Hurdal økolandsby:
– Nå har vi endelig fått noe som fungerer, sier Aron Ljung.
Han trykker lett på en av de «dumme» lysbryterne som nylig ble installert i Ljungs hus i Hurdal økolandsby. De er trådløse og går på batteri, men er ikke koblet opp mot et smart styringssystem. Bryteren kommuniserer direkte med en aktuator i lampen, i dette tilfellet den takmonterte stuelampen. Han har mistet muligheten til å automatisere lysene, eller å styre lyset fra mobiltelefonen.
Det var ikke helt utbygger Aktivhus’ plan for Norges første økolandsby. Utbyggeren fikk 12,87 millioner kroner i støtte fra Enova til «ny teknologi for fremtidens bygg», som det nyskapende prosjektet ble kalt.
Den største utgiftsposten i prosjektet, 28,2 prosent av støtten, gikk til et smart styringssystem. Lys, persienner og ventilasjon var bare noe av det som skulle inngå i det smarte styringssystemet. Solceller på taket skulle bidra til tilnærmet nullutslippsbygg. Videre ble innbyggerne fristet med det som skulle være innovative, strømbesparende infrarøde ovner (IR-ovner) for behagelig varme på bad og i entre.
Men etter at smarthussystemet klikka, kastet utbyggeren ut smarthusleverandøren. Ljung har fått et nytt trådløst styringssystem, men uten smartfunksjoner. Det nye systemet har imidlertid den samme sårbarheten som systemet som klikket. Systemet kan med andre ord slutte å fungere igjen.
IR-ovnene oppfyller heller ikke gitte krav til komfortabel temperatur. Den tidligere smarthusleverandøren er konkurs.
- Bakgrunn: Smarthussystemet i økolandsbyen klikket - lysene blinket, persienner og støpsler var ute av kontroll
– Et langt eksperiment
– Siden vi flyttet inn for tre og et halvt år siden, har det bare vært et langt eksperiment, sier Ljung.
Smarte, oppkoblede veggbrytere som tidligere styrte persiennene og lys, er tatt vekk. De gjenværende blindlokkene røper at de relativt ferske aktivhusene i Hurdal økolandsby har en mangslungen og kostbar teknisk historie.
– Det har ikke vært lønnsomt, sier Mats Mauer Pettersen, salg- og markedsdirektør i Filago, morselskapet til Aktivhus.
Hurdal økolandsby, som hadde vært under planlegging siden 1990-tallet, skulle bli «et sted med tid til livet» - en innovativ landsby, smart og i tråd med naturen.
- Magnus Ognedal har Norges smarteste hjem: Det merker han ikke selv, for alt skjer automatisk
Ble smarthus etter Enovas millionstøtte
2013: Byggestart for første byggetrinn. Ljung skriver under kontrakt med Aktivhus. Han blir forespeilet vannbåren varme i gulvet og vannkappe på vedovnen for bruk til vannbåren varme. Kombinert med solceller og vedfyring skal det gjøre strømutgiftene lave.
– Det var midt i blinken for oss, sier fortalte Ljung til TU i januar.
Så kommer en beskjed fra utbyggeren: De har fått Enova-støtte til et omfattende smarthussystem, med styring av blant annet lys, persienner, stikkontakter og ventilasjon.
Mars 2014: Utbyggeren kommer med enda en nyvinning: Gulvbåren varme erstattes av IR-paneler på bad og entre. Utbyggeren forteller sine kunder at panelene skal være mer energieffektive og gi en tilsvarende opplevelse som varmekabler.
Aktivhus melder fra om endringene til Enova, og supplerer med beregninger som viser at IR-ovnene vil ha en positiv effekt på energiregnskapet.
– Jeg skjønte på forhånd at dette var humbug, at det ikke var noe mer enn en halvvarm stråleovn pakket inn i fancy iPad-inspirert design. Jeg ble illsint da de presenterte det, sier Petter Steen, en annen innbygger i landsbyen.
Han nekter å ha IR-ovner i sitt hus, og betaler 10.000 kroner ekstra for varmekabler.
De fleste av innbyggerne i landsbyen godtar IR-ovner på badet og i entreen. Forventningene blir likevel ikke møtt. «Gulvene oppleves som kalde uansett hvilken temperatur vi stiller inn IR-panelene på», skriver en innbygger til utbygger Aktivhus.
– Man blir varm i toppen og kald på beina, fortelle Ljung om de takmonterte IR-panelene.
- Smarthus og sikkerhet: NRKs hackerekspert måtte «jukse litt» for å trenge seg inn i «Norges smarteste hjem»
Kalde badegulv
Mai 2015: På et møte forteller utbyggeren at innføringen av IR-panelene er knyttet til støtteordningen fra Enova, ifølge et reklamasjonsbrev TU har fått tilgang til. Hensikten skal være å teste ut IR-paneler som eneste varmekilde i baderom i bolighus. Til stede på møtet er også Ensama, importør av IR-panelene ThermIQ. Ensama kom inn i prosjektet i andre halvdel av 2014, og var dermed ikke den leverandøren som opprinnelig solgte inn IR-panelene til Aktivhus. Importøren forteller innbyggerne at ovnene ikke vil kunne gi samme varmeopplevelse på gulvet som tradisjonell gulvvarme.
– Mange nordmenn vil ha det varmt på badegulvet. Vi forsøker å få fram at dersom folk vil ha 30-40 graders varme på badegulvet, vil man ikke få det med IR-paneler. I Tyskland er man kjempefornøyd, de er ikke vant til å brenne seg når de går inn på badet, sier Margrethe Thortveit, daglig leder i Ensama, til TU.
– Det kommer også an på hva slags materiale gulvet består av. Tre fungerer veldig bra, det samme gjør naturstein. Linoleum fungerer ikke noe særlig, ei heller hvis du har dårlig isolerte gulv. Infrarød varme er veldig behagelig, men ja, det er en utfordring på bad i Norge, forteller Thortveit.
TU har uten hell forsøkt å komme i kontakt med IR-panel-leverandøren som opprinnelig solgte inn produktene til Aktivhus.
November 2015: Termofoto Norge måler badegulvtemperaturer mellom 21,6 og 22,6 grader. Asplan Viak konkluderer i et notat at IR-panelene ikke samsvarer med kravene til komfortabel temperatur på badegulv, som de angir til mellom 27-30 grader for flis og betong.
Februar 2017: Aktivhus tilbyr å installere elektriske varmekabler på badet og i gangen. Finansieringen er imidlertid ikke på plass på dette tidspunktet, så arbeidet drar ut i tid.
– Vi er svært opptatt av kundene våre og har investert store summer i å rette dette. Det er naturlig at det tar tid å iverksette en stor operasjon som å åpne gulv og legge varmekabler i mange hus der det bor kunder, sier Pettersen i Filago.
- Smarthusguide (Ekstra): Disse dingsene kan gjøre huset ditt smartere
Bytter ut smarthusløsningen
Samtidig fungerer ikke den kablede smarthusløsningen som forventet.
– Det viste seg sårbart for produkter som ikke overholder europeiske EMC-standarder. LED-lys-armatur, LED-TV-er og mobilladere er eksempler på produkter som kan støye langt over tillatte verdier. Selve systemet er immunitetstestet for å bli godkjent, men vi har ingen kontroll over elektriske produkter som senere tas i bruk i boligene, har Thomas Bentzen i smarthusleverandør Isoreflect tidligere sagt til TU.
Sommeren 2017: På grunn av problemene blir det kablede smarthussystemet byttet ut med trådløse Loxone Air. Systemet kommuniserer på samme frekvens som svært mange andre smarthussystem, 868,3 MHz. De veggmonterte smarte stikkontaktene byttes ut med konvensjonelle kontakter, og innbyggerne får utdelt portable, smart støpsler i stedet.
27. november 2017: Smarthussystemet klikker. Lysene blinker, persienner og støpsler er ute av kontroll som følge av støy blokkerer radiokanalene systemet kommuniserer på. Fem minutter før Nkoms varslede befaring for å finne støykilden(e), begynner systemet å fungere igjen.
- Smarthusguide del to (Ekstra): Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen
Bytter ut smarthusløsningen igjen
Januar 2018: I kjølvannet av hendelsen og TUs omtale i januar, bryter utbyggeren med smarthusleverandør Isoreflect. Selskapets daglige leder Thomas Bentzen sier til TU at Isoreflect står i fare for å gå konkurs.
Februar-mars 2018: Ljung og flere andre beboere får installert elektriske varmekabler på badegulvet og i entreen.
Mars 2018: Den Mo i Rana-baserte smarthusleverandøren går konkurs. TU har forgjeves forsøkt å komme i kontakt med selskapets daglige leder Thomas Bentzen.
Aktivhus bytter ut Loxone Air med Eaton xComfort i et pilotprosjekt hos Ljung. Dette gjøres for å undersøke om dette er en mulig løsning på smarthusproblemene i landsbyen.
xComfort er også et trådløst system, og sender på de samme frekvensene som systemet det ble byttet ut med, 868,3 MHz. Systemet har dermed den samme sårbarheten som Loxone Air ved radiostøy, såkalt jamming. Det vil si at Eaton-systemet heller ikke ville fungert dersom en hendelse som den i november i fjor skulle gjenta seg.
Et "dummere" smarthus
Det er én sentral forskjell ved Loxone Air og xComfort-løsningen Aktivhus har valgt i piloten: Den mangler et smart styringssystem. Dette kan man kjøpe til, men Aktivhus har valgt å kun bruke trådløse brytere og små aktuatorer montert i lysene – dette for å få det til å likne mest mulig på et vanlig, konvensjonelt system.
Dermed har det valgte systemet sårbarheten ved et trådløst system, men ikke funksjonaliteten til et smart styringssystem.
– Det er unødvendig å bytte ut alt, for så å installere trådløst utstyr som kommuniserer på samme frekvens. Det er litt synd, for det hadde ikke vært noe problem å lage et tradisjonelt og «dummere» oppsett med det systemet som allerede var der, sier Erik Braatnes, markedssjef i Autobolig, importør av Loxone-systemet.
– Hvorfor bruker dere ikke en enklere utgave av Loxone i piloten?
– Det har vært gjort endringer med Loxone og vi har mottatt tilbakemeldinger fra kunder om at det er ting som ikke fungerer som de skal. Piloten er nå under evaluering, sier Pettersen i Filago.
– Hva hadde endringen til IR-paneler å si for økonomien i prosjektet?
– Dette var ikke beslutninger som var tatt med et kostnadsperspektiv, sier Pettersen.
- Flere smarthusproblemer: Irriterende smarthus sparte 74 kroner på et halvt år og bestemte selv når stekeovnen skulle være på
– IR-ovner ikke særlig energieffektivt
Enovas utviklingssjef for energiforsyning og sluttbruk, Gunnel Fottland, forteller at IR-panelene ikke var en del av den opprinnelige søknaden som ble innvilget 12,87 millioner skattekroner.
– Til generell bruk er det ingen dokumentasjon på at IR-ovner basert på elektrisitet er en særlig energieffektiv løsning. Den baserer seg også på elektrisitet. Et av våre mål er å styrke forsyningssikkerheten og vi stimulerer derfor ikke til bruk av hel-elektriske oppvarmingsløsninger, når det finnes så mange vannbårne alternativer, sier Fottland.
– Innbyggerne ble fortalt at IR-ovnene var knyttet til støtteordningen fra Enova?
– Det kom inn i prosjektet underveis og ble en del av støtteutmålingen, så det er ikke direkte feil. Rambøll gjorde en tredjepartsvurdering av prosjektet i forbindelse med tildelingen, men IR-ovnene var ikke med her, ettersom de ikke var del av den originale søknaden. Vi har mulighet til å plukke ut deler av prosjekter vi ikke vil støtte, dersom våre undersøkelser tilsier at de ikke er innovative nok. I dette tilfellet gjorde vi ikke egne undersøkelser av IR-ovnene, sier Fottland.
– Hvilken betydning ville det fått dersom det var med i søknaden?
– Det er vanskelig å si, sier Fottland.
- Kommentar: – Definer smarte bygg!
Nekter innsyn i innovative prosjekter
Enova har nektet TU innsyn i søknadspapirene og den obligatoriske sluttevalueringsrapporten Aktivhus har utformet. Vi vet dermed ikke hvor mye penger som skulle brukes på oppvarming av bad og gang. Teknisk Ukeblad har fått tilsendt sluttevalueringsrapporten fra Aktivhus. Tredjepartsvurderingen av prosjektet Rambøll utførte på oppdrag fra Enova er også unntatt offentligheten, ifølge Fottland.
– Støtteordningene er til for å fordele risikoen ved å gjennomføre innovative prosjekter som vi kan lære av og som kan gi et mer energieffektivt samfunn. Vi er opptatt av å få til varige markedsendringer, sier hun.
– Hvordan kan vi lære av slike prosjekter og få til markedsendringer når ikke sluttrapportene er offentlig tilgjengelig?
– Når prosjektet er vellykket, regner jeg med at markedet vil plukke det opp. Eksempelets makt er stor, sier hun.
– Hva med de teknologiene som ikke fungerer?
– Ja… Det er et godt spørsmål. Det er ikke vår oppgave å snakke ned teknologier vi har støttet, sier Fottland.
- Effektuttaket i elnettet øker raksere enn energibruken (Ekstra): Her er løsningene som kan forhindre masseutfall
Gleder seg til å få tid til livet igjen
– Hvor vellykket er dette prosjektet, når smarthussystemet er byttet ut flere ganger, smarthusleverandøren er konkurs og beboere har fått kalde badegulv?
– Et sånt prosjekt vil være med på å gi svar på om teknologien fungerer eller ikke. Sånn sett bidrar det til formålet, sier Fottland.
– Men dere deler ikke svarene med andre?
– Enova er opptatt av å dele erfaringer fra prosjektene vi har støttet og forutsetter at selv de mest innovative byggprosjektene vi har støttet vil være tilgjengelig som demonstrasjonsobjekt for andre potensielle prosjektutviklere i fem år etter ferdigstillelse. Teknologiprosjekter som vi har støttet ligger i en søkbar liste på våre hjemmesider. Men vi går ikke ut aktivt i markedet og advarer mot ny teknologi, sier Fottland.
Ljung gleder seg til å sette planter inn i familiens drivhus nå som det blir varmere. Til å hugge ved i skogen og til å høste de spiselige vekstene han har plantet i hagen. Men han synes de tekniske løsningene i landsbyen «med tid til livet» har krevd for mye av hans tid.
– Det har tatt så utrolig mye tid. Vi har hatt elektrikere og håndverkere inn og ut av huset et tosifret antall ganger. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vasket ut etter dem, men det har gått med veldig mange timer. Det har vært veldig slitsomt. Vi måtte flytte ut i tre uker da de installerte varmekablene. Nå begynner det å roe seg. Så får vi se, sier han.
