MARITIM

Skal redde havet med teknologi

Nok snakk. Handling må til. Et industrisenter etableres på Fornebu der konkrete løsninger skal renske opp forurensningsproblemer og bevare havet og livet der.

Fra nyttår skal et nytt teknologisenter for å renske opp og bevare havet etableres på Fornebu. C4IR ble lansert i Oslo 22. oktober 2019.  Fra venstre:  Dominic  Waughray (WEF), statsråd Torbjørn Røe Isaksen (NFD), Christine Spiten (WWF) og Øyvind Eriksen (Aker).
Fra nyttår skal et nytt teknologisenter for å renske opp og bevare havet etableres på Fornebu. C4IR ble lansert i Oslo 22. oktober 2019. Fra venstre: Dominic Waughray (WEF), statsråd Torbjørn Røe Isaksen (NFD), Christine Spiten (WWF) og Øyvind Eriksen (Aker). Foto: Tore Stensvold
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
24. okt. 2019 - 12:30

Senteret skal være operativt fra januar 2020 og bygges opp av Aker-konsernet og Kjell Inge Røkkes private selskap REV Ocean i samarbeid med World Economic Forum.

Senteret vil også inngå i WEFs nettverk av liknende kompetansesentre, kalt Centre for the Fourth Industrial Revolution (C4IR). Det norske senteret blir kalt C4IR Norway. Det er en uavhengig non-profit-stiftelse som er åpen for alle som mener de kan bidra som partnere.

Daglig leder i REV Ocean, Nina Jensen, er begeistret.

Administrerende direktør Nina Jensen i REV Ocean. <i>Foto:  Morten Brakestad</i>
Administrerende direktør Nina Jensen i REV Ocean. Foto:  Morten Brakestad

– Det er industrielle revolusjoner som har forurenset og truer livet i havet. Nå skal en ny industriell revolusjon bidra til å renske opp og bevare den, sier Jensen til TU.

Les også

Trangt om plassen: Måtte nedskalere tareanlegg for CO2-fangst

Hett hav

Lanseringen av C4IR Norway skjedde i Oslo, samme uke som «Havet» er tema for både private og offentlige konferanser. Aker og REV Ocean lanserte samtidig Ocean Data Foundation, som skal sørge for en digital plattform i senteret.

Det blir nemlig lite sveiseflammer, stål og andre metaller i senteret. Derimot vil digitalisering, maskinlæring og kunstig intelligens (AI) spille en vesentlig rolle.

– Teknologi kan redde havet, sier Jensen, og avviser at det er naivt.

Forskningsskipet REV vil være med og bidra til å teste ut teknologi fra C4IR.
Forskningsskipet REV vil være med og bidra til å teste ut teknologi fra C4IR.

– Vi må være optimister. Det er ikke lett og ikke fort gjort. Men med senteret og data-plattformen, har vi to konkrete verktøy, sier Jensen.

AI og «big data» i siloer

Det var en stolt Aker-sjef Øyvind Eriksen som presenterte avtalen med WEF.

– Ny digital teknologi med maskinlæring, kunstig intelligens og graving i «big data» vil gi både næringsliv og myndigheter mulighet til å finne gode tekniske og praktiske løsninger for å bevare havene og bedre vårt miljøavtrykk, sa Eriksen.

Data-plattformen til Ocean Data Foundation skal bidra til å løfte data ut fra siloer og gjøre dem tilgjengelig for flere.

– C4IR skal samarbeide både med myndigheter og næringsliv og bidra til å «låse opp» og dele kunnskap på tvers, sa Eriksen.

Den lille hoppekrepsen Calanus, eller raudåte som den heter på norsk, kan leve helt ned til 1500 meters havdyp.
Les også

Ned mot 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle

Nettverk

WEF startet det første C4IR for ett år siden i San Fransisco som et offentlig-privat samarbeid, uten mål om profitt.

– Vi bidrar til å bygge nettverk av sentre. Der kan vi designe og pilotere løsninger før de settes ut i livet. Det tar ned risikoen for både myndigheter og private, sa Dominic Waughray fra WEF.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sammenliknet senteret med oppbyggingen av norsk olje- og gassektor.

Lære og dele

– Vi kunne ikke noe om olje- og gass på 60-tallet, men vi kunne mye om havet. Vi fikk oljeteknologi og tilpasset det havet. Vi kan fortsatt mye om havet, men vi kan lære mer, og vi må være åpne og dele ny kunnskap, sa ministeren.

