KOMMENTAR: Bompenger

Slik vil de lage et bærekraftig avgiftssystem for bil

– En av de viktigste reformene som må gjennomføres i Norge, mener direktør og fagsjef i Opplysningsrådet for veitrafikken.

Fagsjef Karin Yrvin og direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Fagsjef Karin Yrvin og direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). (Foto: John Trygve Tollefsen)

– En av de viktigste reformene som må gjennomføres i Norge, mener direktør og fagsjef i Opplysningsrådet for veitrafikken.

  • Samferdsel

Det pågår en interessant debatt om et bærekraftig bilavgiftssystem. En bilavgiftsreform er en av de viktigste reformene som må gjennomføres i Norge. OFV har utarbeidet prinsippene vi mener de bør danne grunnlaget for et nytt system. Formålet er å få enighet om grunnlaget for en utredning. 

Avgiftene bør ivareta behovet for å regulere bilbruk, styre bilparkens utvikling, ivareta miljøet og fremme trafikksikkerhet. Dagens differensiering mellom bruksrelaterte og kjøpsrelaterte avgifter bør bestå, og prinsippet om at forurenser betaler bør være helt grunnleggende for et fremtidig vei- og bilavgiftsystem. Dersom man legger til grunn at forurenser skal betale, og at denne betalingen skal gjenspeile de eksterne kostnadene ved bilbruken, gir det ikke mening å skille prinsipielt mellom ulike drivlinjer. Ett nytt system må derfor være teknologinøytralt. 

Les også

Et bærekraftig avgiftssystem må sikre en effektiv utnyttelse av både den infrastrukturen som allerede er bygget, og den som bygges i fremtiden. Det lønner seg for samfunnet og den enkelte at den veien som ligger der, blir brukt jevnt uten kø, og at det bygges ny når det trengs. Avgiftssystemet må derfor ha som mål å optimere trafikkmengden, heller enn å maksimere eller minimere den. Dette innebærer igjen at avgifter og andre tiltak som skal være trafikkavvisende ikke samtidig kan være knyttet direkte til finansieringen av den samme infrastrukturen. Da vil de samme avgiftene tjene motstridende formål, og dette vil resultere i at veiprosjekter underfinansieres og underutnyttes. Når disse prinsippene følges, vil det bety forskjeller i kostnader for bilbruk i by og land. 

Avgiftene bør gjenspeile de faktiske kostnadene bilkjøringen påfører samfunnet. I dette må det også utformes klare beregninger som skisserer fordelingsnøkkelen mellom avgiftene. Hvor mye koster trafikksikkerhet, lokale utslipp, kø og CO2 utslipp? Dette må det regnes på. 

Et nytt avgiftssystem må være forutsigbart og lettfattelig. Informasjon om hva bilbruken koster – og kommer til å koste – og hvorfor kostnadene er som de er, er avgjørende, både for å gi systemet legitimitet og for at befolkningen skal settes i stand til å ta riktige valg når det kommer til egen bilbruk. Forutsigbarhet og stabilitet i avgiftssystemet er nødvendig for å skape trygge rammer for både forbrukere og de som skal jobbe i bilbransjen i dag og i fremtiden.

Mye av bompengedebatten og andre avgiftsdebatter handler om sosiale skjevheter. Det er egentlig ganske merkelig all den tid dette ikke er en del av andre avgiftsdebatter som eksempel i diskusjoner om merverdien. Inntektsfordelingsspørsmål bør ikke håndteres i et bilavgiftssystem. Det bør ikke gis skattefradrag for bompengekostnader, eller andre bruksrelaterte avgifter. Dette fordi inntektsdifferensierte avgifter/skattefradrag vil være motstridende med formålet til et nytt bilavgiftsregime ved at insentivene for veibruk endrer seg. Flere enn det som er optimalt vil bruke veien, og noen slipper unna avgiftene. Derfor bør utjevning foregå for eksempel gjennom skatteseddelen.

Bruksrelaterte avgifter skal ikke kunne justeres av provenyhensyn, dersom de skal gjenspeile kostnadene ved bilkjøring. Disse må derfor fastsettes av en egnet faginstans, og skal ikke være gjenstand for politiske prioriteringer. De bruksrelaterte avgiftene skal ikke brukes som et rent fiskalt verktøy der inntektene ikke er øremerket. Tillit til systemet er svært viktig. Av denne og andre grunner, er det svært viktig at fastsetting av avgiftene bare justeres etter beregninger fra faginstanser ved endringer de marginale kostnadene ved bilbruk.

Avgiftssystemet må også ta hensyn til trafikksikkerhetsaspektet, konstandseffektiv innkreving, Datatilsynets meninger, næringstransportenes behov, samt drøfte egne ordninger for veteranbilene. OFV ønsker også en vurdering av utbyggingen av kollektivtransport der det ikke er et alternativ til bilen.

Det bør snarest igangsette en utredning om bærekraftige bilavgifter basert på disse prinsippene og innspillene. En forsinkelse i dette utredningsarbeidet vil gi et fortsatt skjevdelt, urettferdig og ustabilt avgiftssystem som hverken er bærekraftig nå eller i fremtiden. 

OFV består av 23 landsomfattende medlemsorganisasjoner:  American Car Club of Norway • Autobransjens Leverandørforening • Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund • Bilimportørenes Landsforening •  Dekkimportørenes Forening • Entreprenørforeningen - Bygg og anlegg • Finansieringsselskapenes Forening • Finans Norge • Hovedorganisasjonen Virke • ITS Norge • Kongelig Norsk Automobilklub, KNA • MA Rusfri trafikk og livsstil • Maskinentreprenørenes Forbund • NHO Transport • Norges Bilbransjeforbund • Norges Biloppsamleres Forening • Norges Lastebileier-Forbund • Norges Taxiforbund • Norsk Asfaltforening • Drivkraft Norge • Personskadeforbundet, LTN • Trygg Trafikk • Veiteknisk Institutt

American Car Club stiller seg ikke bak dette arbeidet, og har utarbeidet egne prinsipper jfr. høringsbrev.

Les også

Kommentarer (26)

Kommentarer (26)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå