Rundebordkonferanse: Støtte til Norge som laboratorium for grønn skipsfart

Bakgrunnen for møtet var at Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som statsminister Solberg har tatt initiativet til, skal legge fram en handlingsplan for hvordan havet kan bidra til å nå FNs bærekraftmål.

Skipsfart er en viktig del av havøkonomien. Statsministeren tok selv initiativ til konferansen i samarbeid med Grønt skipsfartsprogram (GSP). På veien mot nullutslipps skipsfart er det også muligheter for norsk næringsliv på veien.

Offentlig innkjøpsmakt, miljøkrav og reguleringer har sammen med gode støtteordninger bidratt til mange gode teknologier og løsninger for å redusere utslipp og klimapåvirkning fra norsk skipsfart.

Dette må fortsette og styrkes. Da oppnår man tre ting – et Kinderegg: Løse klima- og forurensningsproblemer fra skipsfart, samtidig som man skaper norske arbeidsplasser og eksportprodukter.

Statsminister Erna Solberg var inne på det allerede i sitt åpningsforedrag:

Staker ut kursen

– Det er mange sysselsatte i næringen, store klynger og vi kan skape mange flere arbeidsplasser, gjort på riktig måte. Jeg tar gjerne imot innspill til hva myndighetene kan gjøre med nasjonale lover og reguleringer, og hvordan vi sammen kan finne flere tiltak og peke ut retningen framover, sa Solberg.

Statsministeren utfordret den maritime næringen til å gå utenfor sin egen komfortsone, tenke utenfor boksen og samarbeide tett uten å rope på mer fra staten.

Til sammen 27 toppledere kom med en rekke konkrete innspill, og la vekt på at teknologi og løsninger som utvikles for ferger og nærskipstrafikk i mange tilfeller kan skaleres og brukes internasjonalt og kan ha potensial for deepsea – det vil si store, havgående skip.

FNs skipsfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) har vedtatt ambisjoner om å kutte klimagassutslipp fra shipping med 50 prosent innen 2050, målt i forhold til 2008-utslipp.

Regjeringen la i juni fram en handlingsplan med mål om å kutte norske skipsfartsutslipp med 50 prosent innen 2030.

Utålmodighet

Topplederne overrasket statsministeren med sin utålmodighet.

Konsernsjef Remi Eriksen i DNV GL var blant dem. Han pekte på at verden er utålmodig og venter på løsninger.

– Vi står overfor en storstilt energiomstilling. Det er diskusjonstema i alt fra styrerom til klasserom. Forventningene til shipping er store, sa Eriksen.

Selv om shipping i seg selv er den mest energieffektive måten for å transportere gods og mennesker over veldig lange avstander, er det mye å gjøre.

120.000 skip

Ifølge DNV GL er det 120.000 skip over 100 bruttotonn i verden. Samtidig er det et fåtall skip som står for 80 prosent av utslippene. Disse er også det vanskeligste segmentet å få til å bli lav- og nulltutslippsfartøy.

Eriksen sa at mye av det som utvikles og brukes i norske fjorder og farvann, er teknologi og løsninger som kan skaleres.

– Vi har dårlig tid til å nå IMO-målene, sa Eriksen, og minnet regjeringen på at de selv har lansert en handlingsplan som skal kutte utslipp i norsk sektor og fra norske fiskefartøy med 50 prosent innen 2030. Der var det få konkrete planer, men mye håp og ønsker, gjerne formulert som «regjeringen vil arbeide for …».

Fra ord til handling

– Det må gå raskere, vi må gå fra å vurdere til å implementere, sa Eriksen.

Internasjonalt haster det også.

– Skip som bygges i dag skal seile i rundt 20 år. De som kontraherer nå, må ha IMO-mål om 40 prosent kutt i utslipp innen 2030 og 50 prosent innen 2050 i tankene, sa Eriksen.

DNV GL-sjefen sa til TU etter konferansen at han tror statsministeren satt igjen med et inntrykk av at hydrogen og ammoniakk kan spille en viktig rolle som energibærer framover og at myndighetene må sørge for tøffere regulering.

Statsministeren var veldig fornøyd og hadde oppfattet hovedbudskapene.

Særkrav overrasket

– Jeg har notert meg mange gode innspill, ikke minst om at staten må fortsette å bruke sin etterspørselsmakt, sa hun.

Solberg var imidlertid overrasket over at mange etterspurte statlige reguleringer. Overfor TU avviser hun ikke muligheten for å lage noen «smarte» krav som kan få internasjonal virkning på sikt.

– Det var nytt at denne næringen som er så internasjonal etterspør flere norske særregler. Det viser en utålmodighet vi tidligere ikke har sett. Vanligvis har vi blitt bedt om å vente på IMO. Men klarer vi å finne tekniske løsninger og vise det internasjonale markedet at det er mulig, kan IMO følge opp og lettere få aksept, sier Solberg til TU.

Cruisekrav

Blant dem som ville ha reguleringer, var konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.

– Jeg vil slå et slag for reguleringer. Det vil tvinge også utenlandske rederier til omstilling. Stå hardt på null-utslippskrav i Verdensarvfjordene, legg opp til landstrøm og forbud mot tungolje. Det vil tvinge andre lands rederier til å kjøpe norsk kompetanse og utstyr, sa Skjeldam.

Han fikk støtte av havnesjef Merete Eik i Stavanger, som understreket at det måtte være nasjonale utslippskrav til cruiseindustrien så den ikke bare flytter til andre fjorder.

Administrerende direktør Geir Bjørkeli i batteriselskapet Corvus Energy mente cruiseindustrien ikke blir skremt, og strekker seg langt for å tekkes Norge.

Stritter imot CO₂-fond

Et annet tema var CO₂-fond etter modell av NO_x-fondet. Det avviser Statsministeren blankt.

– Vi har CO₂-avgift som gjelder alle. Vi kan ikke opprette et fond kun for shipping. Vi har innrettet Enova til å ta vare på det et CO₂-fond er ment å dekke, sier Solberg til TU.

Rederiforbundets president, Lasse Kristoffersen, tok til orde for et internasjonalt CO₂-fond og viste et regnestykke som viste store summer som ville kunne bety mange tonn redusert utslipp dersom det ble fornuftig forvaltet til energieffektivisering og andre tiltak i den internasjonale deepsea-flåten.

Infrastuktur

I tillegg til teknologi ble det en del snakk om hydrogen og ammoniakk som alternative drivstoff. Da blir det behov for tilpasset infrastruktur. Det var ikke mye å hente i konkrete lovnader fra statsministeren, heller ikke til utbygging av lade- og landstrøm eller utkoblbar tariff, det vil si . strøm levert uten leveransegaranti.

Et par rederier viste til konkrete eksempler på hvordan utkoblbar tariff gjorde det lønnsomt å bygge om til ladbare hybridskip og til å bruke landstrøm.

Rederier får billigere strøm når de inngår slike avtaler, men risikerer å måtte starte hjelpemotor og produsere strøm selv dersom kraftselskapet trenger strømmen til andre kunder som ikke har backup, slik skip har.

Strøm og tariff

Konsernsjef Trond Kleivdal i Color Line talte også varmt for utkoblbar tariff. Rederiet var først ute i Norge med landstrøm i 2011 og tok i høst i bruk Color Hybrid som også har store batteripakker for å seile utslippsfritt til og fra havn i Sandefjord. Skipet er spekket med norsk energisparende og gjenvinnende teknologi.

– Color Hybrid er resultat av miljøkrav, norsk teknologi og finansiering. Det er mange kombinasjoner av muligheter. Vi har hastverk. Vi må lære av hverandre, sa Kleivdal som etter konferansen også uttrykte tro på ammoniakk som drivstoff.

Mange bekker små

Konserndirektør Egil Haugsdal i Kongsberg Maritime var optimist på vegne av IMO-målene.

-Det er mulig. Det er en global utfordring, ikke bare noe som skal fungere i norske fjorder. Det er ikke snakk om bare en løsning,sa Haugsdal. Han nevnte blant annet kombinasjoner av teknologi, drivstoff, skrog, ror, bunnstoff og økt bruk av digitalisering for å optimalisere.

Noen prosent her og noen prosent kan til sammen bli nok til å nå 50 prosent reduksjon.

Virkemidler som fungerer

Administrerende direktør Ingvild Sæther i Teekay Offshore skrøt uhemmet av norske myndigheter, inkludert Enova, Giek og samarbeidet i Grønt skipsfartsprogram. Det canadisk-eide rederiet har investert 7 milliarder kroner i nye bøyelastere med norsk LNG-teknologi og batterier. Over 40 prosent av byggeprisen har gått til norsk utstyr. Ved alle tiltak, har skipene redusert utslipp tilsvarende 60.000 Teslaer.

– Dette er en god historie om at norsk klyngesamarbeid og støtteordninger fungerer, sa Sæther.

Debatten ingen tok

Ute på gangen, før konferansen, ble det snakket om hvor mye utslipp man kan kutte internasjonalt bare ved å investere i klimatiltak på norskkontrollerte skip.

Verdens klimautslipp vil gå atskillig mer ned ved å bruke 100 millioner kroner i støtte til miljøteknologi på skip i internasjonal trafikk, enn å subsidiere elbilkjøp i Norge. Det var det imidlertid ikke så mange som sa høyt i salen.