HOUSTON: Hege Kverneland (51) har skapt det hun kaller «en lekegrind for ingeniører» i amerikanske National Oilwell Varco (NOV). Som teknologisjef i et selskap med over 35.000 ansatte er hun stolt over at Stavanger-selskapet Seabox endelig fikk anerkjennelse for 15 års utvikling av sitt elektriske rensesystem av sjøvann på havbunnen.
– Dette er en utrolig spennende teknologi. Og den er en viktig del av vår satsning på subsea systemer. Tester som vi nå utfører i fjorden utenfor Tau, er veldig lovende. Og markedet er også stort når dette er teknologi som er testet og godkjent, sier Hege Kverneland.
Forretningsutvikler Torbjørn Hegdal har reist verden rundt i seks år for å «selge inn» rensesystemet. Nå har han lykkes for nå er den første enheten solgt til ConocoPhillips og skal tas i bruk på Ekofisk til høsten.
Utrolig glede
– Jeg er utrolig glad for den anerkjennelsen denne teknologien har fått. Det har vært et langt løp, sier Hegdal som heller ikke legger skjul på at det var avgjørende at man fikk NOV inn som ny hovedeier av Seabox for to år siden. Det ga nødvendig finansiering etter 13 års jobbing med denne disruptive teknologien.
Hegdal sier at testen i Fognafjorden har vært bedre enn forventet med 100 prosent oppetid og at selskapet nå er klar for kommersialisering.
Gründerne bak Seabox, David Pinchin og Helge Lunde var ikke tilstede i Houston under utdelingen, men begge leder fortsatt selskapet som henholdsvis teknologidirektør og administrerende direktør. Totalt har Seabox investert over 100 millioner i prosjektet.
Stor interesse
Internasjonalt er det stor interesse for rensesystemet, men i første rekke vil Seabox prioritere Statoil og ConocoPhillips som har sponset utviklingen av Seabox i et JIP-prosjekt
I dag foregår praktisk talt all vanninjeksjon fra plattformer. Et stort og tungt anlegg sørger for at sjøvannet går gjennom et rensesystem – ofte med tilførsel av kjemikalier for å øke utvinningen. Dette krever mye energi.
I de aller fleste store reservoarene på norsk sokkel må oljeselskapene bore egne brønner for vanninjeksjon for å opprettholde trykket. Vannet erstatter produsert olje og fortrenger oljen inn mot produksjonsbrønnene. Vanninjeksjon er den absolutt viktigste årsaken til at feltene i Nordsjøen har høy utvinningsgrad. Det produseres mer vann enn olje.
En slik lang grenbrønn kan fort koste flere hundre millioner kroner å bore.
En rørledning med 300 bars trykk koster flesk. En tommelfingerregel går ut på at bare 7-18 prosent av oljen kommer ut ved egen hjelp i Nordsjøen, men utvinningen kan dobles med bruk av vann for å opprettholde trykk og dytte oljen mot produksjonsbrønnene. Seabox-teknologien vil redusere behovet for antall injektorer på en plattform, men gi muligheter for å øke antall produsenter.
-
Har millioner å dele ut: Jakter på innovative norske bedrifter og prosjekter (TU Ekstra)
Kontrollsystem
Hege Kverneland er også stolt av at NOV fikk «Spotlight on new technology»-pris for sitt NOVOS-system.
Dette er et software prosesskontrollsystem som automatiserer boreoperasjoner. Dette tar over spakene og automatiserer boreoperasjonen slik at maskinoperatøren kan fokusere på det som skjer nede i borehullet. Det er mer presist og raskere enn manuell styring av en driller.
– Om drilleren konkurrerer mot Novos, vil han tape hver gang. Vi har standardisert hele prosessen slik at alt går konsistent og dermed mye raskere.
– Kan drilleren også fjernes?
– Nei, av hensyn til sikkerheten, som er viktigere enn alt annet, må det være menneskelig kontroll. Men spør du meg om hva jeg tror vi kan gjøre om ti år, så tror jeg vi kan kjøre mange av disse operasjonene fra land.
Landrigger
Kontrollsystemet brukes allerede på 17 av landriggende til NOV. Selskapet har også en intensjonsavtale med Statoil om at dette skal installeres på de nye oppjekkbare Cat J-riggene som skal settes i drift på norsk sokkel senere i år.
Det norske selskaet CoreAll fikk pris for best utviklede teknologi for mindre bedrifter. Selskapet fra Sotra fikk pris for sitt Intelligent Coring System – en teknologi hvor de kan bore for å hente ut kjerneprøver fra reservoarer og få disse analysert fortløpende. På denne måten får oljeselskapene mer informasjon om potensialet for utvinningen av olje og gass.
Stavanger-baserte Oceaneering vant teknologiprisen for sin E-ROV, en elektrisk autonom farkost som nå kan operere på dypet for å gjøre vedlikehold og reparasjon på norsk sokkel. Statoil har også vært sentral i samarbeidet om å få utviklet denne.
