Et oppkoblet hjem betyr også flere sårbare produkter og mer sensitive data som samles inn. Se eksempler på kjente og tenkbare sikkerhetsrisikoer i et smarthjem i artikkelen.
Et oppkoblet hjem betyr også flere sårbare produkter og mer sensitive data som samles inn. Se eksempler på kjente og tenkbare sikkerhetsrisikoer i et smarthjem i artikkelen.

Sikkerhet i smarte hjem

Dette er de fem største utfordringene for smarte hjem

Hjemmet kan bli smart enten du vil det eller ikke.

  • IT

Oppkoblede og smarte produkter er ikke bare noe som er nyttig for deg. De åpner også for nye versjoner av cyberangrep og datalekkasjer.

For to år siden gjorde et par hackere suksess på sikkerhetsmessen Def Con da de demonstrerte hvordan de lyktes med å hacke en serie smarte låser. 12 av de 16 modellene de testet måtte gi tapt.

F-Secure

  • Finske F-Secure er en global it-sikkerhetsbedrift med hovedkvarter i Helsingfors. De selger antivirusprogrammer og sikkerhetsløsninger til privatpersoner og bedrifter.
  • Grunnlagt: 1988

Det ble en behørig omtalt hendelse, men den fikk ingen direkte konsekvenser. Det er forsvinnende få personer som har noen av disse låsene hjemme, men ser du noen år framover, kan du forestille deg at smarte låser har kommet for fullt.

– En sårbarhet i en smart lås er ikke et problem før det sitter en smart lås av det merket i annenhver dør. Men da blir det et kjempestort problem, mener Olle Segerdahl som er it-sikkerhetsekspert hos finske F-Secure.

Den som finner de rette feilene i koden kan kanskje plutselig sitte på hovednøkkelen til millioner av hjem.

Artikkelen fortsetter under oversikten.

Grafikk: Jonas Askergren. Fakta: Simon Campanello 

1. Smart hjem – enten vi vil eller ikke

Når smarte termostater, sensorer og digitale styresystemer finnes ferdigmonterte i nybygde hjem, blir vi mer sårbare enten vi vil det eller ikke.

– Når man bygger inn noe i veggen blir det en helt annen sak enn når du selv kjøper noen dingser og skrur det inn. Vi kommer ikke til å kunne velge det bort, sier Olle Segerdahl.

Den smarte dørlåsen finnes kanskje allerede der når du flytter inn, og med den følger visse gitte problemer.

– Det vi mener med at noe er smart eller oppkoblet, er at vi dytter en datamaskin inn i det. Datamaskinen har en masse programvare, og all programvare har feil, og feil kan iblant påvirke sikkerheten. Det gjelder selv om datamaskinen sitter i en termostat, varmepumpe eller i en støvsuger, sier Olle Segerdahl.

2. Oppkoblede dingser skal leve lengre

Sakene kan hackes og utnyttes av kriminelle, og ikke minst kan de gå i stykker eller bli utdaterte når produsentene slutter å oppdatere dem.

Det er milliarder avoppkoblede dingser i verden

Et marked som forventes å øke

89 prosent av svenske boligeiere har investert i oppkoblede løsninger de siste tre årene.

Dette har blitt koblet opp:

  • Varme/ventilasjon: 97 prosent
  • Brannalarm: 90 prosent
  • Innbruddsalarm: 85 prosent
  • Energi-overvåkning: 85 prosent
  • Passeringssystem: 81 prosent
  • Belysningssystem: 62 prosent
  • Kameraovervåking: 44 prosent
  • Vet ikke/ingen svar: 1 prosent

Kilde: Schneider Electrics IoT-rapport som bygger på 125 intervjuer med svenske eiendomsselskaper.

– Det må vi tenke på allerede nå. De løsningene som vi bygger i dag, kan få konsekvenser flere tiår inn i framtiden. Levetiden på disse dingsene er mye lenger enn for en mobiltelefon, sier Olle Segerdahl.

3. Programvare i hjemmet må oppdateres

To ting må til. Produktene trenger robust sikkerhet, og det må finnes mulighet til å sende ut automatiske oppdateringer. Ellers blir det ikke mulig å gjøre noe med de problemene som før eller senere dukker opp.

– Ingen kommer til å sitte hjemme med et Excel-ark som lister opp alle oppkoblede dingser og sjekke om det har kommet oppdateringer. Det må finnes en løsning fra produsentene, sier Olle Segerdahl.

Samtidig må bransjen reguleres, enten gjennom avtaler eller gjennom lovgivning.

– Det finnes, med noen få unntak, ingen bedrifter som benytter seg av sikkerhet som et salgsargument for de oppkoblede produktene sine. Det må vi endre på, sier Olle Segerdahl. 

4. Integriteten: Hva skjer med dataene?

Dessuten er det store integritetsproblemer med å koble opp et hjem. Hver eneste sensor samler inn store mengder data, som sammenlagt kan gi et detaljert bilde av hvordan en husholdning lever. En gullgruve for bedrifter som vil sende ut målrettet reklame.

– Dataene de samler inn om meg og hjemmet mitt kan være veldig følsomme. Det er viktig å vite hva som skjer med dem. Vil bedrifter benytte disse dataene selv, eller selge dem videre?

Dette er noe av det som kommer til å reguleres i den nye europeiske personvernloven som trer i kraft i mai, men som fortsatt kan bli et problem.

5. Det smarte hjemmet må kartlegges

Hvem som får tilgang til dataene, kan bli komplisert når folk begynner å flytte fra et smart hjem til et annet. Innebygd teknikk må overlates til andre, og den nye eieren eller leieboeren må begynne å se over hvilke data som samles inn og hvor den havner.

– Hvordan skal vi kunne gjøre det om vi ikke engang vet hvilke dingser som sitter i veggene? Det er et problem som vi som samfunn må finne ut hvordan vi skal løse, mener Olle Segerdahl.

– Akkurat som man i dag får en energiklassifisering, kunne vi kanskje trenge en slags deklarering av smarte dingser når man kjøper og selger hus og leiligheter.

Artikkelen ble først publisert på NyTeknik.se

Kommentarer (32)

Kommentarer (32)