USA er det landet i verden, etter Kina, som har flest solceller. Men nå spås en enda raskere vekst. De nesten fem årene vil landet installere mer solceller enn de har gjort de siste 50 årene, skal vi tro analysebyrået Wood Mackenzie.
Biden med viktig skattepakke
Det er den nye skattepakken til president Joe Biden, Inflasjons-reduksjons-pakken, som legger til rette for den raske veksten.
– Den nye skattepakken gir solindustrien den beste forutsigbarheten den noen gang har hatt, uttaler Michelle Davis, som er seniorrådgiver i Wood Mackenzie, til bransjemagasinet PV Magazine. Nylig utga byrået en rapport som viser at antallet solceller vil vokse fra dagens 129 gigawatt (GW) til 335 GW i 2027. Det er en vekstrate på 1,6.
Solenergi står for 39 prosent av all nyinstallert energi i USA i år. Solenergien representerer 4,5 prosent av energimiksen i USA, men forventes altså raskt å få en større andel.
Ifølge Wood Mackenzie er det investeringsskattefradrag som nå vil bidra til den raske vekten.
– Det er ikke en overdrivelse å si at den nye skattepakken vil føre til en ny æra for den amerikanske solenergi-industrien, sier Michelle Davis.
Solceller på søppelfyllinger
Solenergi har hatt rask vekst i USA de siste årene. Spesielt stor har installasjonstakten vært på privatboliger, med 37 prosent vekst i andre kvartal 2022 sammenliknet med andre kvartal 2021. Veksten har vært høy grunnet økende energipriser.
TU har tidligere omtalt utbyggingen av USAs største solenergipark. Parken skal etableres i et ruralt område nord i delstaten Indiana, noen få mil fra Chicago, og har fått navnet «Mammoth Solar» etter det store, utdødde pelsdyret.
Også gamle søppelfyllinger gir nå plass til solenergi i USA. Det anslås at slike anlegg vil kunne levere strøm til åtte dollarcent per kilowattime (¢/kWh), noe som tilsvarer rundt 70 øre per kWh. Det vil gi en samlet inntjening på 6,6 milliarder dollar i året.
President Jo Biden har som mål at all amerikansk elektrisitet skal være utslippsfri innen 2035.
Statkraft om Norsun: «Usannsynlig» å spytte inn penger i USA-satsingen