En etterbrenner kan gjøre forbrenningen i gamle ovner mer fullstendig. (Bilde: Colourbox)

ETTERBRENNER TIL VEDOVNER

Slik blir din gamle vedovn renere

Gamle ovner kan få økt virkningsgraden betydelig med en etterbrenner.

Produksjon av ovner i støpejern har en lang tradisjon i Norge. Ifølge ekspertene bør de gamle ovnene kastes ut og erstattes med moderne, rentbrennende ovner.

Riktignok er det ifølge regelverket fritt frem for å installere bevaringsverdige vedovner fra før 1940, selv om de er mer forurensende enn moderne ovner.

Har du ikke hjerte til å kaste ut din gamle etasjeovn, finnes det kanskje en annen løsning som også kan gjøre den mer rentbrennende.

En etterbrenner kan monteres på gamle ovner og gjøre dem både mer økonomiske og mer rentbrennende. De gir en mer fullstendig forbrenning av røykgassene, og dermed mindre partikkelutslipp.

Les også: – Gamle ovner må byttes ut

Sekundærforbrenning av røykgasser

Gamle ovner har ofte kun en ventil i døra for å regulere lufttilførselen til brennkammeret - primærluft. På flere ovnsmodeller får man derfor en ufullstendig forbrenning, fordi luftsirkulasjonen ikke er god nok i ovnen.

Etterbrenneren består av en plate som monteres bak i ovnen. Bak platen bores det hull, for å gi økt luftsirkulasjon i ovnens brennkammer.

Luften som trekkes inn gjennom de nye hullene, varmes opp til 250 grader i etterbrenneren, før den strømmer ut gjennom luftehullene på etterbrenneren og de uforbrente gasser fra veden antennes.

Dette fører til en mer fullstendig forbrenning og reduserer partikkelutslippene fra ovnen vesentlig.

1) Luft suges inn gjennom hull bak platen. 2) Luften varmes opp til 250 grader og anntennes sammen med røykgassene fra forbrenningen. 3) Mer fullstendig forbrenning gir lavere utslipp av partikler.
Dette fører til en mer fullstendig forbrenning og reduserer partikkelutslippene fra ovnen vesentlig.1) Luft suges inn gjennom hull bak platen. 2) Luften varmes opp til 250 grader og antennes sammen med røykgassene fra forbrenningen. 3) Mer fullstendig forbrenning gir lavere utslipp av partikler. Heidi Bredesen

Les også:

Moderne hus tar livet av vedovnene  

– Vedovnen er en del av urmennesket

Utviklet ved NTNU

En av etterbrenner-løsningene er funnet opp av Johan Hustad, tidligere professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, nå prorektor ved NTNU.

Anordningen ble utviklet i 2002, og den ble senere patentert i Norge, Danmark, Sverige, Østerrike, Tyskland, Canada og Kina.

Ifølge Hustad gir etterbrenneren en reduksjon i partikkelutslipp på 40 - 75 prosent avhengig av ovnstypen. Anordningen gir også opp mot 20 prosentpoeng økt virkningsgrad. En ovn får for eksempel økt virkningsgraden fra 50 til 70 prosent etter at etterbrenneren er montert, ifølge Hustad.

– Vi utviklet etterbrenneren i god tro på at dette skulle være et komplementært  produkt til nye ovner for de som ville beholde sine gamle ovner og med økt virkningsgrad og lave utslipp i stedet for å bytte til nye ovner, forteller Hustad.

I utlandet er det også utviklet andre løsninger for etterbrennere som kan ettermonteres i gamle vedovner.

Etterbrenneren har vært i salg siden 2006 og opp mot 800 enheter er solgt i Norge.  Produktet markedsføres i dag som Ecoxy etterbrenner.

Les også: Velg riktig metode for energisparing  

Testet i Trondheim

Etterbrennersystemet til Hustad ble testet i 100 eldre vedovner i Trondheim i fyringssesongen 2005 - 2006.

Konklusjonen var at etterbrenneren er godt egnet for boksovner, fordi de er dype og det danner seg oksygenfattige områder bak i ovnen. Runde ovner fra tidlig 1900-tallet ble ikke testet, fordi etterbrenneren må særlig tilpasses for å fungere i disse.

Rapporten fra forsøket konkluderer med at en storstilt installering av etterbrennere i boksovner, små peisovner og koksovner være et godt tiltak, men hovedsakelig i områder med svevestøvproblem.

Oslo kommune støtter montering av etterbrennere med 3000 kroner innenfor Ringvei 3 og med 1500 kroner utenfor.

Sintef i Trondheim har testet en Jøtul 600 med påmontert etterbrenner. Les hele testrapporten her.

Kulturarv kan bevares

Riksantikvaren mener de mange gamle støpejernsovnene er en viktig del av norsk kulturarv.

Gamle støpejernsovner kan gjøres mer rentbrennende med en etterbrenner. Teknologien er best egnet til såkalte boksovner.
Riksantikvaren mener de mange gamle støpejernsovnene er en viktig del av norsk kulturarv.Gamle støpejernsovner kan gjøres mer rentbrennende med en etterbrenner. Teknologien er best egnet til såkalte boksovner. Krg/Wikimedia Commons.

– Etter min mening er det langt bedre å aktivt gå inn for installasjon av etterbrennere i den store mengden ovner som er i bruk, enn å skifte dem ut. Det gjelder spesielt for de eldste og mest bevaringsverdige ovnene, men også for andre. Det vil kreve mindre ressurser enn å produsere helt nye ovner, det vil være billigere og det vil derved kunne gjennomføres for langt flere ovner, sier Marte Boro, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Hun legger til at for de aller mest verdifulle gamle ovnene vil det være uheldig å borre hull for installasjon av etterbrennere, men for de aller fleste eldre ovner vil det være akseptabelt.

Teknisk Ukeblad har forsøkt å få en kommentar fra Jøtul på hvordan de stiller seg til montering av etterbrennere i deres gamle ovner.

Les også:

El kan erstatte oljekjeler i Oslo  

Jøtul først ute med Svanemerking

OED vil ikke støtte vedovner