Bildet viser et av systemene som har vært med i det tyske utviklingsprosjektet for å erstatte dagens tradisjonelle brenning av naturgass med mer miljøvennlig teknologi. (Bilde: Callux)

BRENSELCELLE I BOLIGHUS

Her bruker de nå brenselceller til å varme opp boliger

Virkningsgrad

  • Virkningsgrad er forholdet mellom avgitt effekt og tilført effekt målt i prosent.
  • En virkningsgrad på nær 100 prosent betyr i tilfellet med brenselceller at energitapet er tilnærmet null.

Tysk industri står klare til å levere brenselceller som skal levere strøm og varme i boliger. 350 pilotanlegg har en samlet driftstid på 2.3 millioner timer og har produsert 1.3 millioner kWh.

Brenselcellene drives av naturgass som reformeres til hydrogen.

Utviklingen er støttet av NIP, Nationale Innovationsprogramm Wasserstoff- und Brenstoffcellentechnologie, skriver det tyske VDI Nachrichten.

Lavere CO2-utslipp

Tyskland har et tett ledningsnett og svært mange boliger mottar naturgass som er hovedkilden til varme i tyske husstander.

Sammenlignet med tradisjonell forbrenning skal brenselcellene redusere CO2-utslippene med en tredjedel, heter det på programmets nettsider.

– Ja, det tror jeg kan stemme. Tidligere måtte kunden kjøpe all elektrisiteten fra kraftselskapene og det benyttes mye fossilt brensel i kraftproduksjon i Europa, sier Steffen Møller-Holst, markedsdirektør i Sintef.

Programmet skal drives ut 2016, og da skal mer enn 500 enheter være installert. Den totale virkningsgraden skal ha kommet opp i 95 prosent for produsentene som er med i programmet.

Virkningsgraden for el-produksjon varierer fra 30 til 35 prosent, resten leveres som varme.

Les også: Ny brenselcelle-design fjerner flaskehals i hydrogenbiler

Skissen viser en prinsippskisse av et system der en brenselcelle leverer både varme og strøm til en bolig. Initiative Brennstoffcelle/Teknisk Ukeblad

Japan i tet

Det går frem i den tyske artikkelen at alt nå fungerer som det skal, og industrien er klar til å levere. Servicebehovet er gått ned og levetiden er økt.

Men prisene ligger fortsatt for høyt og entusiastene mener det er behov for økonomiske incitamenter. Om antallet kommer opp vil prisen gå merkbart ned, heter det.

– Men Europa ligger litt etter, og kommer først nå på banen. Den ledende nasjonen er Japan, der er det plassert ut mellom 40 og 50 000 enheter. Der bruker de enten LPG eller naturgass i brenselcellene, forteller Møller-Holst, og markedet er blitt stimulert gjennom incentiver siden 2009.

I det tyske prosjektet er det med både lavtemperatur PEM-celler og fastoksid-celler. PEM-cellene arbeider ved en temperatur på rundt 80 grader og kan både startes og stenges raskt uten fare for at membranen i brenselcellene tar skade.

Fastoksidcellene arbeider derimot ved 600 grader. Fordelen med fastoksid er at forbehandlingen av naturgassen er langt enklere.

Les også: – At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene

Danmark kommer

Møller-Holst forteller at Sintef er engasjert i flere EU-prosjekter knyttet til bruk og utvikling av brenselceller.

– I Danmark er vi engasjert i et tilsvarende prosjekt, men der bruker vi hydrogen. Et tredvetalls boliger er knyttet til et mikronett som leverer hydrogen. Hydrogenet blir produsert av kraft fra en vindturbin og dermed blir husstandene basert på helt fornybar energi.

Sintef-forskeren frykter ikke at økt utbredelse av brenselceller med høyere virkningsgrad vil bety noe for eksporten av norsk naturgass.

– Vi er veldig tidlig i utviklingen, det er klart at økt effektivitet kan redusere etterspørselen men der er vi ikke på mange år. Jeg tror at de lave kullprisene er en større trussel og vi bør nok heller forsøke å hindre at kull tar en større andel av energiproduksjonen, sier Møller-Holst, og viser til de økte CO2-utslippene dette vil føre til.

Les også:

Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme

Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

Miljøbevegelsen advarer mot å svartvaske strømmen