Det er ikke nok med testanlegg for CO2-fangst, som dette på Mongstad, for å hindre global temperaturøkning. Zero mener et sertifikatsystem må til for å få bygget nok storskalaanlegg. (Bilde: Håkon Jacobsen)

ZEROKONFERANSEN 2013

Slik vil de gjøre CO2-fangsten lønnsom

Foreslår egne CCS-sertifikater.

Fangst- og lagring av CO2 (CCS) er dyrt, og ingen har tro på at prisene for EUs handelssystem for CO2-utslipp vil bli høye nok til å gjøre CO2-fangsten lønnsom.

Sertifikater

Men det internasjonale energibyrået IEA mener CCS er nødvendig for at vi skal nå togradersmålet, altså målet om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige med mer enn to grader i forhold til førindustriell tid.

Nå ønsker miljøstiftelsen Zero å opprette et eget sertifikatmarked for CCS.

Det går fram i en rapport de presenterer på sin konferanse i Oslo i dag, og som Teknisk Ukeblad har sett.

Les også: Tord Lien skrinlegger CO2-utredningene

Gradvis økning

Markedet som foreslås opprettet innebærer at sertifikater skal utstedes til de som bygger anlegg for fangst og lagring av CO2.

Samtidig pålegges de som utvinner fossil energi, altså kull- og petroleumsindustrien, å kjøpe sertifikater.

Zero ønsker at systemet skal settes i verk i 2015. Det første året med såkalt sertifikatplikt skal imidlertid ikke komme før i 2020.

Dermed får selskapene fem år til å gjennomføre prosjekter slik at de blir klare til å fange og lagre CO2 når plikten trer i kraft.

Om Zero får de som de vil, skal CO2 tilsvarende 1,1 prosent av det som slippes ut skal fanges og lagres i 2020. Dette skal økes til hele 11 prosent i 2030.

Les også: Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp

Markedsmekanismer

Dette markedsbaserte systemet innebærer at dersom målet på 1,1 prosent ikke nås det første året, vil det føre til et underskudd på sertifikater i markedet, slik at prisen presses opp.

Dermed vil markedsmekanismene sørge for at prisen til slutt bli så høy at utbyggere vil finne det lønnsomt å bygge fangstanlegg for CO2.

Hvis de som er pålagt det ikke leverer inn nok sertifikater et år, vil de få en straffeavgift samt pålegg om flere sertifikater neste år. Slik skal selskapene få insentiver for å sette i gang.

Prinsippet for markedet er det samme som for det norsk-svenske markedet for elsertifikater.

Oljeselskapene må ta ansvar

En av fordelene ved systemet er ifølge Zero at petroleumsselskapene vil dele på CCS-kostnadene, og at de bakes inn i prisen på fossil energi.

En annen er at politikerne kan vedta hvor mye CCS som skal på plass, og så vil markedsmekanismen i sertifikatsystemet sørge for at målet blir oppfylt.

Dessuten er det viktig at ekspertisen som allerede finnes i oljeselskapene til å utvikle en CCS-verdikjede blir brukt til nettopp dette.

– Det er de som har de beste forutsetningene for å få til lagring av CO2 på en god måte. Med dette systemet vil de som tar opp karbonet fra bakken, også blir ansvarlige for å ta CO2-en ned igjen. Oljeselskapene kan enten gjøre CCS-arbeidet selv, de kan gå sammen med andre aktører om arbeide, eller de kan kjøpe sertifikater, sier leder for Zeros olje-, gass- og industriavdeling, Gøril L. Andreassen, til Teknisk Ukeblad.

– Det haster

Rapporten beregner kostnaden i 2020 til 0,7 euro per tonn CO2 som tas opp av bakken, mens kostnaden i 2030 blir hele 6,6 euro per tonn. 

– Dette må til for at vi skal få utløst nok CCS-prosjekter til å få ned CO2-utslippene tilstrekkelig. Vi tror ikke at offentlig støtte alene er nok. Og vi kan ikke vente til prisen på CO2-kvoter er høy nok, sier Andreassen.

Zero tar utgangspunkt i at kostnaden for fangst og lagring i gjennomsnitt vil ligge på 60 euro per tonn, selv om de første prosjektene vil bli dyrere.

Miljøstiftelsen ønsker at systemet innføres i kombinasjon med strenge utslippskrav for kraftverk og industri.

Les også: – Håper at unge ingeniører ikke blir utdannet innen olje og gass

https://mail.google.com/mail/u/0/images/cleardot.gif

Vil utvide markedet

Markedet er i første omgang kun tenkt å omfatte EU- og EØS-landene. Zero har spilt inn ideen til EU-kommisjonen, som for tiden arbeider med å meisle ut EUs klimamål etter 2020.

På sikt ønsker imidlertid Zero at systemet kan utvides til også å omfatte andre land, for eksempel Kina.

Zero tror CCS-sertifikatmarkedet kan eksistere parallelt med et kvotemarked for CO2-utslipp, altså en tilstrammet versjon av markedet EU har i dag. Det kan gjøres ved at CO2 som lagres som resultat av CCS-sertifikatmarkedet kan slettes fra kvotesystemet.

– Vi er sikre på at kvotesystemet slik det eksisterer i dag ikke vil gi høy nok pris til å gi insentiver til å sette i gang CCS. Arbeidet med CCS har stoppet litt opp i Europa og Norge. Det er ikke teknologien som er grunnen, men at det ikke finnes en tydelig nok forretningsmodell,

Prisgulv

– Det er rett og slett for dyrt?

– Ja, i forhold til kvoteprisen. Hadde vi hatt en høy nok pris på CO2-utslipp, hadde vi kommet i mål. Men det har vi ikke, sier Andreassen.

– Risiker man ikke at markedet for CCS-sertifikater blir for lite likvid slik at prisene ikke gjenspeiler kostnadene og målene politikerne setter?

– Det er klart at man må jobbe mye med designen av markedet. Vi har foreslått å sette et prisgulv i starten, og det kan tenkes at man trenger myndighetsstøtte for å få på plass de første lagrene, sier hun.

i første omgang ser Zero for seg at markedet skal vare i ti år, fram til 2030. Men de ønsker en såkalt kontrollstasjon halvveis hvor det skal vurderes om det er nødvendig med en forlengelse.

Les også:

Slik skal Sargas gjøre CO2-fangsten kommersiell

Nytt anlegg skal fange både CO2 og SO2

Vil fange CO2 med grafén