Arbeidsstasjoner kommer til å stå tomme når etterspørselen etter it-folk med bachelograd eller høyere overstige tilbudet med 25 proisent i 2030, ifølge en ny analyse. (Bilde: Colourbox)

REKRUTTERING I IT-BRANSJEN

1 av 4 IT-jobber kommer til å stå ubesatt i 2030

Og innvandring løser ikke problemet.

Avansert it-utdannelse

  • Rapporten fra Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse kalles "Dimensjonering av avansert ikt-utdannelse".
  • Avansert utdannelse omfatter bachelor, master og doktorgradsnivå.
  • Forskerne legger vekt på at utdanningen skal ha effekt på samfunnet ved at den gjør medarbeideren i stand til å forme, skape og utvikle noe nytt ved hjelp av aktiv bruk av it.

Behovet for it-kompetanse kommer til å øke de neste årene. Det har vi hørt før, og nå er det dokumentert i form av en analyse.

Parhestene Samfunnsøkonomisk analyse og Damvad har tatt for seg utviklingen frem til 2030 og sydd det sammen i en rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Behovet øker særlig i privat tjenestesektor, men også i industrien og offentlig sektor.

Hos sistnevnte er det spesielt innenfor sikkerhet, helse og utdanning at behovet vil merkes.

Les også: Kontraktene renner inn for IT-Norge, men næringen mangler 20.000 hoder

Flere toppfolk

Med behov for stadig mer avansert tjenester og løsninger, forventes en sterkere etterspørselsvekst etter master- og ph.d.-utdannede enn bachelor-utdannede.

Forskerne kaller det avansert it-utdannelse. Se faktaboksen.

Utviklingen har allerede pågått noen år:

Sysselsettingen av personer i denne kategorien har økt fra vel 17.000 i 2000 til nesten 31.000 personer i 2010.

I 2020 viser framskrivingene at antallet øker til om lag 42.500. I 2030 har tallet økt til knapt 55.000 personer. Ulike utviklingsløp påvirker den forventede etterspørselen, og sysselsettingen kan dra seg opp i rundt 95.000 årsverk.

Innen 2030 vil det ifølge fremskrivingene være behov for 9250 flere it-utdannete på master-/ph.d.-nivå i den private tjenestesektoren, sammenliknet med i 2010.

Veksten i behovet for folk med bachelorutdanning er på 6750 personer.

Les også: Kjetil (26) er eneste nordmann på Googles New York-kontor

Sikkerhet og omsorg

I offentlig sektor vil it-kompetanse være sentral for å løse framtidige utfordringer som:

  • økt datasikkerhet
  • etterretningstjenesten
  • tjenestebehovet innen eldreomsorg
  • økt kunnskapsbehov hos norske elever og studenter
Diagrammet viser fordelingen av antall it-ansatte på ulike kategorier i næringen. Kilde: Rapporten Kjersti Magnussen

Mangler 1 av 4

Rapporten konkluderer med at det vil være et gap mellom tilbud og etterspørsel på alle områder.

Etterspørselen etter avansert it-kompetanse kan overstige dagens tilbud med om lag 25 prosent i 2030.

Å satse på import av spesialister vil være verken nok eller ønskelig for å dekke Norges behov for avansert it-kompetanse:

  • For det første er etterspørselen stor også i andre land med større demografiske utfordringer enn Norge.
  • For det andre vil attraktiviteten til Norge neppe være stor dersom landet ikke har en egen kjerne av avansert it-kompetanse.

– Vi anbefaler derfor at det utarbeides en nasjonal politikk for å styrke Norges utdanning av avansert it-personell, heter det i rapporten.

Og tiden er knapp for å ta fatt på jobben med å redusere gapet.

Allerede neste år vil det være en underdekning av it-personell i Norge, med mindre universitet og høyskoler utvider utdanningskapasiteten og studentene samtidig søker seg til studiene.

Les også: Fikk E i programmering. Nå lager hun IT-løsninger for byggebransjen

Ta utdanning på tvers

En av de store utfordringene som kommer er mangel på tverrfaglig kompetanse. Det vil si at du har spesialområder på it kombinert med andre fagfelt.

Analysen peker spesielt på ehelse.

Og utdanningsstedene fanger ikke opp dette behovet, ifølge rapporten. Forskerne beskriver situasjonen ved å peke på tilbudene:

  • It-ledelse på BI, som ikke har tatt opp studenter siden 2010
  • It-ledelse på høgskolen i Nord-Trøndelag, som sluttet i 2004
  • It-språk, -logikk og -psykologi på Universitetet i Oslo, som ikke lenger eksisterer
  • Data/it for helsepersonell på Høgskolen i Narvik, som sluttet i 2004

Rett medisin

Mye av hensikten med analysen er å få et bilde av utdanningsbehovet de neste årene.

Hovedbudskapet fra forskerne er derfor at det må utdannes flere med avansert it-kompetanse.

Her er kortversjonen:

  • Få flere til å søke it-utdanninger
  • Få flere til å gjennomføre påbegynt it-utdanning
  • Styrke etterutdanning av it-personell
  • Løfte fram særskilte it-behov innen enkelte tjenestenæringer og i helsesektoren
  • Styrke utdanningen innen it-ledelse
  • Bistå norske kommuner i å utvikle it-taskforce
  • Styrke forskningsbasert utdanning, spesielt innen tverrfaglig it
  • Etablere et opplegg for løpende oppdateringer av framskrivingene og videreutvikling av modellapparatet. Det vil si stadig bedre versjoner av analyser som denne

Les også: Nå vil Dragonbox-skaperne lære barna dine geometri

Scenariene

Hvis du ennå er sugen på mer innsikt i fremtiden, kan du her fordype deg i forskernes alternativer.

Analysen av den økte etterspørselen etter it-kompetanse bygger på fire ulike utviklingsløp, eller scenarier.

Noe forenklet fremstilt avhenger disse av to forhold:

  • Hvor stort miljø for utvikling av nye globale it-produkter, osm programvareutvikling, som vil være lokalisert i Norge.
  • Graden av voksende uro for datasikkerhet gir ulik grad av næringsvirksomhet på dette området.

Scenario 4 gir lavest etterspørsel, forventet drøyt 30.000 hoder.

Scenario 2 gir størst etterspørsel, med 95.000 hoder.

Les også:

Dobbelt så mange realister som sivilingeniører er arbeidsledige

Nyutdannede sivilingeniører tjener best av alle med mastergrad  

Kontraktene renner inn for IT-Norge, men næringen mangler 20.000 hoder  

Her er klipp-og-lim fra rapporten:

Scenario 1: «Data er gull»

Dette er et Norge i 2025 hvor samfunnets IKT-bruk preges av at kritiske data er gull verdt, både for eieren av data og for den som ønsker å få tilgang til data på uærlig vis. Særlig verdifulle er kritiske data innholdende helseopplysninger og andre personlige opplysninger, forretningshemmeligheter og forretningsstrategier. Metodene for både å tilrane seg data og beskytte seg er avanserte. Samfunnet har det siste tiåret opplevd flere skandaler knyttet til misbruk av så vel pasientdata for utpressingsformål som regelrett bedriftsødeleggelse, som følge av tyveri av data. Både virksomheter og befolkning er villig til å investere betydelig med tid og penger på å beskytte tilgang til data om seg og sitt.

De fleste opplever egen kompetanse som for begrenset til å ha tilstrekkelig beskyttelse, slik at behovet for å beskytte egne data gir stor etterspørsel etter avansert utstyr og avanserte systemer for beskyttelse.

De beste tilbyderen av avansert IKT-utstyr og programvare finner vi utenlands, i de etter hvert store, men få, IKT-hub-ene rundt om i verden. I Skandinavia er det bare i Sverige vi finner et miljø og regne med.

Det norske samfunnet er imidlertid gjennomgående gode i implementering av gode systemer. IKT benyttes over alt, ikke minst for å effektivisere den voksende offentlige tjenesteytingen alle ser er i ferd med å møte egne vekstbegrensninger («alle kan ikke jobbe innen helse og omsorg»).

Det er få som har bindinger til nasjonale systemer og både offentlige og private virksomheter er tidlig ute i å handle inn det beste og nyeste av internasjonalt utviklede systemer, både for å effektivisere og utvikle egen produksjon og for å beskytte den samme.

Resultatet er stort behov for «systembeherskere». Mennesker med høy IKT-utdanning er de beste. Aller størst er behovet innenfor offentlig sektor, hvor IKT-bruken er høy og det er et sterkt krav om at sensitive data sikres. Organiseringen av offentlig sektor framstår også som så kompleks at det er behov for å utvikle egne systemavdelinger for maksimalt å sikre sikkerheten.

