491.000 kroner er gjennomsnittslønnen for dem som har fullført enten bachelor-, master- eller phd-grad på det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitet i Oslo i perioden 2011-2013.
Det viser den nyeste Kandidatundersøkelsen. Undersøkelsen ble publisert i forrige uke, og ikke alle tallene er ferdiganalysert. Teknisk Ukeblad får innblikk i enkelte tall som spesifikt gjelder matematikk- og naturvitenskapsstudenter.
Undersøkelsen omfatter ca. 11.000 kandidater på bachelor-, master- og ph.d.-nivå som fullførte sin grad i perioden 2011-2013. Hele 4533 kandidater svarte på undersøkelsen.
Les også: Dette er de vanskeligste teknostudiene å komme inn på
En av to tjener over 450.000 kroner
Undersøkelsen viser at halvparten av de tidligere bachelorstudentene innen matematiske-naturvitenskapelige fag tjente over 450.000 kroner etter at de ble ferdige på universitetet.
70 prosent av mastergradsstudentene og 85 prosent av studentene på phd-nivå tjente over 450.000 kroner i året.
Ifølge NIFUs kandidatundersøkelse tjente realister omtrent midt på treet av alle nyutdannede med mastergrad i Norge i fjor. I snitt hadde de 457.200 kroner i årslønn.
Sivilingeniører hadde på sin side drøyt 488.000 kroner i startlønn, høyest av alle med mastergrad. Nyutdannede sivilingeniører på NTNU har på sin side i snitt 509.000 kroner i året, ifølge Teknologiportens siste undersøkelse.
60 prosent har jobb
60 prosent av alle som studerte på det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet hadde jobb før de var ferdige med å studere. 94 prosent hadde fått jobb seks måneder etter at studiene var avsluttet.
Kandidatundersøkelsen viser at dem som har studert matematikk og realfag ikke trengte å skrive mange søknader før de fikk jobbtilbud. Tallet ligger på mellom 1-5 søknader per person, men varierer blant gradene.
Professor ved Universitetet i Oslo Solveig Kristensen sier at tallene viser et godt arbeidsmarked for nyutdannede realister.
– Vi ser at kandidatene våre lykkes godt i arbeidslivet, særlig de som har mastergrad og doktorgrad. Det har tidligere vært diskusjon om det utdannes for mange med mastergrad. Men det ser ikke ut som at vi overproduserer for mange kandidater med høyere utdanning, sier Kristensen.
Undersøkelsen viser også at mange flere enn før får jobb i næringslivet.
– Andelen av dem som har mastergrad i teknologi og realfag som jobber i næringslivet har økt fra 58 til 67 prosent fra 2008 til nå, sier Kristensen.
Les også: – Hemmeligheten til høyere lønn er å ikke be om noe
Kjenner seg igjen
Steinar Pedersen, leder i Nito-studentene, sier at nesten en tredjedel av studentene deres får jobb gjennom nettverk.
– Nettverk de gjerne har fått gjennom prosjekter i studietiden, deltidsjobb, bacheloroppgaver eller Nitos nettverk. Vi opplever også at et flertall av ingeniør- og teknologistudentene vi har på bachelor- og masternivå får jobb innen utgangen av studiet, hele 71.1 prosent.
Pedersen sier at behovet for ingeniører og teknologer i arbeidsmarkedet fortsatt er stort.
– Dette er ingen overraskelse for oss, og veldig positivt for studentene som er sikret jobb tidlig, sier Pedersen.
Les også: Dette er tegnet på at sjefen driver med tomprat
Samarbeider med næringslivet
Sammenlignet med Kandidatundersøkelsen i 2008 har studentene nå tidligere kontakt med arbeidsgivere.
– Enkelte forskere hos oss jobber tett med næringslivet. I tillegg har vi mange fra næringslivet som underviser gjennom professor 2-ordningen, sier Kristensen.
Hun sier at de skal fortsette med å jobbe mer mot næringslivet.
– Vi er i ferd med å etablere næringslivsråd her på universitet. Vi utarbeider i disse dager flere detaljer rundt det, men det er klart det er interessant å inngå mer samarbeid, særlig innenfor IT og helseteknologi.
Tabellen under viser hvilke bransjer nyutdannede realister går til, fordelt på hvor lang utdanning de har. Her er næringsliv og offentlig sektor slått sammen.
| Bransje 2014 | Totalt | Bachelor | Master | Ph.d. |
| IT/IKT/Telekom | 25% | 51% | 26% | 9% |
| Forskning/Utvikling | 23% | 5% | 13% | 59% |
| Helse/Omsorg | 10% | 14% | 3% | |
| Olje/Energi/Kraft/Gass | 9% | 3% | 10% | 9% |
| Konsulentytelser/Forretningsmessig tjenesteyting | 6% | 3% | 7% | 4% |
| Utdanning/Skoleverk | 5% | 8% | 4% | 7% |
| Offentlig tjenester/Forvaltning | 4% | 5% | 3% | |
| Transport/Samferdsel/Logistikk | 7% | |||
| Personlige tjeneste- og servicebransje | 5% | |||
| Annet | 3% |
Les også: – Det virker risikabelt å utdanne seg til jobb i oljebransjen
Generelt
Den generelle analysen av alle tallene viser at kandidatene fra UiO etterspørres i arbeidslivet.
Hele 86 prosent av alle de 4533 studentene svarte at de er fornøyd eller svært fornøyd med det faglige utbyttet av utdanningen ved UiO.
Mer enn 8 av 10 kandidater er yrkesaktive og 8 av 10 er fornøyd med nåværende stilling. 9 av 10 kandidater jobber i heltidsstilling.
Les også:
Hver 12. ansatt er arbeidsnarkoman
