DEBATT: Fergefri E39

Sintef Ocean og «Fergefri E39»

I dag er veien E39 mellom Ålesund og Molde kun åpen noen få minutter hver time – når ferga går. Da kan du få bli med på en saktegående ferd over fjorden mot høy betaling, gitt at du får plass på ferga.

Den stiplede linjen viser hvor strekningen hvor Fergefri E39 mellom Ålesund og Molde skal erstatte seks ferger ved hjelp av en dyp undersjøisk tunnel og hengebru.
Den stiplede linjen viser hvor strekningen hvor Fergefri E39 mellom Ålesund og Molde skal erstatte seks ferger ved hjelp av en dyp undersjøisk tunnel og hengebru. (Illustrasjon: Statens vegvesen)

I dag er veien E39 mellom Ålesund og Molde kun åpen noen få minutter hver time – når ferga går. Da kan du få bli med på en saktegående ferd over fjorden mot høy betaling, gitt at du får plass på ferga.

  • Debatt

Heldigvis har regjeringen og Stortinget vedtatt at det skal bli slutt på denne elendige fremkommeligheten. Veiprosjektet Møreaksen kan få anleggsstart i 2022–2023. Da blir E39 mellom Ålesund og Molde fergefri, samt at to øykommuner får fastlandsforbindelse. Tre fergesamband og seks ferger erstattes av en hengebro og en undersjøisk tunnel. Møreaksen er ett av prosjektene på Fergefri E39.

Stort eksportfylke

Ålesund og Molde er de to største byene i ett av landets største eksportfylker. Aukra er en av øykommunene som vil få fastlandssamband ved Møreaksen. Her ligger bl.a. gassanlegget Nyhamna som årlig dekker 25–30 % av Storbritannias gassbehov, og som allerede har tilført statskassen ca. 400 milliarder kroner siden oppstarten i 2007. Maritim industri i regionen omsetter årlig for ca. 50 milliarder. I tillegg kommer den marine næringen med havbruk, fiskeri m.m. for å nevne noe. Møreaksen handler om å koble sammen bo- og arbeidsmarkedene i Ålesundregionen og Molderegionen. På den måten får folk som bosetter seg her, et større og dypere arbeidsmarked. Og bedriftene får lettere tilgang på den kompetansen de trenger for å møte fremtiden.

Møreaksen har solid støtte, både politisk og i næringslivet. Bedriftene ser stor verdi av å bli del av et større arbeidsmarked. Bedre logistikk lokalt vil også kunne danne grunnlag for en stor og effektiv internasjonal havn. Da vil mye langtransport av bl.a. fisk kunne overføres fra vei til sjø.

Forunderlig

Til tross for dette har TU i sitt nr. 6 laget en stor og ensidig artikkel hvor motstandere av fergefri E39 og Møreaksen får komme til orde. En av disse er Sintef Ocean som mener at ny teknologi i ferger kan være et alternativ til Fergefri E39. Det er forunderlig at Sintef Ocean har en så generell tilnærming. De burde som et minimum skille mellom hva som er situasjonen på de ulike fergesambandene. Det er flott hvis ny fergeteknologi kan bedre situasjonen på de fergesambandene hvor det aldri vil bli aktuelt med fast veisamband.

Men Sintef Ocean kan neppe på ramme alvor mene at ferger – uansett teknologi – vil kunne konkurrere med fast veisamband? I så tilfelle burde de ta seg bryet med å modellere hva som hadde skjedd dersom man innførte ferge igjen der hvor dette har blitt erstattet med fast samband. F.eks. Eiksundsambandet på Sunnmøre. Her er trafikken i dag 350 % høyere enn den var det siste året med ferge. Dette fordi man har fått en helt ny interaksjon mellom bedrifter og arbeidsmarkeder. Overfarten er «gratis», fordi bompengelånet ble nedbetalt langt raskere enn først antatt.

Les også

Grenser for antall ferger

Videre hevder Sintef Ocean at fergekøene kan elimineres gjennom å ha flere ferger som kommuniserer digitalt med bilene som skal om bord. Det er vanskelig å se hvordan dette skal utgjøre noen stor forskjell. Tiden er vel den samme enten man venter på land eller om bord i fergen? Selvsagt kan ventetiden reduseres noe ved å ha flere små ferger. Men det er grenser for hvor mange små ferger man kan ha i lange fergesamband på en værhard vestlandskyst. I tillegg må de ha tilnærmet lik bemanning som i dag for å ivareta sikkerheten, selv om Sintef Ocean hevder at de skal være autonome.

Harald Espeland.

Bruttokostnaden er i dag ca. 250 millioner kroner per år for å drifte de seks fergene som Møreaksen erstatter. I et 40 årsperspektiv utgjør dette 10 milliarder 2019-kroner. I tillegg er det svært kostbart å investere i ny infrastruktur for ferger, f.eks. fergekaier ved innføring av elferger. Dette ser vi i de nyeste fergeanbudene. Til sammenligning koster fjordkryssingen på Møreaksen 12,9 milliarder 2019-kroner og utløser et mye større transportmarked enn dagens ferger.

Regnestykket sprekker raskt

Det er altså ikke så mange flere ferger Sintef Ocean kan tillate seg å sette inn på de tre fergesambandene Møreaksen erstatter før regnestykket sprekker, til tross for at det vil være et langt dårligere tilbud enn det Møreaksen representerer.

Det er langt opp og frem før Sintef Ocean sine fremtidsferger blir en realitet. En mengde tekniske, juridiske og sikkerhetsmessige spørsmål står ubesvart. Når tiden er moden, kan disse fergene innføres på de mange fergesambandene som fortsatt vil være aktuelle. Men mellom byene på Vestlandet må vi sørge for fergefrie løsninger. Fergefri E39 er Vestlandets «intercity». Det er ikke bare i fergene at ny teknologi vil komme. Kjøretøyene på veien er i en minst like rivende utvikling. Med et moderne veinett mellom byene vil ny kjøretøyteknologi kunne tas i bruk – ikke minst med tanke på å forbedre kollektivtilbudet. Platooning av små, fleksible elbusser fremstår f.eks. like aktuelt som Sintef Oceans autonome ferger.

Les også

Kommentarer (19)

Kommentarer (19)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå