Målet med prosjektet "Skandinavisk infrastrukturkompetanse" er å få felles kompetansekrav for både vei- og baneutbygginger i anleggsbransjen, samt å øke samarbeidet over landegrensene. (Bilde: Mari Gisvold Garathun)

SKANDINAVISK INFRASTRUKTURKOMPETANSE

Norske og svenske ingeniører får felles kompetansekrav

Skandinavisk infrastruktur-kompetanse

  • Er et kompetanseprosjekt som drives av Trafikverket, Statens Vegvesen og Jernbaneverket.
  • Prosjektet drives i persioden 2012 til 2014.
  • Målet er å få oversikt over de kompetansekrav som settes av en byggherre i anleggsbransjen og å ta steget mot en felles skandinavisk kravstandard.
  • Standarden skal ligge til grunn for en sertifiseringsmodell og videre forvaltning av kravene.
  • På sikt skal prosjektet bidra til å øke samarbeidet over grensene for leverandører, konsulenter og entreprenører, gjøre bransjen mer attraktiv og gi mer nytte av investerte penger.
  • Prosjektet er EU-finansiert.

Om du er banemontør i Sverige, er du ikke godkjent banemontør i Norge i dag. Det samme gjelder om du bygger tunneler for jernbanen, og for vei.

Kravene til kompetanse skiller seg fra de ulike infrastruktureierne, og på tvers av landegrensene.

– I dag er det vanskelig for entreprenører å vite hva kompetansekravene er på ulike jobber. De er også ulike fra ulike infrastruktureiere. Det gjør det vanskelig for arbeidstakeren å vite om han er godkjent for ulike jobber, eller ikke, sier Bente Tangen i Jernbaneverket.

På grunn av utfordringene dette har medført, har Jernbaneverket, Statens Vegvesen og det svenske Trafikverket nå gått sammen for å løse problemet.

Bryter ned grenser

Målet med prosjektet, som heter Skandinavisk infrastrukturkompetanse, er å bryte ned praktiske grensehinder mellom de skandinaviske landene.

– Vi ser på kompetansekrav som i dag er ulike i de ulike sektorene og i de ulike landene. Vi ønsker å samordne kompetansekravene og ha felles godkjenningskrav, sånn at en som jobber med jernbanetunneler i Norge kan jobbe med det i Sverige, og omvendt, forklarer Tangen.

Foreløpig går prosjektet ut på å få en oversikt over alle de ulike kravene som finnes hos skandinaviske infrastruktureiere.

– Vi ser at ulike infrastruktureiere stiller helt ulike krav til utføring av de samme type oppgavene i anleggsbransjen. De har i tillegg ulike måter å stille kompetansekravene på, noe som gjør det vanskelig for aktuelle arbeidstakere å vite om de i det heletatt oppfyller kravene, sier prosjektleder for prosjektet, Lars Fossli i Capgemini consult.

Les også: Forsvarets nye vogntog kan veie 122 tonn

Ulike kompetansekrav

Mens enkelte infrastruktureiere kun stiller krav til relevant utdannelse, stiller andre, som Jernbaneverket, krav til komplett sivilingeniørgrad med gitte spesialiseringsfag.

– Det varierer veldig hvor detaljerte krav infrastruktureierne stiller, noen av kravene er såpass detaljerte at entreprenørene selv ikke aner om de tilfredsstiller dem, sier Fossli.

Målet er at kunnskapen hentet inn via prosjektet skal kunne brukes for å lage en felles sertifiseringsordning, som klargjør for arbeidstaker om han eller hun oppfyller de gitte kravene.

– Målsettingen er å få harmonisert hvordan man stiller krav og bli tydeligere på hva man har som krav. Visjonen er at vi skal gjøre dette med å bruke digitale løsninger, så vi kan få en sanntidsinformasjon om hva du som sivilingeniør har kompetanse for, sier prosjektlederen.

Les også: Her står entreprenøren både for utbygging, drift og vedlikehold

Positivt mot svart arbeid

Ifølge Fossli vil er felles krav gagne både arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

– Det vil medføre at infrastruktureier vil få en økt kontroll over hvilke kompetanse som utfører arbeid for dem, og at arbeidstakerne enklere ser hva de er kvalifisert for, sier han.

Fossli mener en tydeligere kravstilling og kontroll av kompetanse også vil ha god effekt på sosial dumping.

– Om man jobber etter hypotesen om at svart arbeidskraft ikke er de som er mest opptatt av å tilfredsstille kompetansekrav, kan tydeligere krav føre til mindre ulovlig arbeid, sier han.

Les også:

Disse veiene får ny asfalt i sommer

Dette krigsherjede landet får Intercity-tog

Dropper ballast - støper sporet rett i tunnelgrunnen