Dette er de vanskeligste teknostudiene å komme inn på

Samordna opptak offentliggjorde i dag poenggrensene for hovedinntaket til studiene de administrerer.

Høyere krav

Topp 20-lista består av nøyaktig de samme studiene som i fjor, men mange av dem har blitt til dels mye vanskeligere å komme inn på.

Nanoteknologistudiet ved NTNU har for eksempel fått økt kravet med hele 1,5 poeng siden i fjor. Industriell økonomi har økt med 0,8 poeng.

–  Vi har behov for mange dyktige og kreative teknologer og realfagskandidater i årene framover. Disse kan bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer, som for eksempel å skape nye miljøarbeidsplasser, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en melding.

Antall tilbud om studier i teknologifag har for øvrig økt mest av alle studieområder sammenliknet med i fjor.

I år ble det sendt ut 563 flere tilbud enn i fjor, nærmere bestemt 8761 tilbud til 5802 plasser. Det betyr at studiestedene gjennomgående overbooker med ganske nøyaktig 50 prosent.

Les mer: 3000 søkere har fått tilbud om plass på et siving-studium. Men det er bare planlagt 1900 plasser

Førstegangskvoten

For førstegangskvoten er bildet noe annet, og det kan se ut som om de aller skarpeste av de unge søker seg til NTNU.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Nanoteknologistudiet der regjerer fortsatt øverst på tronen, og poenggrensene er økt også her.

Også indøk- og fysikk og matematikk-studiene ved samme studiested kan notere seg for høyere grenser i år. Sistnevnte tar et byks oppover og nærmer seg nå medisinstudiet ved UiO når det gjelder poengkrav.

Les også: Dette er de beste oljeuniversitetene i Europa

Teknostudiene

For teknologistudiene er det massiv NTNU-dominans.

Vi har riktignok utelatt arkitekt- og designstudiene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, ettersom de opererer med andre inntakskriterier som gir tresifrede poengsummer i oversikten.

– Vi har aldri hatt så mange høyt kvalifiserte søkere til NTNU. Det er vi glade for, sier prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU i en melding.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

De skryter også av at jenteandelen på de femårige masterutdanningene i teknologifag nå er på 41 prosent, en stor økning bare siden 2010, da andelen var 30,5 prosent.

Størst andel jenter er tilbudt plass ved masterstudiet i tekniske geofag, med 60 prosent. Datateknikk har lavest andel, med 17 prosent.

Les også: 1 av 4 IT-jobber kommer til å stå ubesatt i 2030

Les også:

Nyutdannede sivilingeniører tjener best av alle med mastergrad

Herfra bygger sivilingeniør Are Traasdahl sitt nye milliardprosjekt