Camilla Lindberg (34)
- Riksdagsrepresentant i Sverige for Folkpartiet liberalerna.
- Som én av 12 representanter for det borgerlige regjeringsflertallet gikk hun i juni sterkt imot sin egen regjerings innføring av den såkalte FRA-loven (se egen faktaboks under).
- Det blå flertallet i den svenske Riksdagen er fra før knepent, og alenegang blir slått ned på. Partipisken ble svingt hardt, og i løpet av få dager var 12 motstandere blitt til én – Camilla Lindberg.
- Det omstridte forslaget ble da også vedtatt, men Lindberg nektet å endre oppfatning. Hun ble med det et symbol som inspirerte bloggere, øvrig presse og aksjonister til det mange mener er den mest opprivende politiske debatten i Sverige siden Vietnam-debatten.
- Bloggerne ledet an motstanden før juni-vedtaket, mens rikspressen først våknet noen dager i forkant av avstemmingen.
- Etter vedtaket ble fattet, ble den svenske sommeren preget av store protestdemonstrasjoner, voldsomme hatmail-kampanjer mot riksdagsrepresentanter og tilmed dødstrusler – i tillegg til at svenske massemedier nå holdt saken kontinuerlig levende helt til Riksdagen ble samlet igjen i september.
- Det folkelige presset mot Reinfeldt-regjeringen var nå så massivt at en amputert og sterkt modifisert av overvåkingsloven ble vedtatt 20 september.
FRA-loven
- Ifølge Reinfeldt-regjeringens opprinnelige lovforslag skulle Försvarets Radioanstalt, FRA, få lov til å avlytte all kommunikasjon over kabelnett inn og ut av Sverige.
- Det omfattet telefon, tekstmeldinger, e-post, og all trafikk på internett.
- Både trafikkdata og innhold kan kontrolleres ved signalspaning, noe som gjorde loven enda mer dyptgripende enn EUs datalagringsdirektiv ventes å bli.
- Regjeringen mente tiltakene måtte til for å trygge landet mot ytre trusler fra fremmede makter og terrorister. Kritikerne fryktet at Sverige ville bli en spionstat.
- Loven vakte etter hvert også oppsikt i Norge. Stort sett all internettrafikk mellom Norge og resten av verden rutes i dag via Sverige, og en rekke norske virksomheter oppbevarer sine datalagre på svensk jord.
EUs datalagringsdirektiv
- EU vedtok i februar 2006 at informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal innsamles og lagres av nett- og teleoperatører i minimum 6 måneder, maksimum 2 år.
- Direktivet ventes å bli implementert i Norge. I motsatt fall må et flertall i Stortinget for første gang i historien benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen.
- Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Det gjelder også for hvor lenge en gitt IP-adresse er tilkoblet internett.
- Nettleverandørene og teleselskapene har i andre land fått ansvaret for, og kostnadene med, å lagre informasjonen.
- Alle landets innbyggere omfattes, uten krav til konkret mistanke.
- Det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvilke offentlige organer som skal få tilgang til dataene.
- Myndighetene i de ulike landene skal kunne benytte informasjonen for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Hva det vil bety, avhenger av landenes nasjonale lovverk.
- Irland har brakt spørsmålet inn for EU-domstolen. Irene bestrider at direktivet er et indre-marked-direktiv. Den norske behandlingen av saken avventer inntil videre utfallet av denne saken.
Da den særdeles omstridte svenske FRA-loven i september ble betraktelig tynnet ut og omskrevet, sto én politiker igjen som folkets vinner: riksdagsrepresentanten Camilla Lindberg.
Les også:
På veien fram, hadde Sverige opplevd sin mest opprivende politiske debatt siden Vietnamkrigen.
– Regjeringen ante ikke at dette ville bli så stort, og det er blant de største feilene den har gjort. Denne saken har gitt slagsmål i Riksdagen, dører ble smelt og representanter besvimte av opphisselse, fortalte Lindberg til norske bransjetopper under Nortib-konferansen på Sundvolden i Buskerud i går.
Frosset ut
Bare noen måneder før sin hittil største seier, var Camilla Lindberg en utstøtt og ensom svensk politiker, skydd av regjeringsmedlemmer og partifellene i Folkpartiet liberalerna.
Som den eneste fra det borgerlige flertallet nektet hun å stemme for sin egen regjerings forslag om å gi Försvarets Radioanstalt (FRA) nærmest fri tilgang til å avlytte all teletrafikk som krysset Sveriges landegrenser.
– Presset var såpass sterkt at det var belastende for kolleger å bli sett sammen med meg, i enhver sammenheng. Jeg ble for eksempel sittende alene i lunsjen, forteller Lindberg med et smil til TU.no i dag.
Les også:
Symbol på kampen
Partiapparatet brukte knallharde midler for å unngå at det knepne flertallet i Riksdagen skulle ødelegges av dissidenter fra egne rekker. 12 motstandere ble raskt til én – Camilla Lindberg.
Alenegangen gikk ikke upåaktet hen hos dem som startet det folkelige opprøret mot overvåkingen: Internettbrukerne.
– Uttrykket "blomsterbombing" ble skapt i svensk presse på grunn av meg. Der kolleger fikk opptil 37 000 hatmail hver og dødstrusler, fikk jeg 300 blomsterbuketter og 4 500 rosende mail, forteller hun.
Det var særlig de opprinnelige motstanderne, dem som snudde, som fikk svi.
Les også:
– Det er beinhardt å stå opp mot statsministeren. Flere av disse var unge politikere i 20-åra, og opplevelsen må ha vært uhyggelig, sier Lindberg.
Tror på nye seire
Selv nevnes hun i dag som "årets kvinne i Sverige", "spionhelten som nesten veltet regjeringen" og så videre. Men det hun sitter igjen med, er at det svenske folket "våknet".
Dette gjør at hun ser optimistisk på debatten om EUs nesten like omstridte datalagringsdirektiv – en debatt som ventes å skylle inn over både Sverige og Norge til høsten.
Les også: Politikerne vurderer veto mot lagringsdirektivet
– Jeg tror ikke folks reaksjon mot lagringsdirektivet vil være dempet fordi man føler vi oppnådde en seier om FRA-loven – tvert imot. Denne saken har ført til at opinionen kvekker til med én gang det lanseres noe som kan tenkes å ha med overvåking eller krenkelse av personlig integritet å gjøre – både gode og dårlige forslag. I tillegg har man nå innsett av bloggerne kan være en betydelig maktfaktor, sier Lindberg til TU.no.
Fellesnordisk overvåkingsdebatt
Mye taler for at striden om den EU-vedtatte trafikkdataovervåkingen vil blusse opp på nytt igjen noenlunde samtidig i både Norge og Sverige, noe Lindbergs besøk på IKT-Norges Nortib-seminar kan ses i lys av.
– Internett bygger på tillit. Dersom denne svekkes, risikerer vi at kundene innskrenker bruken av våre tjenester, og at operatørene dermed få kostnadene for kundenes reaksjoner. Det blir en risiko for færre investeringer i bransjen, noe som også svekker inntektene, sier Pär Nygårds fra svenskenes motstykke til IKt-Norge, IT-Företagende Almega.
Han presiserer at lovløse tilstander, altså fraværende regulering, heller ikke skaper tillit på sikt.
– Det blir en balansegang. Når det gjelder EUs datalagringsdirektiv, deler vi mange av IKT-Norges bekymringer. Særlig gjelder dette personvern, sikkerhet og kostnadene bransjen utsettes for, sier Nygårds til TU.no.
Les også:
Norge kan slippe EUs datalagringsdirektiv
Statlig gigantlager for elektroniske spor
Apenes angriper justisministeren
Datalogger: En honningkrukke for kriminelle
Politikerne vurderer veto mot lagringsdirektivet
