En amerikansk studie viser at gamle søppelfyllinger egner seg perfekt for utbygging av solenergi. Installerer man solceller på bare halvparten av USAs nedlagte søppelfyllinger, kan det levere kraft til millioner av hjem.
– Når jeg ser på et gammelt søppeldeponi, så ser jeg stor muligheter, uttaler prosjektrådgiver Amy McDonough, til RMI.
Solforsker Erik Marstein ved Institutt for Energiteknikk (IFE), mener det også kan fungere i Norge.
Gir millioninntekt
– Det kan være veldig lurt det, sier Marstein til Teknisk Ukeblad (TU).
– For storskala solcelleanlegg er tilgang til ikke-kontroversielt areal viktig, sier han.
Det er forskere ved Rocky Mountain Institute (RMI) som har utarbeidet den nye studien.
Bygger man ut solceller på halvparten av USAs nedlagte søppelfyllinger, vil det kunne gi 83 terawattimer (TWh) med ren elektrisitet i året. Til sammenlikning er norsk årsproduksjon av strøm rundt 150 TWh.
– Å sette opp solanlegg på områder som uansett ikke kan brukers til noe annet, og som kan gi kommuner millioner av dollar i inntekter over den tiden kraftverket leverer strøm, er en vinn-vinn situasjon, uttaler Amy McDonough, som jobber for entreprenørselskapet Borrego Solar.
President Jo Biden har som mål at all amerikansk elektrisitet skal være utslippsfri innen 2035.
Planen inkluderer omfattende utbygging av solenergi. Politisk tilrettelegging, kombinert med ytterligere prisfall på solceller, kan gi 40 prosent solenergi i det amerikanske nettet allerede i 2035, mener det amerikanske energidepartementet.
Ser store muligheter
Men for å bygge solenergi trengs det areal. Da er gamle søppelfyllinger ideelt.
Søppelfyllingene ligger gjerne på kommunal grunn, og RMI mener det vil være forretningsmessig for kommunene å bygge ut kapasiteten.
De anslår at slike anlegg vil kunne levere strøm til åtte dollarcent per kilowattime (¢/kWh), noe som tilsvarer rundt 70 øre per kWh. Det vil gi en samlet inntjening på 6,6 milliarder dollar i året.
Massachusetts er en av delstatene som allerede har tatt i bruk flere landdeponier for utbygging av solenergi. Mye av arbeidet har blitt utført av entreprenørselskapet Borrego Solar.
– En søppelfylling som er stengt på forsvarlig vis, passer svært bra for solceller. Om fyllingen har vært stengt i 10-12 år, trenger du ikke å bekymre deg for løsmasser. Men du kan ikke bygge bygninger på dem, så det er egentlige ikke så mye annet slike områder kan brukes til, sier McDonough i Borrego Solar.
Når fyllingen stenger, er det vanlige å legge en membran over som forsegler den, slik at ikke gift og annet lekker ut. Deretter legger man gjerne over jord og sand som drenering og for å dekke til, før man eksempelvis planter gress over.
– Også mulig i Norge
I Massachusetts er det allerede bygd et titalls solanlegg på gamle fyllinger og 19 prosent av elektrisiteten som produseres i delstaten kommer nå fra solenergi.
Men andre delstater følger nå etter. I delstaten Vermont bygges nå et anlegg på 2,7 megawatt (MW).
Erik Marstein i IFE mener nedstengte søppelfyllinger representer en mulighet for solceller i Norge.
– Vi har et testanlegg på gang like ved Romerikes avfallsforedling sitt renovasjonsanlegg på Berger, i Lillestrøm, sier han.
– Det er Norges største bakkemonterte solpark, basert på Scatecs Release-teknologi, og satt opp i et prosjekt der Solenergiklyngen, IFE og flere andre aktører er med, sier han.
Ifølge ROAF dekker parken et areal på syv mål og produserer mellom 0,6 og 0,7 gigawattimer (GWh) i året. Planen er å flytte anlegget til et nedlagt deponi, når testperioden er over.
Stor vekst i USA
300.000 mennesker i USA er ansatt i solenergisektoren. Med årene kan det bli langt mer. For ifølge det amerikanske energidepartementet bør landet bygge ut 30 GW med ny solenergi, hvert eneste år fram til 2025, for deretter å øke installasjonstakten til 60 GW i året.
Fra før er det kjent at hustak egner seg utmerket for solceller. Forskere har funnet at det fins 200.000 kvadratkilometer med tak i verden, der soltilgangen er god og som er velegnet for solceller. I Norge regner man med at hvert fjerde tak egner seg for solceller.
