Goliat-feltet i Barentshavet er i hardt vær for tiden. En korrespondanse mellom norske oljemyndigheter (innfelt) og operatørselskapet Eni har nå nådd offentligheten.
Goliat-feltet i Barentshavet er i hardt vær for tiden. En korrespondanse mellom norske oljemyndigheter (innfelt) og operatørselskapet Eni har nå nådd offentligheten. (Bilde: Eirik Helland Urke/Faksimile)

GOLIAT FPSO

Rot og feil i Goliat-tallene: Her er e-postene som vekker internasjonal oppsikt

Se korrespondansen mellom OED og Eni.

Et spørsmål fra SVs Heikki Holmås om Goliat-feltets lønnsomhet for Staten, har ført til hodebry for norske oljemyndigheter.

Korrespondanse mellom Olje- og energidepartementet og oljeselskapet Eni, antyder at departementet ønsket tall som kunne svekke argumenter mot lønnsomheten i Barentshavet.

Det internasjonale oljetidsskriftet Upstream var først med å omtale saken.

Da olje- og energiminister Terje Søviknes skulle besvare spørsmålet fra Holmås om når Goliat ville bli lønnsomt for Staten, viste det seg til slutt at Olje- og energidepartementet (OED) verken svarte på det egentlige spørsmålet fra stortingsrepresentanten, samt at det de faktisk svarte, var feil.

Det ble heller ikke svart på når Staten ville tjene penger, men Søviknes viste til når Goliat-operatør Eni mente feltet ville være lønnsomt, både inkludert driftskostnader og investeringskostnader.

Året ville være 2019/2020, ifølge svaret Søviknes først ga til Stortinget. Dette ble senere rettet til 2022.

Tallene hentet man fra Eni.

Teknisk Ukeblad har nå fått innsyn i korrespondansen mellom oljeselskapet og OED i forbindelse med besvarelsen til Holmås.

– Svekker et av argumentene

Her understrekes det fra OED at dersom årstallet man ender opp på blir 2019, vil det være med på å svekke argumenter mot lønnsomhet ved olje og gass i Barentshavet.

Korrespondansen er mellom ekspedisjonssjef i OED, Lars Erik Aamot og kommunikasjonsdirektør i Eni Norge, Andreas Wulff.

Her forklarer ekspedisjonssjefen i OED for Eni Norge viktigheten av at Goliat-tallene blir riktige, samtidig som han understreker at et Goliat i null i 2019 vil svekke argumenter mot lønnsomheten i Barentshavet.
Her forklarer ekspedisjonssjefen i OED for Eni Norge viktigheten av at Goliat-tallene blir riktige, samtidig som han understreker at et Goliat i null i 2019 vil svekke argumenter mot lønnsomheten i Barentshavet.

Ekspedisjonssjefen forklarer kommunikasjonsdirektøren at fristen for å svare Stortinget er i ferd med å gå ut. Dette er like før klokka seks på ettermiddagen den niende oktober.

Aamot skriver i e-posten at det er svært viktig at informasjonen de får er korrekt.

– Vi har frist i dag til å svare på spørsmålet fra Stortinget rundt økonomien i Goliat. Det er en passus vi må være helt 100 prosent sikre på at vi har forstått riktig – det vil nok bli oppfølging på dette punktet, skriver han.

Videre:

– Det er når kontantstrømmen fra Goliat går i null – med 2019 svekkes et av argumentene mot lønnsomhet ved olje og gass i BH (Barentshavet, red.anm) betydelig.

OED: For å understreke viktigheten

Denne formuleringen har skapt reaksjoner. Upstream skriver blant annet at Olje- og energidepartementet forsøkte å få positive antakelser fra oljeselskapet som et ledd i å forsvare videre leteaktivtet i det kontroversielle Barentshavet.

Olje- og energidepartementet skriver følgende i en e-post til Teknisk Ukeblad om dette avsnittet:

– E-posten er skrevet som en ekstra kvalitetskontroll på de tall selskapet hadde oppgitt til departementet. Avsnittet om lønnsomhet er skrevet for å understreke viktigheten av at korrekte tall ble oppgitt.

Senere på kvelden den niende oktober bekrefter Wulff at de akkumulerte salgsinntektene fra produksjonen på Goliat vil overstige summen av akkumulerte investeringskostnader og driftskostnader fra feltet i 2019.

– Får bekreftet dette internt, så det skulle være ok. Men for å være helt på den sikre siden kan det godt stå at prosjektet går i pluss i løpet av 2019/2020. Så har vi noen ekstra måneder å gå på, skriver Wulff.

Ekspedisjonssjefen kvitterer med følgende:

– Da gjør vi det.

Måtte rette opp

Dagen etter – den 10. oktober går svaret fra Terje Søviknes ut på Stortingets nettsider. Der går det fram at 2019/2020 vil være året der Goliat er tilbakebetalt.

Den 18. oktober – altså over en uke senere – opplyser kommunikasjonsdirektøren i Eni Norge at tallene som ble gitt til OED i forbindelse med besvarelsen i Stortinget, var beregnet annerledes enn hva OED egentlig skulle ha.

– Viser til telefonsamtale i ettermiddag og sender herved en presisering om at våre tall var basert på en etter skatt-beregning. Jeg forstår at departementet etterspurte før skatt-beregning, og at jeg ved en inkurie ikke oppfattet dette tidligere, heter det i e-posten.

– Dersom beregningen foretas før skatt anslår operatøren at feltets samlede inntekter, fratrukket driftskostnader, overstiger investeringskostnaden i løpet av 2022.

Dagen etter – den 19. oktober – blir statsrådens svar til Stortinget oppdatert med følgende merknad:

«I mitt svar oppga jeg, basert på informasjon fra operatøren, 2019/2020 som årstall for når feltes samlede inntekter, fratrukket driftskostnader, overstiger investeringskostnaden. Selskapet har nå opplyst at det har oppgitt galt årstall til departementet. Riktig årstall er 2022.» 

Olje- og energidepartementet skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at statsråd Søviknes besvarte spørsmålet til Holmås på ordinær måte gjennom sine brev til Stortinget.

– Som det fremgår av svarene til Stortinget har departementet på vanlig måte hentet inn tall fra operatørselskapet for å besvare spørsmålet, opplyser kommunikasjonsavdelingen i OED.

Videre opplyser departementet at det er dem som har utarbeidet svaret til Stortinget, og at det var kontakt mellom operatøren og departementet over telefon om lønnsomhetstallene i forkant av e-postutvekslingen som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

Det vites dermed ikke hva som ble diskutert i forkant av de nevnte e-poster.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)