Tilhengerne av CO2-håndtering har begynt å komme seg etter at Stoltenbergs klimarakett havarerte i fjor høst da de rødgrønne droppet fullskalarensing av Mongstad.
Det hjelper trolig litt at den nye regjeringen skal realisere minst ett fullskala CCS-anlegg innen 2020, og har lovet å forsterke den norske klimapolitikken.
Sintef er blant dem som ikke har gitt opp CCS, og arrangerte nylig seminaret “Hva gjør vi etter Mongstad”.
– Vi forsker på mange forskjellige lavkarbonteknologier. Grunnen til at vi fortsetter å jobbe som besatt med karbonfangst, er at Norge trenger det, sier klimadirektør Nils Røkke i Sintef.
Dersom Regjeringen skal nå klimaforliket, og i tillegg “overoppfylle” det, er det vanskelig å komme utenom CO2-håndtering, ifølge Røkke.
Scenariene
Sintef opererer med tre scenarier for veien videre:
Scenario 1:
- Realisere minst ett fullskala CCS-anlegg til i Norge.
- Bidra til realisering av CCS utenfor Norge med naturgass.
- Bruke testsenteret på Mongstad til å realisere dette.
Scenario 2:
- Bidra til realisering av et CCS-anlegg for gass utenfor Norge.
- Bruke testsenteret på Mongstad til å realisere dette.
Scenario 3:
- Innta en “vente-å-se”-holdning.
- Drive testsenteret på Mongstad videre i en periode.
Les også: 12 karbonfangstanlegg er i drift. 9 nye er under bygging, 39 under planlegging
Norge som ren gasseksportør
Det første scenariet vil bidra til at Regjeringen klarer å holde klimaløftene, samtidig som Norge beholder sin posisjon som storeksportør av fossile brensler, ifølge Røkke.
Verdien av norsk gass vil være sikret også i scenario 2, dersom den utenlandske satsingen fører til at CO2-rensing av gasskraftverk blir vanlig. Verdiskapingen i industrien her i Norge vil imidlertid ikke bli like stor.
I det siste scenariet vil Norge ikke bidra nevneverdig til å gjøre norsk gass klimapolitisk mer “spiselig” i en framtid der CO2-utslippene skal nærme seg null. Det vil være en risiko for at norsk gass blir mindre verdt.
Røkke er kritisk til å bruke norske penger og teknologer på å rense andre ting enn gass.
– Det vil være å skyte seg selv i foten å støtte CCS på kullkraft utenfor Norge. Det kan umulig være bra for den norske gasseksporten, mener Røkke.
Da risikerer man i stedet at kullnasjonene sitter igjen med gevinsten fra gassnasjonen Norges CCS-satsing.
Elektrifisert med gasskraft
Sintefs klimadirektør mener at karbonfangst og elektrifisering av sokkelen hører sammen. Han ser for seg hvordan HELE Utsirahøyden kunne vært elektrifisert med renset gasskraft fra Kårstø.
Slik kunne både selve produksjonen og forbrenningen av gassen blitt så å si CO2-fri.
Han mener det overdrives hvor vanskelig karbonhåndteringen er, og viser til eksisterende CCS-anlegg på Sleipner og Ormen Lange.
– Ormen Lange, hvor vanskelig kunne ikke det være, da? 2000 meters dyp, flerfase og gudene vet hva, det klarte vi å fikse i Norge. Ja, det er kanskje litt vanskelig, men det er ikke akkurat rakettforskning vi snakker om, sier Røkke.
Sintef har tegnet et veikart (se faktaboks) for hvordan CCS kan bli stort i 2050. Kartet forteller ikke bare om fangst- og lagringsanlegg fra norske kilder.
Norge kan også bidra med et stort sentrallager, som mottak for storstilt import av CO2 fra europeiske utslippskilder.
Les også: – Oljeindustrien kan tape 3500 milliarder kroner på forsinket karbonfangst
Ut i verden
Økonomiprofessor Jørgen Randers ved BI mener på sin side at Norge bør bruke CCS-pengene i utlandet.
Etter det han kaller den “ulykksalige avtalen” mellom Staten og Statoil om prosjektet på Mongstad, må Regjeringen lete etter en løsning som er mindre kontroversiell blant velgerne.
– Canadierne fikk sitt første anlegg til seks til syv milliarder kroner. Kostnadsoverslagene på 25 milliarder kroner ble fremtvunget av Statoil som ikke hadde lyst til å bygge. De idiotiske overslagene har blitt videreført i Klimakur og andre steder, og har ødelagt for en satsing på karbonhåndtering i Norge, mener Randers.
Han mener at CCS-prosjektet må “vris vekk fra den offentlige debatten”.
– Det er lettere å prøve å overbevise Norge om å bruke rundt åtte milliarder kroner et annet sted. Da kan man gi det til et kullkraftverk i Sør-Afrika, over bistandsbudsjettet, sier Randers.
Gambling
Stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De grønne påpeker at 25 milliarder kroner uansett blir lite i forhold til de enorme investeringene i petroleumssektoren.
– Det er mye snakk om realisme og lønnsomhet med CCS. Da er det viktig å huske på at vi bor i et land som i år kommer til å investere noe sånt som 230 milliarder kroner i ny oljevirksomhet, sier Hansson.
Han påpeker at de gode skattefradragene knyttet til investeringene på sokkelen, gjør at Staten i prinsippet betaler det meste av investeringene.
Hansson viser til at investeringene er basert på en forventning om at pengene skal få avkastning i 2040 og 2050.
– Norge sier samtidig at verden nesten ikke skal ha karbonutslipp og være nesten helt fornybar. Investeringene er derfor en kjempegambling på at norsk og internasjonal klimapolitikk mislykkes totalt. Hvis norsk klimapolitikk derimot blir vellykket, blir investeringen mislykket, og vi kommer til å tape de pengene, sier Hansson.
Les også: Slik vil de gjøre CO2-fangsten lønnsom
Økonomisk katastrofe
Direktør Tore Amundsen i Gassnova mener at verden ikke har råd til å la være å satse på klimatiltak som CCS.
– Det vil være mye dyrere å la være enn å gjøre det. Klimaendringene vil være en økonomisk katastrofe vi aldri har sett maken til. CCS er den viktigste, enkeltstående teknologien som kan bidra til å løse klimaproblemet, sier Amundsen.
Han mener Norge har flere prosjektalternativer, blant annet ved sementfabrikken til Norcem i Brevik. Men utslippene herfra er ikke i nærheten av et Mongstad eller Kårstø i full drift.
– Hvis kravet skal være to millioner tonn i året, er det ikke så mange alternativer. Da må du ta hele Mongstad eller hele Kårstø, sier Amundsen.
Dersom man nøyer seg med å rense rundt 400.000 tonn per år, er det rundt seks alternativer for CCS.
– Teknologien har vi. Det som skal til, er virkemidler og incentiver som gjør at de som eier utslippene kan treffe riktige investeringsbeslutninger. Vi kommer ikke til å pålegge dem det. Så vil det ta noen år.
Rapporten etter Stortingets kontrollkomites høring om CCS-satsingen vil være klar i begynnelsen av april.
Les også:
– Håper at unge ingeniører ikke blir utdannet innen olje og gass
