Rensefabrikk: Snøen og vannet flyter frem og tilbake i to separate løp i den kompakte lekteren.
Rensefabrikk: Snøen og vannet flyter frem og tilbake i to separate løp i den kompakte lekteren. (Foto: Odd Richard Valmot)

Snøsmelting

Snøsmeltelekteren «Terje» gjør at Oslo går rundt når hovedstaden drukner i snø

NCCs sjøvannsdrevne snøsmelteanlegg har spart fjorden og landdeponier for enorme mengder forurensning.

Strenge miljøkrav gjør at Oslo ikke lenger kan dumpe snø fra brøyting rett i fjorden som før. Slike snømasser er forurenset av alt fra strøsand og svevestøv, til et betydelig antall mobiltelefoner, nøkler, til og med gullkjeder og mye annet.

Det var lett å se da tu.no besøkte lekteren som ligger nedenfor Akershus festning i vintersesongen - og renser snøen som dumpes. Mange av lassene som kom i en stri strøm minnet ikke om den hvite flotte vintersnøen. Det slår oss at dette er en temmelig effektiv vaskemaskin for all slags skitt og støv langs veiene. Her renses det ut forurensinger som er akkumulert gjennom hele året - ikke bare i brøytesesongen.

Oversikt: Slik er vann- og materialstrømmen gjennom lekteren.

Prosjektleder Hans Lennart Kevin, ingeniør Terje Myrhaug og skipsingeniør Svein Rui har konstruert snøsmeltelekteren «Terje», som stod klar til drift desember 2011.

Siden har den ligget til kai nedenfor Akershus festning fra midten av desember til sesongen er over i mars en gang. Da slepes den til Sørenga hvor den ligger og venter på nok en sesong.

Svær lekter

Det er litt av en flåte som tar seg av snøen fra hovedstadens gater. Den veier 500 tonn, er 50 meter lang, 26,5 meter bred og stikker 3,5 meter under vannflaten. Hele lekteren har et telt av presenning som gjør arbeidsforholdene inne gode når det stormer og snør ute. Lekteren er på ingen måte lydløs. I tillegg til alle lastebilene som stadig rygger og tømmer lasten, går to generatorer som forsyner hele anlegget med strøm.

Det første vi undrer oss over er hvorfor de har dieselmotorer som går hele vinteren. Det blir jo mye forurensing av slikt?

– Vi skulle gjerne koblet oss til strøm. Vi trenger under 100 kW, men ifølge Havnevesenet så kan vi ikke få strøm der nede, sier Kevin.

– Vi skulle gjerne koblet lekteren til strøm, men Hafslund har ikke 400 volt i området der den ligger. Dessuten er det ikke sikkert at lekteren skal ligge her i fremtiden. Det er det Bymiljøetaten som avgjør, men vi er positive til å legge stil rette for landstrøm når vi vet hvor den permanente plassen blir, sier miljøsjef i Oslo Havn, Heidi L. Neilson.

Ujevn belastning

Det er ikke slik at snøsmelteanlegget går natt og dag. Den tar unna brøytesnøen når den kommer og mengden varierer veldig. I fjor hadde Oslo en snøfattig vinter og da ble det smeltet 10.000 m3. Det meste kom på slutten av sesongen. Den travleste vinteren smeltet anlegget hele 107.000 m3.

Da TU.no var på besøk sto det en del lastebiler i kø, men det tok ikke mange minutter mellom hvert lass. Og plutselig var det tomt for biler. Selv med så mye snø som Oslo har fått i det siste, hadde anlegget kapasitet til å ta unna mer.

Snøen som kommer inn varierer også veldig mye. Den kan være tørr, og da veier den rundt 400 kg/m3. Er den bløt og isete, kan den veie det dobbelte.

Bruker sjøvann

– Vi henter opp rundt 1000 m3 sjøvann i timen fra 24 meters dyp hvor det holder mye høyere temperatur enn i overflaten. Nå er vannet 8,8 grader der nede, og det gjør at vi kan smelte rundt 1000 m3 i timen, sier Kevin.

I romjula var temperaturen 10 grader og da var kapasiteten enda høyere. I løpet av smeltesesongen synker vanntemperaturen på dypet også. Typisk er den på rundt 4 grader i mars, men den kan bli enda lavere, opplyser prosjektlederen.

– I 2010 før vi startet opp, gjorde den kalde vinteren at temperaturen gikk ned til to grader, selv så dypt nede. Med en temperatur på 4 grader kan vi smelte rundt 500 m3 i timen, sier Kevin.

Skitt og temperatur

I tillegg til sjøtemperaturen, er det hvor skitten snøen er som dimensjonerer kapasiteten i anlegget - og dette på grunn av utslippstillatelsen. Finstoffutslippet må ikke overstige 9 gram per m3, men det er denne fraksjonen som også er vanskeligst å få tak i.

Rensingen er i snitt litt over 70 prosent effektiv, men den plukker ut over 90 prosent av tungmetallene som akkumuleres i snøen. Prosessen er basert på tre rensetrinn fordelt på to separate løp gjennom anlegget. Det betyr at et av løpene kan stoppes for vedlikehold mens det andre går.

Det første trinnet er en sedimentering og det er her det meste av strøsanden og annen stein og grus faller ut. Det skjer nesten umiddelbart når snøen kommer i kontakt med sjøvannet, etter at den tippes ned igjennom en rist og blandes med sjøvannet av et røreverk.

Artikkelen fortsetter under.

Mye grove masser: De groveste fraksjonene faller ut nesten med en gang under inntaksrista. Herfra suges de opp med slamsuger en til to ganger i døgnet. Det blir store hauger grus av slikt som her hentes av en lastebil.

Spyles hvert 3. minutt

Etter hvert som vann og isrester flyter inn i rensekanalene, blir det som er igjen av is knust ned.

– Vi har brukt utstyr fra landbruk som knusemaskiner og det har fungert fint gjennom alle årene, sier Kevin.

Etter hvert som smeltevannet flyter gjennom kanalene på en rundt 45 minutter lang, ferd møter det først mikrofiltre. De står stille hvert 3. minutt slik at de kan spyles rene. Til slutt tar svære lamellfiltre seg av mest mulig av finstoffet. Partikler helt ned mot mellom 10 og 20 mikrometer fanges opp av filtrene. Når vannet er så rent som det kan bli, slippes det tilbake til fjorden.

En lense tar seg av olje som flyter opp. Selv om vi kanskje ikke tenker så mye på oljeforurensning i snø, blir det rundt et tonn på en sesong.

Vasket grus

Det er mye grus i snøen som kommer til anlegget. Stort sett falles det ut seks kilo for hver kubikkmeter snø, men det kan bli det dobbelte. Det aller meste av grusen og de grove partiklene kan hentes opp under inntaksristene, og det blir raskt en stor haug.

– Det burde være mulig å gjenbruke dette til å strø sand, men vi har ikke fått noen av pukkverkene til å ta imot den. Derfor går den godt vaskede grusen til deponi, sier Kevin.

Artikkelen fortsetter nedenfor.

Renset ut: En oppsummering over hva som er fjernet fra cirka 375.000 m3 snø i Oslo 2012-2017.

Interesse i Norden

Da NCC vant anbudet for snøsmelting i Oslo i mai 2011, hadde de tre konstruktørene allerede forberedt seg siden januar samme år. Da hastet det. De hadde etablert en avtale med et verft i Polen, og fortsatte design og forberedelser frem til 15. august samme år, da de begynte å sveise. Tre måneder etter var den tauet til Oslo.

Så fulgte to måneder med rigging og installasjon av maskineri, og den 12. januar 2012 var lekteren i drift. Det har den gjort jevnt og trutt hver vinter siden. Kontrakten med Oslo kommune varer ut neste sesong.

– Vi har lært veldig mye om det å smelte snø og rense innholdet på disse årene. Det er interesse for slik snøsmelting og rensing i flere byer i Norden. Skulle vi bygge en til, vil det selvfølgelig være en bedre utgave. Jeg er sikker på at vi kan komme opp i 90 prosent rensegrad med den kunnskapen vi har etablert om snøsmelting og rensing, sier Kevin.

Møkkete: Mye av snøen om kommer inn er ikke det vi forbinder med vår hvite flotte vinter. Dette er en gråbrun forurenset masse med nye forurensninger i. Det kunne nesten vært et sandlass. (Foto: Odd Richard Valmot)
Teltet: Hele lekteren som ligger nedenfor Akershus festning er dekket av et stort telt (Foto: Odd Richard Valmot)
Rensefabrikk: Snøen og vannet flyter frem og tilbake i to separate løp i den kompakte lekteren. (Foto: Odd Richard Valmot)
Slush: Når snøen kommer inn i anlegget er mye allerede smeltet, men det er igjen en del is og klumper som må knuses ned for å smelte skikkelig. (Foto: Odd Richard Valmot)
Knuseverk: NCC har brukt utstyr beregnet på landbruksmaskiner beregnet på rismarker for å gjøre grovknusing av isklumper (Foto: Odd Richard Valmot)
Fordeler: En minigraver fordeler snøen utover inntaksristene. (Foto: Odd Richard Valmot)
Innpisker: Straks snøen faller ned gjennom rista blir den møtt det varme sjøvannet og et blandeverk med propeller som trekker alt innover til behandlingsanlegget. (Foto: Odd Richard Valmot)
Driver lekteren: prosjektleder Hans Lennart Kevin var med å bygge lekteren i 2011 og jobber fremdeles med prosjektet. (Foto: Odd Richard Valmot)
Flyter opp: Det er ikke all skitten som synker. Mye flyter opp også og det må fjernes. (Foto: Odd Richard Valmot)
Mikrofilter, Mikrofiterene og lamellfiltrne sørger for å fjerne de minste partiklene som flyter i vannet (Foto: Odd Richard Valmot)
Automatisk måling: Før vannet slippes ut i fjorden under lekteren blir viktige miljøparametere målt automatisk. (Foto: ORV)

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)