Norske nettbrukere samler seg blant annet på Facebook i kampen mot EUs datalagringsdirektiv. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Nettkamp mot EUs lagringsdirektiv

  • IT

Datalagringsdirektivet

* EU vedtok i februar 2006 direktivet «om lagring af data genererte eller behandlet i forbindelse med tilvejebringelse af offentligt tilgængelige elektroniske kommunikationstjenester eller elektroniske kommunikationsnet». Det kan lastes ned her.

* Informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal tas vare av nett- og teleoperatører på i minimum 6 måneder, maksimum 2 år.

* Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres.

* Det er etter alt å dømme internettleverandørene og teleselskapene som får ansvaret for å lagre informasjonen.

* Alle innbyggere omfattes, uten krav til konkret mistanke.

* Det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvilke offentlige organer som skal få tilgang til dataene.

* Myndighetene i de ulike landene skal kunne benytte informasjonen for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Hva det vil bety, avhenger av landenes nasjonale lovverk.

* EU-direktivet er nå til behandling i Samferdselsdepartementet, før det om kort tid sendes ut på høring.

* Direktivet må implementeres i Norge, med mindre Norge for første gang benytter seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen.

En Facebook-gruppe under parolen "Nei til datalagringsdirektivet" har i skrivende stund passert 8 300 medlemmer, og vokser hurtig.

Teller man med mindre grupper med lignende budskap, er antallet erklærte norske direktivmotstandere oppe i godt over 11 000, og motstanden ytres altså gjennom en kanal som ofte selv nevnes med hensyn til nettopp personvernet.

Rundt 6 500 mennesker har i tillegg satt sitt navn under oppropet "Nei til EUs datalagringsdirektiv" på internettsiden www.opprop.no. Og i helgen ble e-postkampanjen "Legg ned veto mot datalagringsdirektivet" lansert på nettstedet Liberaleren, av VG-bloggeren Per Aage Pleym Christensen.

– Vi har selvsagt ikke oversikt over omfanget sett fra politikernes ståsted. Men det er ikke ofte vi får så umiddelbar respons på en av våre artikler, sier Christensen til TU.no.

Våkner til liv

Undersøkelser har tidligere vist – til blant annet Datatilsynets fortvilelse – at nordmenn er blant de minst engasjerte folkeslagene når det gjelder personvern. Nå viser altså norske nettbrukerne tegn til å endre mønster.

Saken gjelder det omstridte datalagringsdirektivet fra EU , som ble vedtatt i mars 2006 og som Norge forventes å innlemme i det nasjonale regelverket gjennom EØS-avtalen. Noe annet enn implementering kan nemlig true hele avtalen.

Nå fylles innboksene til regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter med e-postkrav om å legge ned veto.

– De som til sjuende og sist skal avgjøre saken, bør oppleve et mer direkte trøkk fra opinionen. Det er bakgrunnen for aksjonen. Vi ønsker at flere enn de aktuelle komitémedlemmene skal engasjere seg i saken fra partienes side. Saken fortjener det, sier Christensen.

Lagrer høystakker

I terrorbekjempelsens ånd pålegger EU-direktivet internettleverandører og teleselskaper å lagre opplysninger om SMS-bruken din, hvem du snakker med på fast-, IP- og mobiltelefon (og hvor lenge), og hvem du utveksler e-poster med. Informasjonen skal lagres i inntil 2 år og minimum 6 måneder, avhengig av hva hvert enkelt land bestemmer seg for.

En av dem som allerede har sagt sin klare mening om hva EU-direktivet vil medføre, er Datatilsynets direktør Georg Apenes, som har uttalt at direktivet vil «konservere høystakker for det tilfelle at det skulle vise seg at det er en nål i en av dem».

Svekket fra før

Ifølge The Privacy and Human Rights Report for 2007, som ble offentliggjort før helgen, preges Norge allerede av «en systematisk mangel på sikring av personvernet». Det sender oss blant annet bak land som Brasil, Latvia, Tsjekkia, Polen og Estland på rangeringen.

Lederskribentene i blant annet Aftenposten og Dagens Næringsliv har ytret seg på det norske personvernets vegne. Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet hadde ved årsskiftet dette å si til DN, om hva direktivet vil medføre i en situasjon der personvernet allerede er presset.

– Et vanvittig vidtrekkende tiltak, som omtrent ikke har vært diskutert i Norge. For få år siden ville vi sagt at dette er et typisk østblokktiltak, men nå innfører vi det selv uten å stille spørsmål ved hva det innebærer. Hele befolkningen settes under lupen, og det aksepterer vi, sa Aanensen.

For EØS-veto

I tidsskriftet Minerva har også politisk redaktør og Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen gått kraftig ut.

«I bunn og grunn er det bare en måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Det vil samtidig sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at selv EU-tilhengere i opposisjonen må foreta en grundig sjeleransakelse,» skriver Isaksen, som dermed er kraftig på kant med flertallet i sitt eget parti.

– Det interessante med personvern er at det er et spørsmål der uenigheten er tverrpolitisk. Fløyene som står i Høyre finnes også i alle de andre partiene på Stortinget, sa Isaksen til Klassekampen i går.

– Trenger jevnt tilsig

Det er denne tverrpolitiske uenigheten som driver fram Per Aage Pleym Christensens e-postaksjon mot partienes stortingsgrupper og enkeltrepresentanter.

Datalagringsdirektivet går i disse dager ut på høring. En implementering krever imidlertid også at norsk lov om elektronisk kommunikasjon og straffeprosessloven må endres, noe som igjen bidrar til at det neppe vil være fremmet noe nytt lovforslag før årsskiftet 2008-2009.

– Selv om saken trolig ikke avgjøres før mot slutten av året, trenger vi et jevnt tilsig av folkelig press mot politikerne i denne saken. Målet er at flest mulig av stortingspolitikerne skal ta personlig stilling til saken, sier Pleym Christensen til TU.no.