Over flere år har Norge satset på å styrke utdanningen av avansert IKT-personell for nettopp å bli gode i å ta IKT-mulighetene i bruk. Mange går rett inn i jobb i systemavdelinger i offentlig sektor eller i tilsvarende avdelinger i store private selskaper. Andre jobber i avanserte systemtilbydere, som de fleste mindre selskaper kjøper tjenester av.

Resultatet er at Norge i «Data er gull» har vesentlig høyere antall mennesker med avansert IKT-kompetanse enn i 2014. Nettoveksten er imidlertid klart høyest i offentlig sektor. Utviklingen i private tilbydere av systemhjelp er preget av sterk framgang i produktivitet og kompetanse, slik at selv om betydningen av IKT-sikkerhet øker, er det ingen vesentlig vekst i antall ansatte med formell IKT-kompetanse i private selskaper.

Deler av etterspørselen er blitt dekket av utbyggingen av utdanningstilbudet de siste årene. Men deler er også dekket gjennom de siste års sterke reduksjon i sysselsettingen i av norske utviklermiljøer.

Mot 2020 ble det klart for stadig flere at norske selskaper ikke hadde store nok miljøer til å hevde seg i den globale konkurransen om programvareutvikling.

Scenario 2: «Teknologi Norge»

Dette er et Norge i 2025 hvor teknologikunnskap er det som virkelig gir prestisje, ikke minst blant ungdom og særlig alle former for IKT.

Norges sterke IKT-miljø og IKT-interesse har vekket internasjonal oppmerksomhet og i 2025 arrangeres det en stor konferanse i Ibsens hjemby Skien, med tittelen «Hvorfor akkurat her?» I de fleste europeiske land er det adapsjon av IKT som gjelder. Virksomheter med utvikling av hardware, programvare eller systemer har gradvis klumpet seg sammen nær de historisk sterke IKT-miljøene, som Silicon Valley, Sør-England, München og Bangalore.

I motsetning til de fleste andre mindre land har utviklingsmiljøet i Norge vokst. Flere av de mest kjente norske selskapene er nettopp IKT-utviklere. De fleste norske miljøene finner vi i Oslo og Akershus, men også Trondheim, Bergen, Grenland og Tromsø er hjemsted for profilerte miljøer.

Nordmenn er synlig stolte av egne teknologiselskaper og det er denne stoltheten

samfunnsforskeren ser som den viktigste forklaring på at det norske IKT-miljøet har klart å vokse.

Søknaden til IKT-utdanninger både ved NTNU og Universitet i Oslo er langt over kapasiteten og karakterkravene for å bli tatt opp er høyere enn for noen andre utdanninger. Studieresultatene er også svært gode og flere forretningsideer klekkes ut allerede under studiet.

Tross betydelig kapasitetsutvidelse innen høyere IKT-utdanning over flere år, er det fremdeles i 2025 betydelig underdekningen av studieplasser i forhold til etterspørselen. Deler av underdekningen oppfattes imidlertid som et sunnhetstegn. IKT-miljøet selv understreker at det er nettopp den høye kvalifikasjonen på studentene som er driveren i de kontinuerlige innovasjonsaktivitetene miljøet er så kjent for. Ekstrakapasitet hentes fra eller outsources til andre land.

Mye programvareutvikling retter seg mot offentlig sektors behov for bedre styringssystemer, ikke minst innen helse og omsorg. Datasikkerhet er her et nøkkelspørsmål og noe som opptar hele samfunnet. Systemutvikling for helse- og omsorgssektoren har blitt et særlig styrkepunkt for norsk IKT-næringer.

Resultatet er at Norge i «Teknologi i Norge» har både et blomstrende utviklingsmiljø innen IKT og stor evne i alle samfunnets sektorer til å ta IKT i bruk. Datasikkerhet og personsikkerhet er alltid et viktig tema, slik at alle virksomheter nyter godt av den sterke IKT-satsingen innen høyere utdanning og ansetter folk med høy kompetanse for å få rask og trygg adapsjon av gode løsninger for egen virksomhet.

Scenario 3: «Kreative Norge»

Norge i 2025 er kjent som et kreativ land. Det er ikke her vi finner de store selskapene eller de viktige hovedkontorene, men kreative miljøer er det mange av, innenfor de fleste sektorer. Kreativitet blir ofte nevnt som kanskje den viktigste norske «salgsvaren» etter energi og marin mat.

