Prestisjenederlag: Regjeringen Stoltenberg har lagt mye prestisje i prosjektet de kalte "Norges månelanding". Nå er det skrinlagt. (Bilde: Håkon Jacobsen)

CO2-RENSING PÅ MONGSTAD

– Månelandingen har satt CO2-rensingen flere år tilbake

Mens regjeringen tviholdt på månelandingen på Mongstad har svært lovende prosjekter blitt skrinlagt.

Statoil og Shell lanserte i mars 2006 planer om å etablere en verdikjede for CO2 mellom Statoils planlagte gasskraftverk på Tjeldbergodden og petroleumsfeltet på Haltenbanken.

Mange mente dette var det beste norske CO2-prosjektet. Det var ikke Shells informasjonsansvarlig for Halten CO2, Øistein Johannessen, uenig i.

– Vi har i alle fall kommet lengst, og har allerede en fullstendig organisasjon med 80 til 90 ansatte på plass. Og det er satt av betydelige ressurser til prosjektet, sa han til Teknisk Ukeblad i 2007.

Prosjektet fikk ikke støtte fra regjeringen som bare var opptatt av at de nye gasskraftverkene skulle renses. Dermed ble Halten CO2 skrinlagt.

– Dømt til å mislykkes

Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm er en forkjemper for at Norge skal satse på teknologi for fangst av CO2. Men han har vært motstander av Mongstad-prosjektet helt siden oppstarten.

– Det er beklagelig at regjeringen har brukt så lang tid på å innse det åpenbare. Mongstad-prosjektet var dømt til å mislykkes fordi staten skulle ta regningen og man skulle bygge dette inne på et stort industrianlegg. Mongstad er trolig det mest kompliserte stedet man kunne valgt, sier han.

Ramm sa til Teknisk Ukeblad allerede i 2008 at Norge burde skrinlegge Mongstad og arrangere en åpen anbudsprosess hvor selskaper fritt kunne delta.

Dette ville sørget for at den mest konkurransedyktige løsningen ville vunnet frem.

– Da kunne vi allerede ha vært i gang med et fullskala CO2-renseprosjekt. Antagelig ville det stått klart allerede. Det er ikke tvil om at Mongstad-prosjektet har holdt teknologiutvikling tilbake i flere år.

TU mener: Mongstad-retretten er et nederlag for klimakampen

Petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm 23/5-2012.
Kritisk: Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm. Fredrik Drevon

Trenger CCS

Ramm mener det er bra at regjeringen nå legger opp til en stor anbudsrunde, slik han selv har foreslått.

– Det er viktig for Norge som en stor gasseksportør at man lykkes med CO2-fangst for gass. Internasjonale studier viser at CO2-renset gass vil bli svært konkurransedyktig i et marked med en pris på CO2. På nye kraftverk er gass den rimeligste løsningen, mens når det gjelder «retrofit» på gamle kraftverk kommer kullkraft best ut. Men i dag konkurrerer CCS med kraftig subsidiert vindkraft og solenergi, noe som gjør det vanskelig å få økonomi i det. Derfor haster det å demonstrere at CO2-fangst for gass er et godt alternativ.

Ramm mener det er riktig at Norge bruker ressurser på utvikling av CO2-fangstteknologi.

Regjeringen var advart

I 2009 skrev Teknisk Ukeblad at kostnadene for månelandingen har skutt i været og at flere stiller spørsmålstegn ved om man satser på rett teknologi.

Ramm uttalte da at regjeringen måtte skrinlegge fullskalaprosjektene mens det fremdeles er mulig.

– Det er flere ulike teknologier for CO2-fangst. Og det er umulig for regjeringen å vite hva som er den beste løsningen. Derfor bør staten etablere et innkjøpssystem for CO2 i stedet for å velge en bestemt teknologi, sa Ramm.

– Vi risikerer å bruke titalls milliarder på noe som kan bli stående som store dinosaurer. Prosjektene er dømt til å mislykkes fordi staten tar regningen, samtidig som man har et enormt tidspress. Jeg mistenker ikke StatoilHydro for bevisst å heve kostnadsnivået, men det er klart at selskapet ikke legger samme vekt på kostnadsberegning så lenge man har hastverk og staten betaler, sa Ramm.

Les også:

Naturvernforbundet vil legge ned gasskraftverket på Mongstad

Riksrevisjonen refser statens arbeid med CO2-håndtering

Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp