Handlingsplan for grønn skipsfart

Handlingsplan skal halvere utslipp fra skipsfarten på 11 år: – Vanskelig, men mulig

Regjeringen la i dag fram en konkret og ambisiøs plan for å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske. – De har dårlig tid, påpeker Zero.

Statsminister Erna Solberg var i spissen for regjeringens delegasjon da den la fram plan for å halvere utslipp fra innenriks sjøfart og fiske torsdag.
Statsminister Erna Solberg var i spissen for regjeringens delegasjon da den la fram plan for å halvere utslipp fra innenriks sjøfart og fiske torsdag. (Foto: Tore Stensvold)

Regjeringen la i dag fram en konkret og ambisiøs plan for å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske. – De har dårlig tid, påpeker Zero.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen innrømmer at 11 år er svært kort tid på å kutte klimagassutslipp med 50 prosent.

– Det er vanskelig, men mulig, sier han til TU.

Regjeringen ville demonstrere hvor viktig planen er ved å stille med hele fire ministre: sjefen sjøl, Erna Solberg, klima- og miljøminister Ola Elvestuen, olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Handlingsplanene går inn på mulige tiltak og virkemidler innenfor syv fartøyskategorier:  rutegående passasjerbåter og ferger, cruiseskip og større passasjerferger, lasteskip, offshorefartøy, spesialfartøy og oppdrettsfartøy, fiskefartøy og fritidsbåter (planen kan leses her).

Dette er blant teknologiene og virkemidlene som nevnes: Elektrifisering/batterier, hybride løsninger, LNG, biogass. Støtte til utbygging av infrastruktur som ladestrøm og hydrogen, redusert el-avgift og miljødifferensierte havnevederlag. Enova, NOx-fondet, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd skal brukes aktivt.

Les også

Måleverktøy

Klima- og miljødepartementet har fått DNV GL til å utarbeide "grønt barometer" for omstillingstakten i skipsfarten.

Det viser status for implementering av lav- og nullutslippsteknologi, både i dagens flåte, brutt ned på det enkelte skipssegment, og hvilken utvikling som kan forventes de neste årene basert på ordreboken for den norske flåten.

Elvestuen sier at barometeret vil utvikles og følges hele tida.

– Nå vet vi hvor vi står og kan sjekke status for de ulike kategoriene. Da ser vi hvor vi eventuelt må sette inn sterkere virkemidler for å nå målene, sier Elvestuen til TU.

Regjeringen viste styrke da Handlingsplan for grønn skipsfart ble lagt fram 20. juni: Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
Regjeringen viste styrke da Handlingsplan for grønn skipsfart ble lagt fram 20. juni: Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.  Foto: Tore Stensvold

Han påpeker at det ikke finnes noen få enkle grep, men at det må jobbes intensivt på flere fronter. Han tror batteriene er som en liten teknisk revolusjonen som det i og for seg ikke har tatt veldig lang tid å få fra utviklingsstadiet til nå å rulles ut i full bredde.

Elvestuen har ikke mistet troen på hydrogen etter Kjørbo-ulykken.

– Jeg har jobbet med hydrogen i 17 år. Vi må finne ut hva som har skjedd og lære av det. Men hydrogen er helt nødvendig for å klare utslippskutt innen transportsektoren, det vil si skip, lastebiler og tog, sier Elvestuen

 

Les også

Honnør til Norled

– Batterier er et viktig teknisk grep og hydrogen vil bli enda et, sier Elvestuen.

Handlingsplanen ble lagt fram om bord på hurtigbåten Tidevind, eid av Norled. Det var ikke tilfeldig.

– Norled har virkelig gått foran med batterifergen Ampere, bygger om Nesoddenferger fra LNG til batteridrift  og er i gang med utvikling av hydrogendrevet ferge, sier Elvestuen.

Statsminister Erna Solberg i samtale med kaptein Arild Nybakk på Tidevind om framtida for elektriske hurtigbåter.
Statsminister Erna Solberg i samtale med kaptein Arild Nybakk på Tidevind om framtida for elektriske hurtigbåter. Foto: Tore Stensvold

Norledkaptein Arild Nybakk er vertskap på Tidevind. Han er stolt av at regjeringen velger en av deres hurtigbåter.

– Det er gledelig at de gjør det her, Vis er på det som en honnør til det vi gjør. Elektriske hurtigbåter blir det neste, sier kapteinen til TU.

Rask omstilling

Erna Solberg sier at hun er imponert over den omstillingsevnen og farten på teknologiutvikling innen den maritime næringen i Norge.

– I 2015 ble verdens første store batteriferge satt i drift, Ampere, og i fjor kom verdens første helelektriske fergesamband i drift på E39 Anda-Lote. Snart har vi 80 elektriske ferger i drift. Det viser hvordan vi i samarbeid får til et skifte, sier statsministeren.

Den maritime næringen viser stor omstillingsevne. Statsminister Erna Solberg tror næringen griper mulighetene til å halvere utslipp fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030. Bildet er fra Ulsteinvik og Kleven Verft. Foto: Eirik Helland Urke
Les også

Dårlig tid

Teknologiansvarlig i miljøorganisasjonen Zero var til stede og fikk tatt en rask titt på planen.

– Dette er i hovedsak bra, forutsatt at Regjeringen gjennomfører alle tiltakene som omtalt i handlingsplanen, men de har virkelig dårlig tid om de skal klare 50 prosent kutt innen alle kategorier, sier Gjerset.

Daglig leder Hege Økland i NCE Maritime Clean Tech sier at det er bra og konkret på ferger og hurtigbåter, enn at det er for mye "vurdere" og "utrede" på flere andre sektorer. Samtidig tikker klokka fort mot 2030.

– Det har tatt tid å lage planen, som vi mener kunne vært ende mer ambisiøs og konkret på flere områder. Men det er kanskje problemet  og når flere departementer med ulike interesser har vært med, sier Økland.

Hun berømmer regjeringen for å pushe på en grønn utvikling av hurtigbåter. Regjeringen vil videreføre de økonomiske støtteordningene til fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud. 

Les også

Offshore-krav på vent

NCE Maritime Clean Tech har jobbet hardt for å få Olje- og energidepartementet til å stille miljøkrav når oljeselskapene skal leie inn maritime tjenester. Slike krav kan departementet sette til lisenser og be om at presenteres i planer for utvikling og drift (PUD-er).

Det blir bare nevnt som en mulighet.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ser ut til å sitte i førersetet med klima- og miljøminister Ola Elvestuen i baksetet. 20. juni la regjeringen fram Handlingsplan for grønn skipsfart.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ser ut til å sitte i førersetet med klima- og miljøminister Ola Elvestuen i baksetet. 20. juni la regjeringen fram Handlingsplan for grønn skipsfart. Foto: Tore Stensvold

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg sier til TU at de foreløpig ikke vil sette det som krav, men at det kan komme en gang i framtida. På spørsmål om hvordan offshoreflåten skal klare 50 prosent kutt på 11 år uten at verken departementet eller noen stiller slike krav fra og med nå, blir svaret fra ministeren noe unnvikende.

– Vi ser at rederier og oljeselskap har tatt ansvar. Det er en rivende teknologiutvikling. Vi ser an hvordan det går videre, sier Freiberg.

Han sier at miljøkrav uansett ikke kan innføres med tilbakevirkende kraft.

– Oljeselskapene kan når de skal ha nye fartøy på kontrakt kreve LNG, batterier og hybride løsninger. Det kan hende at vi må gå inn med det som krav om utviklingen ikke går fort nok, sier Freiberg.

Ifølge handlingsplanen står offshorefartøyene for ca. 23 prosent av innenriksflåtens CO2 -utslipp. Zero synes derfor det er merkelig at disse skipene ikke får reelle utslippskrav.

– Krav om lav- og nullutslippsløsninger til fartøy i petroleums- og oppdrettsnæringen må komme raskt på plass. Dette er fartøy som samlet står for store utslipp, til sammen 1,4 millioner tonn CO2 av Norges årlige utslipp på 53 millioner tonn CO2. Nullutslippsløsninger her er et naturlig neste skritt etter at bilfergene og hurtigbåtene er elektrifisert, så her må Regjeringen handle raskt, sier Marius Holm i Zero.

Les også

Interne kvoter?

Freieberg sier at handlingsplanen ikke åpner for «kvotehandel» eller «trade off» mellom de ulike fartøyskategoriene. Det betyr at dersom offshorefartøyene ikke innfrir 2030-kravet, kan ikke overoppfyllelse innen ferger overføres.

Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, i diskusjon med klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, i diskusjon med klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Foto: Tore Stensvold

På det spørsmålet er klima- og miljøminister Ola Elvestuen litt mer nølende.

– Halvering av utslipp innen 2030 for alle fartøyskategorier er så tøffe mål at alle må kjøre for fullt og ta i bruk alle grep. Men så får vi se når 2030 kommer om alle er i mål, sier Elvestuen.

Les også

Kan være tøffere

Statsministeren sier at handlingsplanen viser veien framover og gir et godt grunnlag for å kunne sette inn målrettede tiltak.

– Den er et viktig verktøy for å vise hvor raskt det går, akkurat hvor vi må sette strengere krav og hva vi må gjøre med eksisterende skip i ulike kategorier, sier Solberg til TU.

Hun er imponert over hvordan næringen er opptatt av å levere og gå foran.

Overfor TU har blant andre representanter fra klyngen NCE Maritime Clean Tech påpekt at industrien kan levere til enda tøffere krav enn det regjeringen legger opp til. Statsministeren mener at det kan virke konkurransevridende.

– Vi kan ikke sette kravene etter hva en leverandør kan klare. Vi må ha konkurranse, sier statsministeren.

Hege Økland viser til anbudet for Kystruten Bergen-Kirkenes. Der førte press fra den maritime næringen til at Hurtigruten og Havila Kystruten nå kappes om å overoppfylle kravene. En miljøbonus ble lagt inn som ekstra incentiv.

– Det hadde vi ikke fått til uten press i fra industrien selv. Nå får skipene større batterier og kan seile lengre tid på strøm. Havila Kystruten er i gang med å se på brenselcelle og hydrogen på ett av skipene, sier Økland.

Internasjonalt trykk

Solberg trakk fram Norges som en pådriver for internasjonale miljøkrav.

Det ble også bekreftet av IMOs generalsekretær Kitack Lim i et intervju med TU under Nor-Shipping.

Han sa at Norge hadde en viktige rolle som klarte å samle flertall for vedtaket om 40 prosent kutt i verdens skipsflåte inne 2030 og minst 50 prosent innen 2050.

Han mente også at den teknologiutviklingen som ble gjort her, viste resten av verden veien videre.

Statsministeren viser til både LNG og batterier som først er utviklet og tatt i bruk i Norge.

– LNG-utviklingen starte her med fergen Glutra i 2000. Først nå i de senere årene er LNG i ferd med å få gjennomslag internasjonalt. Nå går vi foran med batteriutviklingen, men nå går opptaket fortere ute i verden, sier Solberg til TU og mener at næringslivet nå får en gyllen mulighet til å eksportere grønn teknologi.

Ramsalt kritikk

Arbeiderpartiet mener regjeringen har laget en handlingsplan som ikke inneholder nok handling, men mest tom retorikk.

Næringspolitiske talsperson Terje Aasland mener regjeringens handlingsplan verken leverer det klimaet eller næringslivet trenger.

Aasland utdyper kritikken:

– Det er tid for handling og vi trenger konkrete tiltak, ikke en liste over vurderinger. Vi trenger handling både for å kutte utslipp og for å sørge for at norsk maritim næring fortsatt er verdensledende og kan skape nye arbeidsplasser og eksportinntekter, sier Terje Aasland, næringspolitiske talsperson i en pressemelding.

Han sier at Arbeiderpartiet har foreslått flere konkrete tiltak som regjeringen ikke følger opp.  Aasland viser blant annet til offshore-sektoren og regjeringens «vurdering».

– Arbeiderpartiet vil at norsk sokkel skal bli helt utslippsfri. Som den del av dette mener vi at olje- og gasselskapene skal bruke sin innkjøpsmakt og kreve lavutslippsteknologi på offshoreflåten fra 2025, og nullutslippsteknologi fra 2040, sier Aasland.

Han etterlyser også kraftigere og konkrete tiltak for å fornye den norske flåten.

– Rederiene sier at de vil bygge over 60 nye skip i nærskipsfarten. Skip har lang levetid, og disse skipene som nå skal bygges, vil seile i mange år. Da må vi sikre at klimaambisjonene er på topp - og bidra til at norske verft og utstyrsleverandører vinner fram i konkurransen, sier han.

Feil tittel

Sigurd Enge, fagansvarlig for shipping i Bellona, er ikke imponert.

– Den riktige tittelen på handlingsplanen bør være: «Regjeringens «handlingsplan» for å vurdere utslippskutt i norsk innenriks sjøfart- og fiskeflåte, der det ligger til rette for det», sier Enge.

Han mener ambisjonene er flotte, men planen blir altfor lite konkret og mangler gode svar på følgende spørsmål:

  • Hvor skal den fornybare, utslippsfrie drivstoffet komme fra?
  • Hvordan skal investeringene i landbasert infrastruktur for fornybar energi gjennomføres og for hvilke energibærere?
  • Hvordan skal den innenlandske skipsflåte få økonomisk bærekraft til å gjennomføre investeringene som skal til? 

Enge viser til at utslippene fra sjøfart og fiske i 2005 var på 3,6 mill. tonn CO2-ekvivalenter. I 2017 var utslippene på 2,95 mill. tonn CO2-ekvivalenter, en reduksjon på i underkant av 20 prosent. På toppen kommer lystbåt-flåten som har et utslipp på 530 000 tonn CO2-ekvivalenter hvor planen først og fremst er å kartlegge utslipp og reduksjonspotensial og vurdere virkemidler for utslippsreduksjoner.

På ett punkt gir han regjering skryt: Signaler om støtteordning til fylkeskommuner som stiller krav til lav- og nullutslippsløsninger.

For ander fartøysgrupper  som cruise, flåtefornyelse offshore, spesialfartøy, fiskeri og fritidsbåter, er det for lite og for tynt det lille som er.

 Norge og verden

– Norsk maritim sektors viktigste oppgave vil være å bidra til eksport av teknologi som kan gjøre også ressurssvake land i stand til å gjennomføre sine forpliktelser i Paris-avtalen og i IMO sine målsettinger, sier Enge.

Regjeringen er også opptatt av at Norge har mye å bidra med i IMO.

– Det er store eksportmuligheter for vår teknologi som vi utvikler og tester her hjemme, sier Elvestuen.

Fagdirektør Sveinung Oftedal i Klima- og miljødepartementet supplerer: Norge trenger verden, og verden trenger Norge, sier Oftedal.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå