C-130H HERCULES

Snart i lufta etter tolv år på bakken: Slik ser det ut når gamle norske Hercules-fly skal få nye liv

«Ty» og «Brage» er hentet ut fra flykirkegården og ombyggingsarbeidet har startet.

Etter nesten tolv års lagring er C-130H-flyet «Brage» snart klar for å fly igjen.
Etter nesten tolv års lagring er C-130H-flyet «Brage» snart klar for å fly igjen. (Foto: Coulson Aviation)

«Ty» og «Brage» er hentet ut fra flykirkegården og ombyggingsarbeidet har startet.

I snart 12 år har fem tidligere norske C-130H Hercules transportfly stått lagret i ørkenen i Arizona. I nesten 40 år var dette noen av Luftforsvarets fremste arbeidshester, fram til de ble dimittert våren 2008.

I november i fjor ble de endelig solgt, til Coulson Aviation, og nå er de første eksemplarene i ferd med å gjøres klare til å returnere til tjeneste – nå som brannslukkingsfly.

Les også

Ni måneders arbeid

Coulson opplyser på sine facebooksider at de første to flyene ble hentet ut fra lagringsplassen i slutten av februar. Dette er Hercules-maskinene som var kjent som «Brage» og «Ty» da de fløy for Norge.

De befinner seg på flybasen Davis-Monthan i Tucson i Arizona, hos 309th Aerospace Maintenance and Regeneration Group (AMARG), også kjent som «The Boneyard». Dette er et gunstig lagringssted på grunn av lite regn og lav luftfuktighet, slik at ikke flyene korroderer bort, og fordi sanda er så hardpakket at det ikke er behov for å bygge parkeringsramper.

Da de ble parkert på Amarg ble flyene satt i såkalt nulltilstand, hermetisk lukket med omslag på alle åpninger. Kommunikasjons- og navigasjonsutstyr og våpensystemer er fjernet, slik at dette nå er sivile fly.

Denne uka meldte selskapet at de gjør framskritt med det første arbeidet, som er å sette flyene tilbake til luftdyktig stand. De er halvveis med motorinspeksjoner og -service, og skal nå jekke opp flyet for å inspisere landingsstell og bytte hjul og dekk.

Deretter skal Hercules-flyene flys til et annet anlegg for selve ombyggingsjobben. Tidlig i år opplyste direktør Wayne Coulson til Teknisk Ukeblad at de regner med at det vil ta cirka ni måneder å gjøre de norske flyene klare til brannslukking. Det vil si at de første flyene kan være klare til å settes i drift rundt kommende årsskifte dersom alt går etter planen.

Flyene skal totaloverhales og bygges om noe i forbindelse med installasjonen av deres egen såkalte «4000 USG SMART Retardant Ariel Delivery System» (RADS). Dette systemet har kapasitet på 15.000 liter slukkemiddel som kan dumpes på 2,2 sekunder. I tillegg skal flyene blant annet utstyres med ny glasscockpit og nattsyn («Night Vision Goggles», NVG). 

Les også

Mye flytid igjen

Samtlige fem maskiner, som formelt heter L-382C-14D, ble bygget av daværende Lockheed i Marietta, like utenfor Atlanta i Georgia, i 1968.

Flyene har produsentserienummer fra 4334–4339 og ble levert Luftforsvaret i 1969. Da de ble lagt i møllpose i 2008 hadde de akkumulert flytid fra 21.614 til 23.072 timer fordelt på henholdsvis 6.446 og 7.019 sykluser/trykksettinger.

I løpet av de 40 årene de var operative i Norge ble det gjennomført over 300 modifikasjoner på flyene. Noe av det siste som skjedde før de ble faset ut, var at de fikk nye vinger. Det er beregnet at flyene i gjennomsnitt har 14.000 flytimer igjen.

Av sekstetten som ble levert i 1969 befinner deg seg fortsatt ett eksemplar på norsk jord. Fabrikknummer 4335/norsk serienummer 953 «Tor» står utstilt på Forsvarets flysamling på Gardermoen.

De fem flyene ble solgt for til sammen 4,5 millioner dollar, altså rundt 42 millioner kroner. Til sammenligning kostet det 720 millioner kroner å kjøpe inn C-130J-maskinen «Frøya» høsten 2012 for å erstatte «Siv», som på tragisk vis gikk tapt i mars samme år.

Flystyrt i Australia

At brannslukkingsarbeid er en risikabel aktivitet, fikk vi et nytt eksempel på 23. januar. Da styrtet et av Coulsons EC-130Q Large Air Tanker i forbindelse med slukkearbeid ved Peak View i nærheten av Cooma i delstaten New South Wales i Australia. Alle tre om bord omkom.

Dette var en 1981-modell som tidligere hadde tilhørt US Navy. Den australske havarikommisjonen (ATSB) undersøker ulykken. I deres foreløpige havarirapport, publisert 28. februar, kommer det blant annet fram at taleregistratoren (CVR) dessverre ikke har opptak fra den siste turen.

Les også

(Foto: Coulson Aviation)
(Foto: Coulson Aviation)
(Foto: Coulson Aviation)
(Foto: Coulson Aviation)
(Foto: Coulson Aviation)
(Foto: Coulson Aviation)

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå