En nedslitt fylkesvei som på overtid skal rehabiliteres blir fort stengt for trafikk i lang tid. Entreprenøren som har fått jobben, graver opp veibanen og kjører bort gammel masse. Deretter kommer ny masse inn, og veien bygges opp igjen.
Ofte brukes skumbitumen til å sikre stabilitet før slitelaget med asfalt blir lagt på toppen. Borregaard ønsker å erstatte bitumen med sitt produkt Dustex, et ligninbasert bindemiddel. Dette har vært produsert i nærmere 100 år, og er mye brukt til å dempe støvdannelse fra grusveier.
Allerede tidlig på 2000-tallet ble det gjort forsøk med ligninstabilisering. En rapport fra Statens Vegvesen region midt, bestilt av Borregaard, bekrefter nå at stabiliteten 15 år etter behandling fortsatt er like god.
- Bytter asfalt mot gjenbruksplast: Får veier som holder 2-3 ganger så lenge
Flere fordeler
Ifølge Magne Matuz-Thingnæs, salgssjef for Dustex i Norden, er det flere fordeler med å bruke lignin:
Det er miljøvennlig, fornybart og forårsaker ikke store CO2-utslipp. Selv om produktet er vannløselig, vil det ikke bli skylt bort såfremt veien er godt bygget og riktig drenert.
Derimot vil den fuktigheten som finnes i veikroppen sørge for at lignosulfonatet beholder sin fleksible styrke over tid. Dermed skal oppsprekking og krakelering av asfalten ikke forekomme i samme omfang som for en vei stabilisert med bitumen, eksempelvis over dyp myr og områder med myk grunn.
Borregaard anbefaler at det benyttes utstyr som har kapasitet til å kverne opp gammel asfalt og frese dette ned i bærelaget, før bindemiddelet tilsettes. De fleste maskinene som i dag er i bruk, takler ikke stor stein og bergnabber.
En av aktørene som har kommet lengst i dette arbeidet, er det Notodden-baserte selskapet Crusher International. Firmaet har utviklet maskiner spesielt beregnet for å rehabilitere veier uten å måtte kjøre gammel masse ut og frakte ny masse inn.
Trenger ikke stenge
– Med kombinasjonen av dette utstyret og Dustex som bindemiddel vil veien kunne oppgraderes uten at den må stenges, entreprenøren kan ta en side om gangen. Det gir også en homogen masse som blir svært stabil, sier Matuz-Thingnæs.
Professor Inge Hoff ved institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU bekrefter at laboratorieforsøk viser at Dustex egner seg til dypstabilisering, men at det er lite brukt.
– Ofte blir det bare lagt på ny asfalt uten å gjøre noe mer. Det er en dårlig løsning, dypstabiliering bør nok brukes mer enn det gjør i dag, sier Hoff.
Hoff er derimot ikke like sikker på om det i et CO2-perspektiv er så mye bedre enn bitumen. Han peker på at så lenge det er bundet i veikroppen blir det ikke forbrent.
– På den annen side er jo Dustex kortreist, bitumen kommer ofte fra Venezuela, Midt-Østen og Russland.
- Knust fjell kan bli løsningen: Norske byer er snart tomme for tilslag til asfalt og betong
