Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har ambisiøse klimamål med seg i bagasjen til Qatar, men Norge har hatt en massiv utvikling i negativ retning de siste 20 årene. (Bilde: Håkon Jacobsen)

NORSKE UTSLIPP AV KLIMAGASSER

Norge har Vestens største utslippsvekst

 

Er Norge en klimanasjon?

  • Ambisiøst klimamål: Har lovet å kutte med 30 prosent innen 2020, og sagt seg villig til å øke til 40 prosent dersom det blir en ambisiøs avtale.
  • Fornybar energi: Andelen fornybar energi i Norge er høy, rundt 62 prosent. Skal økes til 67,5 prosent. Har satt av 1,4 milliarder kroner til å fremme fornybar energi i utviklingsland.
  • Skogmilliarder: Bruker opptil tre milliarder kroner for å bekjempe avskoging i utviklingsland.
  • Nasjonale utslipp: Høye klimautslipp per person, og prosentvis svært høy vekst i utslipp de siste 20 årene.
  • Store indirekte utslipp: Eksporter 500 millioner tonn CO2 i form av olje og gass, ti ganger så mye som de totale hjemlige utslippene.

På spill i Doha

  • Kyoto-avtalen – Må forlenges fra januar 2013. Flere land har trukket seg fra avtalen. Trolig vil bare Sveits, Norge, EU og Australia forplikte seg videre. Verdens hittil første bindende klimaavtale kan stå i fare for å havarere.
  • Finansiering – I København i 2009 ble landene enig om å sette av 100 milliarder dollar årlig innen 2020 til finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Fra 2010 til 2012 har oppstartsmidler på 30 milliarder blitt bevilget over tre år, men det er nå uklarhet rundt videre finansiering.
  • En global avtale – Partene vil ta de første stegene mot å bli enig om en ny bindende klimaavtale som skal gjelde for 2020. Forhandlingene må være ferdig 2015. Håpet er at alle land blir med, særlig store utslippsnasjoner som nå ikke blir en del av Kyoto-avtalen – som USA, Kina, India, Japan, Russland og Brasil.

De viktigste aktørene

  • USA: Vil ikke forplikte seg internasjonalt. Gjør likevel en del nasjonalt, og vil trolig nå målet om å redusere klimautslippene med 17 prosent mellom 2005 og 2020.
  • Kina: Vil ikke la seg styre av det internasjonale samfunnet, og vil ikke redusere de totale utslippene. Er opptatt av at tiltak ikke skal skade nødvendig økonomisk utvikling.
  • EU: Vil gå med på en andre periode av Kyoto-avtalen. Lover å kutte utslippene med 20 prosent innen 2020.
  • Russland: Landet var med i første runde av Kyoto-avtalen, med lettoppnåelige mål. Vegrer seg mot å bli med på en ny periode med forpliktelser til mer krevende kutt.
  • Brasil, Sør-Afrika og India: Land med stor økonomisk vekst og høy utslippsvekst. Har krevd utslippskutt fra rike land, vil også ha teknologioverføring og mer penger til klimatilpasning.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har noen av verdens råeste klimaløfter i kofferten når han kommer til klimaforhandlingene i Doha i Qatar.

30 prosent kutt i utslippene innen 2020. Krydret med milliarder til skog og fornybar energi i utviklingsland vil Solhjell være en av heltene på toppmøtet.

De siste tallene fra Det internasjonale energibyrået forteller imidlertid en annen virkelighet. Norge har hatt 38 prosent vekst i CO2-utslipp de siste 20 årene.

Blant landene som var medlemmer i riklandsklubben OECD i 1990, er det bare Australia som har hatt en prosentvis større vekst i utslippene.

Les også: Utslippsvekst kan ramme forhandlingene i Doha

Stiger videre?

– Fremskrivingene sier at utslippene skal stige også frem til 2020. Hvordan skal regjeringen snu utviklingen?

– Hvis du ser på fremskrivingene som ble gjort i 2007, trodde vi utslippene skulle være mye høyere nå enn de faktisk er. Litt av nedgangen skyldes finanskrisa, men mye skyldes politikk, mener miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Solhjell påpeker at fremtidsberegningene som omtales i statsbudsjettet, er uten tiltakene i den siste stortingsmeldingen om klima.

– Det kommer omfattende tiltak frem mot 2020. Vi vet ikke eksakt effekten av det, men min vurdering er at det er realistisk å nå målene våre i 2020, sier statsråden.

Les også:

– Regjeringen bløffer om energimålene

– Norsk solkraft må være dyrest  

Må ha karbonfangst

Blant de nye tiltakene er mer kollektivtrafikk, flere miljøvennlige biler, energieffektivisering og forbud mot oljefyr.

Ikke minst skal elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner bidra til å snu utslippskurven.

– En enkelt elektrifisering kan ha betydelig effekt. Dessuten skal vi redusere industriutslippene ved hjelp av teknologi. Her er vi allerede inne i en positiv utvikling, der vi vet det er en god del å gå på, sier Solhjell.

I sin tale på Zerokonferansen understrekte han at det ville bli uhyre vanskelig å nå målene uten fangst og lagring av CO2 (CCS).

– Utviklingen av denne teknologien er kritisk viktig og et særlig ansvar for rike land, mener miljøvernministeren.

EU-kommisjonens gjennomgang av CCS viser at det går senere enn planlagt, ikke bare i Norge. Noe bedre går det i USA og Canada.

– Svaret på det er ikke å hoppe av, slik enkelte argumenterer for, men å styrke innsatsen, mener Solhjell.

Farlig for omdømmet

Norges gode klimarykte kan være i fare dersom utslippene fortsetter å øke.

– Vi har ikke vårt gode omdømme bare fordi vi har N i navnet, fordi vi ligger nær Nordpolen eller noe sånt. Vi har det fordi vi har gjort bra ting. Det er ikke slik at vi kan sitte og håpe på å beholde det uansett, sier Solhjell.

Han mener at Norge fikk dette gode miljøryktet med Brundtlandrapporten og de ambisiøse målene på miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro i 1992.

– Vi må levere på våre målsetninger for å beholde troverdigheten. Land som ikke gjør jobben sin og prøver å fortelle andre hva de skal gjøre, imponerer lite forhandlingene. Du må kutte hjemme og være villig til å bruke tid og penger ute. Da blir du lyttet til.

Klimatoppmøtet: «Som om McDonalds skulle holdt en konferanse om overvekt»

USA reduserer utslippene

Ifølge en rapport fra tankesmien Resources for the future kan USA være nær ved å redusere utslippene med minst 17 prosent fra 2005 til 2020 – slik landet lovet under klimatoppmøtet i København.

Forsker Nigel Purvis fra Brookings Institute sa på et seminar i Oslo nylig at det ikke var utenkelig med opptil 27 prosent kutt. Solhjell mener at dette er imponerende og at man ofte undervurderer den positive utviklingen i USA.

– I USA finner vi både det verste og det beste. Landets uvilje mot en internasjonal avtale er den største sperren i de internasjonale forhandlingene, sammen med Kinas uvilje. Det som faktisk skjer nasjonalt er imidlertid positivt – med flere miljøvennlige biler, energieffektivisering og omleggingen fra kull til gass.

– Er USA blitt en bedre klimanasjon enn Norge?

– Jeg tror du skal slite med å finne en person internasjonalt som mener at USA er bedre enn Norge i klimapolitikken. Vi har det mest ambisiøse utslippsmålet, med 30 prosent reduksjon innen 2020 – og ambisjon om to tredjedeler av kuttene hjemme.

Solhjell viser også til de såkalte skogmilliardene, der Norge har bidratt massivt internasjonalt.

Må la olje ligge

Det internasjonale energibyrået sa nylig at to tredjedeler av verdens fossile ressurser må bli liggende dersom verden skal nå målet om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige med mer enn to grader i forhold til før-industriell tid (1850).

På Zerokonferansen i forrige uke sa Solhjell at «det store veivalget fremover er om hver ny forvaltningsplan skal være et trappetrinn mot den siste dråpe olje, eller om det skal være gjennomtenkte grenser for oljeindustrien for å verne om viktige naturhensyn».

– Vil regjeringen noen gang si nei til å utvinne økonomisk lønnsomme petroleumsfelt av klimahensyn?

– Nå har vi allerede sagt nei til utvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja to ganger.

– Det var vel av naturhensyn, ikke av klimahensyn?

– Du kan ikke sette et så skarpt skille. Forvaltningsplanene skal være et grunnlag for fremtidig forvaltning. I bunnen ligger klima. Storparten av de fossile kildene må bli liggende. Det er et faktum alle må forholde seg til. Grunnet klima bør vi la de vanskeligst tilgjengelige ressursene ligge, de som har størst negative naturkonsekvenser og kanskje også er dyrest å utvinne.

IEA: – Vi trenger hver eneste dråpe av norsk olje

– Urealistisk å la oljen ligge nå  

Klima blir viktigere

Han tror klimaargumentet for å bremse oljeutvinningen bare vil bli sterkere.

– Det er dessverre ikke slik at klimaproblemet kommer til å være mindre om noen år.

– Det er gjort nye, store oljefunn på norsk sokkel, i noen av de enklest tilgjengelige områdene. Vil det noen gang bli slik at regjeringen sier nei til å utvinne denne typen felt av kllimahensyn?

– De som tror at det er klokt å skru av kranen fra et år til et annet og droppe utvinningen i etablerte områder, har ikke fått med seg budskapet. IEA har sagt at det må være en sakte, men sikker utvikling mot mindre oljeutvinning. Det kommer til å bli utvunnet olje i 2035, men omfanget vil være en del mindre.

Økonomisk og økologisk

Det er uaktuelt å si nei til å bygge ut felt som det nyoppdagede Utsira på grunn av klimahensyn.

– Jeg er ikke ute etter at vi i Norge skal pine oss selv unødig. Vi skal ha en petroleumspolitikk som er økonomisk fornuftig, men den må også være økologisk fornuftig.

– Er det en gladnyhet for deg hver gang Norge finner olje man ikke trodde at man hadde?

– Jeg har nok like stor glede av inntektene som alle andre nordmenn. Om det er like klokt å være et oljeland i 2035 og 2050, som det var i 2005 og 1985, er det grunn til å stille spørsmål ved. Iallfall hvis vi tar klimaendringene på alvor.

I forrige uke konkluderte olje- og energiminister Ola Borten Moe med at det er fullt forsvarlig med oljeleting i Lofoten og Vesterålen, da regjeringens såkalte «kunnskapsinnhenting» ble lagt frem.

Les mer: Klar for Lofot-boring i 2013

– Mulig

Nylig holdt han også et innlegg hos den amerikanske tankesmien Brookings Institute. Han pekte på at petroleumsaktivitet i Arktis vil være krevende – både kommersielt, miljømessig, teknologisk og klimamessig.

«As always, I firmly believe that these challenges can be met. The industry is innovative and has overcome big challenges before», sa Borten Moe.

– Tror du at det er mulig å tenke slik og likevel klare togradersmålet?

– Som du hører, er det ulike måter å tenke langsiktig på. Spørsmålet er om vi skal handle ut fra den verden vi vil ha eller den vi frykter vi kan få. Hvis vi skal handle ut fra den vi vil ha, må vi ta hensyn til både klima og natur i tillegg til økonomi i petroleumspolitikken, sier Solhjell og presiserer at hele regjeringen står bak dagens forvaltningsplaner.

– Kan SV klare å vinne valget i 2013 uten å markere sterk uenighet med sentrale personer i Arbeiderpartiet og Senterpartiet i klimaspørsmålet?

– Hvis vi skal gjøre et godt valg, må vi presentere det vi selv står for og våre verdier på en god måte. Det partiet som lager sin politikk ut fra det andre partier mener, er dømt til å tape. Det er viktig for meg å fortelle på en ryddig måte hvilken retning jeg vil at vi skal gå i over tid.

Forhåpninger til toppmøtet

Når han nå drar til toppmøtet i Doha har han et håp om at forhandlingspartene lander en ny periode av Kyotoavtalen.

– Flere land har trukket seg fra Kyotoavtalen. Er dette problematisk for Norge?

– Du får en noe mindre omfattende avtale, men landene som har trukket seg utgjør ikke så stor forskjell. Fra før er det mange land som aldri har vært en del av den, blant annet USA.

Solhjell understreker at det er avgjørende å få med USA og Kina i en ny global avtale fra 2020.

– Alene står disse landene for over en tredjedel av utslippene. En avtale uten USA og Kina vil smitte over på veldig mange andre land. Begge landene gjør en del hjemme, men ikke nok til at vi når togradersmålet.

USA har økt CO2-utslippene med ti prosent mellom 1990 og 2010, viser tallene fra Det internasjonale energibyrået. Et godt stykke under Norges 38 prosent. Kina har imidlertid en økning på 223 prosent i utslippene.

Les også:

Den globale oppvarmingen går saktere enn antatt

Er hun Norges eneste klimadoktor?

Pappkrusaktivisme hjelper ikke kloden

Kunnskap fjerner ikke klimatvil  

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.