Innenfor IKT-miljøet har det utviklet seg et særlig kreativt utviklingsmiljø som både leverer til store proprietære programvaresystemer og som benytter åpne kildekoder. Selskapsdannelser skjer hele tiden. Mange har blitt borte etter noen år, men flere har også overlevd de første kritiske år. Til sammen utgjør de et synlig miljø i flere norske byer.

IKT-virksomhetene er hvileløst på jakt etter nye muligheter og er preget av en sterk vilje til å utnytte råvaren «Big data» på stadig nye måter. Samfunnet preges av en evig debatt mellom de som mener offentlig data må sikres langt bedre og utviklingsmiljøer som lever av å utvikle løsninger basert på stadig bedre utnyttelse av de store datamengdene og datakoblingsmulighetene som finnes.

I samfunnet og politikk for øvrig er det betydelig aksept for at sikkerhetsforanstaltninger ikke må gå for langt. Det koster mye å sikre seg mot alle eventualiteter og de fleste nøyer seg med å sikre helt vitale systemer og data. Etterspørselen av nye sofistikerte sikkerhetssystemer er tunge å selge i Norge.

Det norske IKT-miljøet benytter et bredt utvalg av fagfolk. Som andre kreative virksomheter, er kreativitet og realkompetanse viktigere enn formalkompetanse. Likevel er etterspørselen etter avansert formell IKT-kompetanse høy, men det skyldes primært etterspørsel fra de mest

suksessrike selskapene, hvor kompetansedokumentasjon er særlig viktig.

Etterspørselen etter avansert IKT-kompetanse er også stor innen offentlig sektor. Her vokser etterspørselen ikke minst på basis av en voksende etterspørsel etter nye IKT-basert løsninger og systemer for å møte den voksende etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester.

IKT er likevel langt fra den viktigste næringen i landet i «Kreative Norge». Norsk næringsliv består i stor grad av spesialiserte kunnskapsmiljøer hvor mange selger problemløsende kunnskapstjenester uten spesielle krav til egne IKT-personell. Media og underholdning er en av de næringene som lokker flest ungdom.

Scenario 4: «Informasjon for alle»

I Norge i 2025 er den allmenne oppfatningen at data er og skal være tilgjengelig for alle. For produktutvikling, tjenesteutvikling og analyseformål, men også for å «leke med». Datatilgangen er også god. Etter mange år med investeringer i IKT-infrastruktur er det tilgang til data om det meste. Eksempelvis er søk i arkiver for å oppdage egen slektshistorie en lett tilgjengelig og spennende privatsyssel mange har glede av.

Data kan misbrukes og beskyttelse av egne og virksomhetens data er nødvendig, men de fleste stoler på at tilgjengelige systemer er gode nok. Virkelig personlige data holdes, som en ekstra foranstaltning, unna datasystemer, så sant det går.

Norge er et rikt og effektivt land og tid oppleves som en virkelig knapp ressurs. Tilbydere av personrettede tjenester er dyktige til å benytte kunnskap om potensielle kunder til å tilrettelegge tjenester slik at det koster stadig mindre tid å handle, få informasjon eller koble seg til ulike fritidstjenester.

Befolkningen er dyktige IKT-brukere, men IKT-utviklingsmiljø er det lite av. Norge har tunge teknologiske miljøer innen utvikling av så vel energi, råvarer, og framfor alt, utstyr til energi og råvarebearbeidende virksomheter. Kultur og reiseliv har også vokst fram som viktige næringer i seg selv.

IKT-bruken er omfattende, men IKT utgjør ingen viktig del av forretningskonseptet. Norge selger primært løsninger hvor IKT utgjør en kjøpt innsatsfaktor.

Etterspørselen etter avansert IKT-kompetanse blir dermed avledet av etterspørselen etter andre varer og tjenester. Effektive tilbydere av ekstern IKT-bistand er det flere av og de benyttes av alle typer virksomheter. IKT-selskapene selv outsourcer det de kan til andre land.

Resultatet er at lite satsing på spesifikk IKT-kompetanse. De fleste som ønsker slik utdanning kommer inn på respektive universitet og høyskoler, men moderate jobbmuligheter gjør at karakterkravene ikke er høye. Faktisk er det flere tilfeller av høyt utdannede IKT-folk har emigrert til andre land med en langt mer vital IKT-sektor.