Administrerende direktør Karl Johnny Hersvik i Aker BP delte villig av selskapets erfaring med å ta i bruk nye digitale verktøy.

Han sier at de har klart å løfte data fra en mengde ulike sensorer om bord på utstyr på plattformer og fra havbunnen.

Kontrollrommet og Ivar Aasen-plattformen. Digitalisering hjalp Aker BP til å redusere energiproduksjon og avslørte unødvendig kjemikaliebruk. <i>Foto:  Aker BP</i>
Kontrollrommet og Ivar Aasen-plattformen. Digitalisering hjalp Aker BP til å redusere energiproduksjon og avslørte unødvendig kjemikaliebruk. Foto:  Aker BP

– Vi har frigjort data – fra siloer – fått uvurderlig innsikt. Men vi bruker bare en ørliten del av alt vi samler inn fra blant annet havbunnen, slik som temperatur, salinitet, oksygeninnhold, surhet og annet. Det er data vi vil stille til disposisjon for dem som har bruk for det, sier Hersvik.

Energiminister Terje Aasland (Ap) her under et olje- og energipolitisk seminar på Scandic Park hotell, har fått med seg at enkelte aktører vil utsette hele auksjonen.
Les også

Shell, Lyse og Eviny: Ber regjeringen utsette hele havvind-auksjonen

Avdekket sløsing

Han forteller at aktiv bruk og analyse av data har vist dem at de sløser med energi og forurenser mer enn de var klar over.

– Energiproduksjon og energiforbruk sto ikke i forhold til hverandre. Vi sløste med energi. Ved å redusere energiproduksjonen til det nødvendige, får vi ned både kostnader og utslipp, sier Hervik.

Aker BP har på bakgrunn av den digitale innsikten laget to produkter: The Energy Optimizer og The Emission Optimizer.

Aker BP-ansatte med nettbrett med dashboard der de får enkelt tilgang til oppdatert informasjon. <i>Foto:  Aker BP</i>
Aker BP-ansatte med nettbrett med dashboard der de får enkelt tilgang til oppdatert informasjon. Foto:  Aker BP

Aha!

Oljeselskapene må rapportere inn utslipp til myndigheter. Det gjøres på årsbasis. Selv om det står sensorer og utstyr og logger alle typer utslipp av kjemikalier og annet kontinuerlig, er det bare samletall som sendes inn.

Aker BP fikk en aha-opplevelse da de så hvordan kontinuerlig datainnsamling kan gi innsikt til å styre prosessene mye mer optimalt.

– På Ivar Aasen brukte vi altfor mye rensekjemikalier i forhold til den gjeldende tillatelse fra myndighetene. Dette avviket ble ikke avdekket før ved årlig kontroll. Nå har vi et dashboard hvor vi kan følge med kontinuerlig, og ser avvik umiddelbart, sier Hersvik.

Avgangsmassene blandes med flokkuleringsmiddel og sjøvann i en miksetank slik at det klumper seg. Sjøvannet hentes fra 100 meters dyp gjennom det blå røret på illustrasjonen. Avgangsmassene sklir etter blandingsprossen rolig ned mot 300 meters dyp hvor de havner på sjøbunnen. Avgangsrøret er forankret med subseateknologi. «Ballongen» over det svarte røret holder det flytende, og når det om noen år må flyttes, holder det å kutte forankringen for så å forankre på nytt sted for videre deponering.
Les også

Engebøfjellet: Full fart mot gruveåpning i 2024

Havets rolle

Norge og utenriksminister Ine Eriksen Søreide er i år vertsland for Our Ocean-konferansen.

– Havet gir mat, energi, arbeidsplasser og velferd for mennesker over hele verden. Men forskning viser at havet er blitt varmere, surere og mindre salt. Dette har alvorlige konsekvenser for livet under vann, fiskerinæringen, havnivået og værforhold. Mange av disse endringene skjer raskere enn vi tidligere har trodd. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene og styrke partnerskap mellom næringsliv, forskning, myndigheter og organisasjoner, sier Søreide.

Aker, WEF og REV Ocean mener de er med og bidrar på sin måte.

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor.
Les også

Helikopterulykken: – Ufattelig trist

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.