Lefdal Mine Datacenter har startet utbyggingen av det som kan bli Europas største datasenter i Måløy i Sogn og Fjordane, i partnerskap med IBM og Rittal.
Byggeprosessen har startet og senteret skal etter planen være i drift i august neste år. Mye av infrastrukturen i første fase er dimensjonert for 30 MW og selskapet bygger ut kapasitet i bolker på 7.5 MW. Totalt skal det investeres 250 millioner kroner i første fase, ifølge selskapet.
Tilgang til lokal fornybar kraft blir trukket fram som sentralt.
Enova advarer: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen
– Veldig positivt
Bransjeorganisasjonen Energi Norge er svært fornøyd med etableringen.
– Utviklingen av datasentre i Norge vil være veldig positivt. Vi mener det er et flott utgangspunkt både for industriutvikling og avkarbonisering av energibruken i Norge, sier organisasjonens administrerende direktør Oluf Ulseth.
Han tror forutsetningene for videre utbygging er veldig gode.
– Markedsprisen for kraft er lav, kundene er opptatt av hvor strømmen kommer fra, Norge er et trygt land å investere i, vi har god infrastruktur og høy leveringssikkerhet. Alt dette gjør at det bør ligge godt til rette for utbygging av datasentre i Norge, sier Ulseth.
Han viser også til at regjeringen har lovet å kutte elavgiften for denne industrien, noe som er en forutsetning for satsingen.
Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
– God kapasitet
Energi Norge har ikke gjort noen konkret analyse av hvor mye kraft datasentrene kan forbruke.
– Men vi har god kapasitet for flere store datasentre i Norge. Jeg tror ikke strøm vil være en begrensende faktor på hvor mye som bygges av datasentre i Norge.
– Men bransjen snakker om at det kan bli 1000 MW til sammen. Kan ikke det skape problemer med hensyn til kapasitet i kraftsystemet?
– Det er klart at da begynner vi å snakke store volumer. Men det nordiske kraftoverskuddet etter 2020 er anslått å være mellom 20 og 50 TWh. I et slik perspektiv er det store muligheter. Ved store volumer datasentre vil det komme spørsmål rundt hvor i landet datasentrene bør bygges [for at ikke kraftnettet skal overbelastes journ. anm.]. Men i den situasjonen vi er i nå, har vi et fantastisk utgangspunkt for å etablere flere datasentre i Norge, sier Ulseth.
I så måte ligger Måløy godt til, i et område av landet med god krafttilgang.
Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften
– Ta kraften i bruk
– Vi må ta kraften i bruk, oppsummerer Ulseth.
Dette har nærmest et slagord for organisasjonen, og gjentas til stadighet i ulike sammenhenger.
Bakgrunnen er at Norden ifølge ulike analyser altså anslås å få et stort kraftoverskudd. Et kraftoverskudd betyr ikke at kraften ikke blir brukt, men at det gjennom året eksporteres mer kraft enn det importeres. Det gjør at prisene i Norge blir lave. Økt forbruk nasjonalt øker derimot kraftprisen, noe kraftselskapene selvsagt ønsker.
Om Norge faktisk får datasentre med en kapasitet på 1000 MW, slik enkelte i bransjen drømmer om, ville det tilsvare et årsforbruk på 8,7 terawattimer.
Årsaken til overskuddet er hovedsakelig at det blir subsidiert inn svært mye fornybar kraft inn i systemet gjennom det norsk-svenske elsertifikatmarkedet.
Norges vassdrags- og energidirektorat har overfor Teknisk Ukeblad anslått at elsertifikatene til sammen vil koste norske strømkunder 44 milliarder kroner.
Å varme opp vann med strøm: Å varme opp vann med strøm: – Som å dusje i champagne
EU-krav
Det kan synes paradoksalt at myndighetene har pålagt strømkundene store utgifter for at det bygges strøm som vi strengt tatt ikke trenger. Systemet ble imidlertid innført fordi EU påla Norge og Sverige å øke sin fornybarandel betraktelig, Norge måtte opp i hele 67,5 prosent fornybarandel.
Elsertifikatsystemet gjorde at Norge nådde vil oppfylle kravet, og sliipper å gjennomføre dyrere tiltak i Norge eller betale andre land for å kjøpe «fornybarkreditter» fra dem. Dessuten kan vi slik eksportere grønn kraft til utlandet.
