Mens kabler som taues på havoverflaten beveger seg med vind, bølger og strøm, ligger permanente kabler stabilt og gir derfor et mer nøyaktig bilde av undergrunnen. (Bilde: Statoil)

PERMANENT RESERVOARMONITORERING

Skal grave seismikk ned i havbunnen

Løsningen skal gi cirka 30 millioner fat ekstra utvinning.

I løpet av de neste to årene skal et havbunnsareal på totalt 240 kvadratkilometer dekkes av 660 kilometer med seismiske kabler.

Permanent reservoarmonitorering (PRM) skal gi Statoil et mer nøyaktig bilde av reservoarene på Snorre og Grane.

Sentralt

Seismikk er en sentral teknologi i petroleumsutforskning, og reservoarkarakterisering- og overvåkning er blant annet en av fire forretningskritiske teknologier i Statoil.

Mange ressurser og prosjekter på forskning og teknologi har fokus på 4D, det vil si seismikk som måler trykkbølger i det tredimensjonale rom over tid.

Hovedfokuset ligger på hvordan man kan få ut mest mulig informasjon på en så effektiv og robust måte som mulig.

Les også: Dette er årets ingeniørbragd

Bevegelse i reservoaret

Den permanente havbunnseismikken som nå skal graves ned på havbunnen på Snorre og Grane vil gi mer stabile data enn seismiske kabler som taues på havoverflaten og beveger seg med bølger, vind og strøm.

Den permanente løsningen vil gi et mer nøyaktig bilde av undergrunnen og en bedre forståelse av reservoarene på feltene og hvordan disse endrer seg over tid.

Teknologien vil også gi hyppigere data og dermed flere bilder til geofysikerne.

Fordi kablene vil være nedgravd på samme sted vil repeterbarheten mellom to innsamlinger bli mye bedre, og man vil slik kunne oppnå en bedre datakvalitet og redusert usikkerhet i tolkning av dataene.

Les også: Slik vil en havbunnsfabrikk kunne fungere

Lydbilder

Seismiske metoder benytter en lydenergi som er så kraftig at den forplanter seg ned til havbunnen og videre nedover i undergrunnen.

Lydbølgene reflekteres som et ekko, og ved hjelp av sensorer kan man detektere de reflekterte signalene og danne digitale bilder av sediment-lagene under havbunnen.

Det første oljefeltet som ble funnet utelukkende ved hjelp av seismisk teknologi var i Oklahoma i 1928. Dataene ble da notert analogt på papir, og signalene var da unøyaktige og fulle av støy.

I dag jobbes det fortsatt med å forbedre signal/støy –forholdet, og  4D – seismikkdata brukes under produksjon for å kartlegge hvordan hydrokarboner og vann beveger seg inne i reservoaret.

Økt utvinning

Slik blir det lettere å danne seg et bilde av hvordan hydrokarbonene ble produsert, hvor de resterende reservene skjuler seg, og dermed hvor det er best å bore nye brønner.

Prosjektet er derfor en viktig bidragsyter til Statoils ambisjon om å øke utvinningsgraden fra femti til seksti prosent fra sine felter på norsk sokkel.

Både Snorre og Grane er to oljefelt med store gjenværende reserver, og det er beregnet at undervannstiltaket vil gi ytterligere utvinning av olje tilsvarende cirka 19 milliarder kroner på de to feltene, regnet i dagens oljepris.

DeepOcean vil starte innstallasjonsarbeidet på Snorre i 2013, mens Reef Subsea Norway AS skal installere kabler på Grane i 2014. Kablene leveres av det amerikanske selskapet Geospace Technologies.

Les også:

Her klatrer Linda utenpå plattformen

Eksploderende glass sparer Statoil for millioner  

Denne soppen kan gi mer olje

Skal pumpe inn 35 milliarder på Gullfaks