANSE

– Sparepotensialet er voldsomt

Kristin Skogen Lund jobber for energieffektivisering i næringslivet.

Oppdrag Energi

 

 

NHOs årskonferanse nærmer seg, 9. januar er dagen.

Dit kommer alt som kan krype og gå av næringslivsledere, politkere, statsråder og presse.

I år er det energi som står i sentrum, og tittelen på konferansen er Oppdrag energi.

Norge er en energistormakt, har vært det i mer enn 100 år og NHOs ambisjoner er at vi fortsatt skal være det i fremtiden.

Les også: Norske industribedrifter sløser bort halvannen milliard

Bedriftenes oppdrag

I et notat om norsk næringsliv, utfordringer og hva som kan og bør gjøres, har NHO listet opp hva bedriftene må gjøre.

Et av punktene at bedriftene skal utvikle produkter og systemer for energieffektivisering og energigjenvinning.

Mange av de bedriftene som kan effektivisere energibruken men som likevel ikke gjør det er NHOs egne medlemsbedrifter.

Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, trekker frem en rapport fra International Energy Agency, IEA, der det går frem at sparepotenisalet er voldsomt og at dette på langt nær er utnyttet.

Det finnes mange gode løsninger for energieffektivisering, men de blir ikke brukt. Bedriftene som tilbyr slike systemer har et begrenset marked. Skogen Lund erkjenner at her er utfordringene ikke bare utvikling men også å finne kjøpere til slike løsninger.

– Blant annet derfor er naturlig at også energieffektivisering er et av temaene på en årskonferanse som har energi som tema, sier hun.

Les også: TEST: Her er de beste varme- pumpene

Mangler mål

NHO har per i dag ingen konkrete mål for energisparing. Men forberedelsene er i gang.

– Vi er kommet langt. Jeg håper å kunne presentere en plan med mål om få måneder.

Men Skogen Lund er forsiktig med å love, ikke bare tidspunkt for å presentere en spareplan for energi, men også om NHO i det hele tatt klarer å legge frem en slik plan.

– Å sette håndfaste mål har vist seg vanskelig. Ikke fordi noen er imot, men rett og slett fordi det ikke er lett å vite hva som er mulig og hva som er realistisk. Vi holder på, men vi er ikke helt i land. Vi er også avhengig av ytre omstendigheter og det vil bety mye om vi får regler og incentiver fra myndighetene.

I Europa skjer det en storstilt omlegging til fornybarenergi basert på vind og sol, og en dreining fra kull til gass. Denne utbyggingen medfører et behov for balansekraft – et sted å hente kraft når det ikke blåser og er overskyet.  

I Europa skjer det en storstilt omlegging til fornybarenergi basert på vind og sol, og en dreining fra kull til gass. Denne utbyggingen medfører et behov for balansekraft – et sted å hente kraft når det ikke blåser og er overskyet.  MÅL: Kristin Skogen Lund vil ha energimål for NHO-bedriftene, men vet ikke om hun klarer det. H�kon Jacobsen

Det finnes få måter å lagre strøm på - men norske vannmagasiner kan i praksis fungere som en slik reserve, mener NHO og Kristin Skogen Lund.

– Ved å bygge flere kabler til kontinentet kan vi importere rimelig kraft når de har overskudd, og selge tilbake vannkraft når de har behov. Hvis vi lar kommersielle aktører ta hånd om dette, er det store muligheter for god fortjeneste på en slik handel. I tillegg kan norsk gass bidra til å redusere klimagassutslippene hvis en bytter ut kull med gass. NHO tror det er viktig at vi knytter oss til Europa så vel fysisk som mentalt – vi må gjøre oss interessante for våre potensielt viktigste kunder og vise at vi har noe å tilby, sier hun og peker på at hele 85 prosent av all energirelatert eksport fra Norge går til Europa.

Les også: Skal teste thorium i Halden

Forskningsinsatsen kunne vært bedre

Ellers er utvikling og ny teknologi gjennomgangsord foran konferansen.

Men rapporten "Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer" fra NIFU viser at det står ikke så bra til:

Norge bruker 1.69 prosent av bnp til FoU, knapt noe industrialisert land ligger lavere. OECD-snittet ligger på 2.4, EU bruker 2.06 prosent av bnp til FoU og tallene for de øvrige nordiske landene er alle over 3 prosent med Danmark på topp med 3.88 prosent. Andelen innovative foretak er også lav, 30 prosent i Norge og 42 prosent i Sverige og 43 i hele OECD-området.

– Forskningsinnsatsen kunne vært bedre, ja. Men jeg vil være litt forsiktig med å bruke slike tall. Norges bnp er svært høy og det er mye utviklingsarbeid som skjer i norske bedrifter som ikke er klassifisert som forskning. Innen energisektoren er det helt formidabelt hva norske selskaper har klart å utvikle og nyttigjøre seg.

Hun trekker frem dypvannsteknologi som eksempel.

– Der er vi jo verdensledende.

Av utfordringer fremover trekker Skogen Lund frem olje- og gassutvinning med så lave utslipp som mulig, og bedre systemer for kraftbalansering. Hun peker på at vind- og solkraften som er bygget ut i Tyskland ofte kommer utenom tidene da behovet er størst.

– Vi må utvikle systemer og mekanismer for kraftbalansering slik at vi kan bruke tysk overskuddskraft. Her er det ikke snakk om teknologiutvikling, den finnes. Det er snakk om investeringer. Vi kan bruke billig tysk overskuddskraft til å pumpe vann opp i magasiner, for så å ta ut og selge kraften når prisene er gode. Her er det mulig å finne modeller som gunstige for alle parter.

Les også: Temperaturen stiger mens tiltakslysten synker

Jakttid

Om Norge skal lykkes i alle ambisjonene om fortsatt å være en energistormakt er det behov for kompetanse. Mye kompetanse og høy kompetanse. Men det er ikke overskudd på slikt, og jakten er til tider intens.

– Energibransjen er ekstremt kompetanseintensiv, og i dag stjeler bedriftene og bransjene fra hverandre. Nå står vi foran enorme innsats både i utbygging i nord og når Statnett skal fornye og styrke sitt nett. Vi har ikke alle de menneskene som kan gjøre alt det der. Det er helt avgjørende å gjøre noe for å tiltrekke seg og holde på arbeidskraft. Alle disse kan ikke være norske.

Skogen Lund ser tre viktige forhold når det gjelder utenlandsk arbeidskraft.

For det første mener hun norske bedrifter bør kjenne sin besøkelsestid og peker på at krisen i Europa har gjort at det er mye kompetent arbeidskraft der ute. Dernest mener hun det er for mange av de utenlandske studentene som reiser hjem igjen etter at Norge har gitt dem gratis utdanning.

– Det er viktig at vi gjør noe med dette og får flere av disse studentene til å bli og bruke den verdifulle kompetansen her. Som et tredje punkt for å skaffe kompetanse mener hun norske bedrifter bør bli flinkere til å utnytte arbeidskraft som ikke bor og jobber i Norge.

– Det gjelder den virkelige spisskompetansen, disse menneskene behøver ikke alltid sitte i Norge.

Les også: - Temperaturen vil stige med fem grader innen 2100 hvis veksten i utslippene fortsetter

Åpner for Thorium

Det foregår forskning og utvikling rundt både tidevannskraft, bølgekraft og osmotiske trykkforskjeller, også kalt saltkraft, der ferskvann møter sjøvann. Men i NHO møter disse uferdige kraftkildene ingen entusiasme.

 – NHOs hovedprinsipp er at all ny teknologi som kan gi ren energi, er bra og viktig å forske på. Vi er positive til bedre FoU-finansiering for piloter og demonstrasjonsanlegg for alle typer kommersielle løsninger for miljøvennlig energi.  Det er dog viktig at vi alltid har et kost/nytte-perspektiv i utvikling av energi. Hva angår bølgekraft, tidevannskraft eller saltkraft er det kraftformer det neppe er aktuelt å bygge ut i storskala her i landet.

For alternativer til tradisjonelle kjernekraft stiller Skogen Lund seg ørlite grann mer positiv.

– Når det gjelder Thorium, et grunnstoff Norge antagelig har en av verdens største ressurser av, er NHO positive til at det kartlegges og forskes på teknologi for bruk av dette; dette kan være en av fremtidens energikilder. Likevel, her i Norge har vi ikke behov for å bygge thoriumkraftverk, i hvertfall i all overskuelig fremtid.

– Når det gjelder Thorium, et grunnstoff Norge antagelig har en av verdens største ressurser av, er NHO positive til at det kartlegges og forskes på teknologi for bruk av dette; dette kan være en av fremtidens energikilder. Likevel, her i Norge har vi ikke behov for å bygge thoriumkraftverk, i hvertfall i all overskuelig fremtid. UTJEVNING: Tysk sol- og vindkraft kan fylle norske magasiner - om det går som Kristin Skogen Lund ønsker. Håkon Jacobsen

Les også:

– Gamle ovner må byttes ut  

Slik blir din gamle vedovn renere

Norge har Vestens største utslippsvekst