Powerhouse Drøbak Monetssori ungdomsskole er et plusshus som skal produsere mer energi gjennom levetiden enn det som er brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget.
Powerhouse Drøbak Monetssori ungdomsskole er et plusshus som skal produsere mer energi gjennom levetiden enn det som er brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. (Foto: Robin Hayes, Snøhetta)

KOMMENTAR: Standarder for smarte bygg

Definer smarte bygg!

Redaktør Tormod Haugstad vil gjerne bo smart, men skjønner ikke helt hva et smart bygg er.

Jeg bor i en enebolig fra 1980. Strømregningen blir høy med et forbruk opp mot 40.000 kWh i året. De gamle varmekablene i kjellerstua og annekset står for det meste av oppvarmingen. Jeg har ofte tenkt at vi burde gjøre noe for å få ned kostnadene, men hittil har dette blitt med tanken. 

Min egen unnfallenhet og mangel på kunnskap om energieffektiviserende tiltak er ingen unnskyldning. Men så lenge man er usikker på hvilke deler av verdikjeden man bør henvende seg til for rådgivning og beregning av kostnader på ulike løsninger, blir lite gjort.

Nå snakkes det mye om smarte bygg blant arkitekter, rådgivere, entreprenører, energiprodusenter og teknologileverandører. Men hva mener man med smarte bygg? Gjelder det bare nybygg? Ligger de smarte løsningene i en nøkkelfri dør, automatiske strømmålere, automatisert lys- og varmestyring, ventilasjon eller i valg av energikilder, materialer og produksjon av egen strøm?

Det enkle svaret er at smarte bygg ennå er et begrep uten konkret innhold. Det finnes ingen standarder som definerer hvilke krav til teknologiske løsninger som gir betegnelsen smart. For her snakker vi ikke om byggtekniske krav som i TEK17, men om en rekke funksjoner som praktisk talt kan styres via smarttelefonen. Det kan være noe å lære av Norwegian Green Building Council

Smarte bygg er et begrep uten konkret innhold

Tormod Haugstad

og deres krav til miljøsertifisering av bygg gjennom Breeam-Nor. 

Plusshus er lett å forstå. Da vet vi at det dreier seg om et hus som produserer mer strøm enn det bruker gjennom et livsløp. Digitalisert energistyring vil kunne bli det viktigste insitamentet for både privatboliger og næringsbygg.

Dagfinn Ringås som er administrerende direktør i Schneider Electric, mener manglende etterspørsel etter smarte bygg skyldes sviktende kunnskap i hele verdikjeden. Og at teknologiutviklingen går så fort at bransjen ikke klarer å følge med.

Direktør i Asplan Viak, Øyvind Mork, som også er styreleder i Rådgivende ingeniørers forening, er enig. Hans selskap var med på Kjørbo-prosjektet i regi av Powerhouse – renovering av et bygg fra 80-tallet – som fikk redusert energibruken fra 250 til 25 kWh/m2. Med solceller produserer bygget 15 kWh/m2 i pluss.

Dette viser hvor mye det går an å spare på energieffektivisering i byggsektoren. Det er ofte vist til at den globalt står for 40 prosent av energibruken og klimagassutslippene. Selv om utslippene er langt mindre i vannkraftlandet Norge, har prisfallet på solceller og batterier bidratt til at flere nye næringsbygg utnytter solkraft som energikilde.

Statsbygg har gått foran og er i ferd med å bli en drivkraft i utviklingen av bygningsbasert energiproduksjon. De tester utveksling av strøm i nabolagsnett og lagring i batteribank. Når dette fungerer effektivt i store bygg, vil slike teknologier også få et marked blant eiere av boliger og hytter.

Men det forutsetter at byggenæringen og energisektoren koples opp mot it-selskaper for å utvikle digitale styringssystemer og forretningsmodeller. 

Hvem vet – kanskje bytter jeg ut den gamle taksteinen med solceller en dag. For også jeg vil jo gjerne bo i et smart hus.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå