Svenske energimyndigheten har testet effekten av bergvarmepumper i eldre hus. (Bilde: Energimyndigheten)

BERGVARMEPUMPE

Så mye sparte de på å installere bergvarmepumpe

Den svenske Energimyndigheten har i flere år kjørt tester av varmepumpeløsninger. I fjor gjennomførte de en laboratorietest av nye bergvarmepumper.

I år har de gått mer praktisk til verks, og undersøkt hvordan allerede installerte bergvarmepumper fungerer i virkelige omgivelser, og hvor mye energi husstandene faktisk sparer.

Undersøkelsen omfatter 20 eldre, svenske bolighus.

Sparte mye

– Målet med undersøkelsen er å se hvor stor del av det totale varmeforbruket bergvarmepumpen kan produsere til et småhus. Besparelsen var generelt veldig stor, den varierte mellom rundt 50 til 70 prosent, sier prosjektleder Anders Odell i Energimyndigheten.

I gjennomsnitt sparte hustandene i testen 62 prosent av energibruken, sammenlignet med om de hadde brukt elektrisitet eller oljefyr til oppvarming.

Husene som er med i undersøkelsen er bygget i perioden 1940-1970, og bergvarmepumpene er installert i perioden 2001 til 2007.

Les også: Her bruker de nå brenselceller til å varme opp boliger

Stor forskjell

Testen viser at hver husstand i snitt får 2,7 kilowattimer varme og varmtvann for hver kilowattime el som varmepumpen bruker på driften (se tabell med testresultat, journ. anm).

Det er imidlertid stor forskjell på bergvarmepumpenes årsvarmefaktor, som beskriver hvor effektiv de ulike varmepumpene er (års-COP/SCOP, red. anm).

Varmepumpen med det laveste utbyttet hadde en årsvarmefaktor på 1,9. Den beste hadde en årsvarmefaktor på 3,4.

Resultatene er langt lavere enn årsvarmefaktoren i fjorårets laboratorietest av nye bergvarmepumper.

Der hadde de mest effektive varmepumpene en årsvarmefaktor på nær fem.

Testresultatene: Energimyndighetens test av 20 boligers utbytte av bergvarmepumpe, viser at riktig dimensjonert varmepumpe er avgjørene for hvor stort energiutbytte investeringen gir. Hvor ofte og lenge familiemedlemmene dusjer, er også viktig (se spesielt energibruk for vann til kraner og dusjer i hus nr. 3). Tabell: Energimyndigheten Tabell: Svenske Energimyndigheten

Nye kan dekke opp til 100 prosent

– Det er grunn til å tro at nyere pumper vil gi bedre resultat. I dag har bergvarmepumpene større effekt, og kan dekke opp til 100 prosent av behovet for oppvarming av hus og varmtvann. Varmepumpene som var å få kjøpt i perioden hvor disse varmepumpene ble installert, kunne typisk dekke opp til 95 prosent av behovet, sier Odell.

– Hvorfor gjennomførte dere testen på eldre boliger og bergvarmepumper?

– Vi vil vise forbrukere hvor mye man kan spare på å installere bergvarmepumpe sammenlignet med oppvarming basert på elektrisitet og oljefyr. I årene disse varmepumpene ble installert var det en varmepumpe-boom i Sverige. Vi ville også se hvor effektive disse varmepumpene er i dag, sier Odell.

Les også: Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

Kvalifisert installatør

Energimyndigheten vil også vise forbrukere hvor viktig det er å benytte en godkjent installatør til jobben, og ha et bevisst energibruk for at den store investeringen skal lønne seg.

Testen viser at effektiviteten til de ulike varmepumpene i sterk grad påvirkes av hvor god jobb installatøren har gjort med å tilpasse og velge ut riktig bergvarmepumpe til den aktuelle boligen.

Familiemedlemmers dusjvaner slår også overraskende sterkt inn på testresultatene

– Det er viktig det er at bergvarmepumpen er riktig dimensjonert. De som bor i huset må også ha kontroll på innetemperatur og skjønne hvor viktig varmtvannsforbruket er for resultatet, sier Odell.

Feildimensjonert

Testens dårligste, en bolig på 244 m2 (hus nr 4), sparte "bare" 48 prosent med sin bergvarmepumpe. Med et årlig elforbruk på 12.100 kWh/år og et varmebehov på 25 200 kWh/år, hadde huseier installert en varmepumpe med en effekt på 7 kW. SCOP-verdien endte på bare 1,9.

– Denne varmepumpen var ikke dimensjonert for huset, varmepumpen var for liten, sier Odell.

Et langt bedre resultat fikk en bolig på 200 m2 som hadde installert en 8 kW bergvarmepumpe. Elforbruket var på 14.500 kWh/år, varmebehovet på 20.700 kWh/år, og SCOP-verdien endte på 3,4. Denne boligen sparte 70 prosent i løpet av teståret.

– Hva slags feil kan man gjøre når man anskaffer en bergvarmepumpe?

– Den mest alvorlige feilen er hvis installatøren ikke gjør en besparingskalkyle, en beregning av hvor mye energibruk og oppvarmingsutgifter boligen kan spare. Noen av husene i testen hadde ikke fått dette, og de visste ikke hvor mye de sparte på investeringen. Installatør må kunne presentere en kostnadskalkyle. Hva koster dette og hvor lang tid går det før investeringen er tjent inn, påpeker Odell.

Les også: Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme

Navngir ikke produktene

Fordi disse ytre faktorene i så stor grad påvirker "karakteren" til varmepumpene i testen, har Energimyndigheten valgt å ikke offentliggjøre produktnavnene.

Samtlige av varmepumpene er imidlertid fra de mest populære bergvarmepumpe-produsentene, som IVT, Thermia, Nibe, CTC og Autoterm.

– Vi ønsker ikke at produsentene skal bruke våre testresultater i sin markedsføring. Det viktigste er at installatøren dimensjonerer riktig varmepumpe riktig. I fire av tjue husstander hadde installatøren brukt for liten varmepumpe, det påvirker resultatene, sier Odell.

Bergvarmepumper er som kjent svært kostbart, og passer best til husstander som i dag bruker elektrisitet eller oljefyr til oppvarming.

Ikke for alle

Kostnadene varierer sterkt, men som en pekepinn koster det i Sverige i størrelsesorden 150.000 svenske kroner å installere en bergvarmepumpe. Arbeidskostnadene står gjerne for en tredjedel av utgiftene.

– Det er ikke for alle. Det lønner seg for hustander med høyt energibruk, og som baserer oppvarming på elektrisitet eller oljefyr, sier Odell.

I Norge har Enova så langt gitt 10.000 kroner i støtte til såkalte væske til vann-varmepumper i 12.500 norske privatboliger.

I samme tidsrom har 355 norske aktører fått støtte til bergvarmepumper i næringsbygg.

Les også: Dårlig strømkvalitet har kostet ham 360.000 kroner

Får fortsatt støtte

Sverige sluttet å gi offentlig støtte til bergvarmepumper i 2007, men svenskene kan i dag trekke fra 50 prosent av arbeidsutgiftene ved installeringen på skatten gjennom det såkalte ROT-fradraget.

I Norge får forbrukere fortsatt 10 000 kroner i støtte ved installering av bergvarmepumpe, men etter at Enova innførte nye regler i mai tildeles støtten i praksis ikke lenger til nybygg.

– I Norge koster det raskt 150-200.000 kroner å installerte en bergvarmepumpe. De som vil installere dette har gjerne oljefyr i dag. Det er det samme bildet her som i Sverige. Mange bruker også luft-til-luft varmepumper, som er en billigere investering, men disse gir litt dårligere energiutbytte på de dagene man trenger det mest, sier Tor Brekke, markedssjef for boligområdet i Enova.

Nye krav til støtte

Til våren strammer Enova ytterligere inn på reglene for tildeling av støtte til bergvarmepumper.

– Undersøkelser viser at hvor godt varmepumper virker avhenger blant annet av temperaturforhold, valgt løsning og hvor god jobb som er gjort ved installeringen. Vi ønsker å gi forbrukerne mulighet til å sjekke hvor godt varmepumpen faktisk virker, derfor gir fra 1. mars neste år kun støtte til kjøp av varmepumper med energimålere, sier Brekke.

Testen er gjennomført etter en ny europeisk standard for kaldt klima, med en årsmiddeltemperatur på 6 grader. Dette tilsvarer klimaet i Helsingfors.

Enova kjenner ikke til at det gjøres tilsvarende tester i regi av norske myndigheter.

Les også:

– Varmepumper senker ikke strømforbruket

Denne varmepumpa er best i test

Derfor blinker lyset når naboen dusjer