Mongstad er Norges største punktutslipp. aktiviteten fra raffineriet og industriområdet for øvrig slipper årlig ut 1,8 millioner tonn CO2. Det utgjør 4 prosent av nasjonens totale utslipp. Prosjektet Greenspot Mongstad skal endre dette dramatisk ved å halvere utslippene innen 2030.
– Det er norgesrekord, påpeker prosjektleder Einar Vaage. – En gavepakke til Norge, kaller han det også.
I denne podkasten snakker vi med Vaage om hvordan kuttene skal nås og hva som skal skje underveis. Planene omfatter alt fra produksjon av blått hydrogen og gjenvinning av plast til lagring av CO2, prosessering av slam fra fiskeoppdrett og gjenvinning av varmen som går med til Equinors raffineri. Mulighetene omfatter sågar etablering av eget stålverk (!).
Beslutninger i kø
– Investeringsbeslutningene står i kø. Men vi går ikke inn i prosess med selskaper vi ikke har strøm til, presiserer Vaage til TU. Selv kommer han fra IT-bransjen og mener det trolig har vært en fordel å komme «utenfra» når så betydelige endringer skal gjøres i en industripark med 50 års ensidig historie og fokus på olje- og gassbransjen.
– På Mongstad har vi leverandørindustri i verdensklasse. Målet er å få til industriell symbiose mellom aktørene, noe vi er godt i gang med. Det beste er når virksomhetene her begynner å fakturere hverandre som følge av hjelpen de bidrar med til hverandre for å nå vårt felles mål. Det skjer allerede, forteller Vaage.
Må finne løsninger nå
Vaage er tydelig på at prosjektene som skal gjennomføres, må være mulige å gjøre nå – ikke i fremtiden. Målet om halverte utslipp skal tross alt nås allerede om få år – i 2030. Produksjon av blått hydrogen er et særdeles viktig delprosjekt i omstillingen. Går det som potensialet tilsier, vil denne produksjonen alene kunne dekke inntil 10 prosent av Europas fremtidige behov for rent hydrogen.
Et hovedpoeng for Vaage er å utnytte Mongstad til det beste for fremtidig industriutvikling.
– Heldigvis har vi kommuner som skjønner industri. Og så har vi fem millioner kvadratmeter med «ferdig ødelagt natur». Vi trenger ikke ødelegge mer, men tvert imot utvikle det vi har for en fremtidig industri med lave utslipp.
Mangler insentiver for karbonfjerning: – Haster å få på plass
