Kviteseid: Solen skinner på kommunehuset i Kviteseidbyen – det administrative sentrum for smørkommunen i Vest-Telemark. Den har ikke lenger smørproduksjon, men skogkledde fjell, flomutsatte og bebygde sletter, turistmagneten Vrådal og det helnorske Morgedal.
Men at solen skinner på kommunehuset er på ingen måte en metafor. Den bare gjør det, denne augustfredagen et par uker før valget.
Rådmann Øystein Tveit og avdelingsingeniør Olav Kjetil Greivstad tar imot Teknisk Ukeblad på et rådmannskontor uten ventilasjon. Manglende luftgjennomstrømning er ikke det mest presserende.
– Økonomien er ryddig, men anstrengt. Vi har dårlig økonomi, men styrer hardt.
Offisielle tall hos Statistisk sentralbyrå viser samtidig at Kviteseid hadde bedre driftsmargin enn gjennomsnittet i fjor. Gjeld som kommunen selv må betjene er fraværende – og investeringene tilsvarende lave.
– Vi flotter oss ikke noe særlig, sier Tveit.
Dropper ingeniørstilling
Å «flotte seg» kan innebære mange ting: Blant annet å fikse markiser som «henger på halv åtte» på kommunehuset, og den nevnte ventilasjonen.
– Vi har tettet taket nå, fordi det regner rett inn. Jeg skulle gjerne gjort mer her på kommunehuset, men det er vanskelig å prioritere seg sjøl når alle andre har det minst like vondt.
Han går bort, åpner et vindu og setter seg igjen.
– Det regner inn noen andre vinduer også. Det er et gammelt bygg med store behov.
Kviteseid har en teknisk avdeling – underlagt enheten «samfunnsutvikling og teknisk drift». Uteavdelingen (teknisk drift), renhold og brann holder til under denne paraplyen. Planavdelingen er lagt til nabokommunen Nissedal.
Kommunen har to ansatte på vann og avløp, én på 50 kilometer kommunal vei, 1,6 stilling på bygg og en formann som skal sy alt sammen. I tillegg skal det være en avdelingsingeniør og en kommunalsjef. Men per nå mangler kommunen kommunalsjef, en stilling Greivstad tidligere hadde. Da han forsvant, rykket daværende avdelingsingeniør opp, mens Greivstad kom tilbake som avdelingsingeniør. Nå er det ingen fast ansatt kommunalsjef.
– Det blir nok Olav Kjetil som tar den rollen, så skal vi bare tilpasse den litt, sier rådmann Tveit.
Han sier at det neppe kommer til å bli noen stilling som avdelingsingeniør igjen, rett og slett fordi entreprenører i kommunen og nabokommunene har støvsugd markedet. Og de betaler bedre.
– Vi får bruke Olav Kjetil på de oppgavene han kan. Andre ingeniørtjenester må vi nesten leie inn. Så får vi inn en fagansvarlig i stedet for. Vi kommer til å lete blant folk som ikke er ingeniører.
– Etterslep på absolutt alt
Det er mer enn nok å ta tak i for den som får jobben, skal vi tro Greivstad.
– Det er mye brannslukking. Mangel på vedlikehold skaper en del etterslep, alt fra veigrøfter til alle kommunale bygg. Vi har etterslep på absolutt alt.
Kommunen har både helse- og omsorgsbygg, skole for 1. til 4. klasse i Vrådal, og det samme i Brunkeberg, pluss hovedskolen i Kviteseid sentrum, der det er både en skole for elever fra 1. til 4. og fra 5. til 10. klasse.
– Det fine med Kviteseid – både de ansatte og innbyggerne – er at de forstår situasjonen vi er i. Det er ingen urealistiske forventninger til kommunen. Jeg tror det er vi som kjenner mest på dette. Vi vet at vi har et VA-anlegg med noen lekkasjer. Vi vet at vi har gamle rørledninger som burde vært skiftet fra A til Å.
– Vi blir ikke arbeidsledige, det er helt sikkert. Her må man bare begynne fra en kant. Det er gjort en del grep tidligere for å spare penger, som vi nå får igjen for, sier Tveit.
Malingen skaller av
– Hadde det hjulpet med flere folk?
Avdelingsingeniør Greivstad kremter.
– Det hadde selvsagt alltid hjulpet. Litt mer penger hadde også gjort det litt enklere.
– Kan dere komme med eksempler på at pengene ikke strekker til?
– En del utleieenheter er i så dårlig forfatning at vi ikke kan leie dem ut. Vi har et lite bygg nedpå hjørnet, der vi har forsøkt å prosjektere leiligheter. Det ble altfor dyrt. Der står det et lite, gammelt hus som ikke er brukbart. Det ser dårlig ut og er ikke greit, sier rådmannen.
Han så for seg å rive hele bygget som per i dag er 50 kvadrat i grunnflate. Bygget kalles «Dassane» siden det tidligere var offentlig toalett her. Malingen skaller av og taksteinen synker.
– Jeg ville gjerne ha bygget opp et nytt bygg over tre plan, med fem leiligheter. Det kom så langt at vi fikk det ut på anbud. Men prisen ville blitt på 10,5 millioner kroner, rundt det dobbelte av det vi hadde mulighet til. Da måtte vi skrinlegge det, og bygget vil bli stående der og forfalle.
På andre siden av veien ligger næringshagen, blant annet med IT-bedriften NC Spectrum som overvåker fibernett i Norge.
– De tiltrekker seg unge mennesker som kommer hit med en PC og en tannbørste. Vi så for oss at det kunne være et marked her for dem, sier han.
– Har ikke råd til å ruste opp
Tveit nevner videre et leilighetskompleks der en leilighet i kjelleren er i så dårlig stand at den må stå tom.
– Vi har ikke råd til å ruste den opp igjen. Vi snakker kanskje om leieinntekter på 40.000–50.000 kroner i året, så det hadde vært lønnsomt på sikt å bruke 400.000 kroner på å pusse den opp. Men det går jo ikke når man ikke har de 400.000 kronene.
For alt henger sammen med alt: Regnskapsregler og politikk, og hvilke enheter i kommunen som skal få hvilke penger. Da er det ikke alt som kan gjøres, selv om man helst hadde ønsket det slik.
Rådmannen skryter av politikerne i kommunen når de bestemmer hva som skal prioriteres.
– Det er selvsagt ikke alltid jeg er enig, men de er edruelige. Politikerne er like frustrert som oss.
– Heldigvis ikke en by
Årsskiftet 2018/2019, Morgedal: Det er rundt 15 kuldegrader. Under bakken strekker det seg rørledninger som gir vann til både husstandene og til hotellet som ligger i bygda. Men kommunen vet at de er i dårlig forfatning. Det er bare et spørsmål om når det går galt.
Denne dagen sprekker et rør, og noen 40 år gamle tilbakeslagsventiler takker for seg etter lang og tro tjeneste. Da er problemene er i gang. Rundt 14 dager senere skjer det igjen.
– Når det er fikset ett sted, blir det høyere trykk et annet sted, og det sprekker, sier rådmann Tveit.
Bygda ble liggende uten vann i flere døgn. Krisen var et faktum. Brannvesenets tankbil måtte forsyne hotellet med vann. Det ble satt opp vannposter andre steder i kommunen. Idrettshallen kunne brukes til dusjing.
– Dette er heldigvis ikke en by. Det er praktisk anlagte folk. Vi kjøpte inn noen vanndunker, og gjorde det vi kunne for å hjelpe. Men det er klart: Da brukes absolutt alle ressursene på teknisk drift til dette. Og det er jo ganske dramatisk å være uten vann over en periode.
Kommunen fikk – med hjelp av innleide ressurser – ordnet opp i den akutte vannkrisen.
– Rørene ligger der med omfyllingsmasser og bord rundt seg – det er tre bord som er satt oppå hverandre rundt rørene. Du kan jo tenke deg selv: Det er ikke snakk om det skjer, men når det skjer. Dette er ikke over, sier Greivstad.
Statistikken viser at 45 prosent av vannet, forsvinner i lekkasjer på vei til abonnentene. Ledningsnettet fornyes nesten ikke i det hele tatt.
– Vi må fortsette som vi har gjort
Rådmannen sier at det hjelper lite med mer penger utenfra, rett og slett fordi vann og avløp er selvfinansiert gjennom kommunale avgifter.
– Det er jo ikke noe problem å si: Vi lager et stort anbud, og skifter alle rørene i Morgedal for 20 millioner kroner. Men det dreier seg om balansegangen med økning i de kommunale avgiftene. Å si at nå er dette for dårlig, vi må inn og skifte alt, det ville blitt en politisk utfordring. Noe av min jobb er jo å ta politiske signaler, sier rådmannen.
Avdelingsingeniør Greivstad mener det mest av alt dreier seg om å ha to tanker i hodet samtidig.
– Vi må lage en plan for systematisk å gå igjennom og skifte ut det dårligste, samtidig som man reparerer de tingene som skjer. Vi må fortsette som vi har gjort, egentlig.
Fra 16 til over 40 millioner kroner
Det er ikke bare nedturer i den lille kommunen i Vest-Telemark. Rådmann Tveit svinger inn på en parkeringsplass med Skodaen sin – også omtalt som «moskvalimousinen». Nedenfor foregår byggearbeider.
Arbeidere med hjelmer på toppen av et tak symboliserer den største investeringen i Kviteseid i manns minne. Den siste var for rundt 15 år siden, og ligger like ved: Idrettshallen, som da kostet rundt 25 millioner kroner. Det kom etter at den gamle idrettshallen brant ned.
Nå er det skolen som står for tur. Om lag 140 elever har siden årsskiftet blitt flyttet ned i midlertidige brakkerigger, mens skolebygget rustes opp.
Det startet i 2017 med en plan om å bruke 16 millioner kroner på å fikse opp skolekjøkkenet, bedre inneklimaet med mer moderne ventilasjonsanlegg, samt annet småplukk, utviklet seg etter hvert til noe enda større.
– Prisen ligger nå på 40 millioner pluss, sier Tveit.
– Hva som ligger i den plussen, det vet vi ikke ennå.
– Ingen vil ta store grep
Han forteller at det både politisk og administrativt ville ha vært kjedelig om det skulle bli stående igjen mye gammelt i skolebygget, og man valgte derfor å gjøre en betydelig større jobb.
Anslaget økte dermed til 33 millioner kroner på ganske kort tid. Så ble det enda dyrere med innleie av brakkerigger, og andre ting.
– Problemet med opprustning er at når du først begynner å pusse opp noe, så kan du ikke slutte å male midt på en vegg. Har du begynt å rive ned noen takplater, så tar du hele taket.
Tveit mener kostnadene kommer til å gå ut over andre tjenester.
– Akkurat hva det blir, det vet jeg ikke ennå. Men det er klart at det vil gå ut over noe. Vi er fattige, men vi har ryddig økonomi. Vi har penger på bok, og det tar ikke knekken på oss med en gang. Men det er en sirkel hva gjelder innsparing. Ostehøvelen gjelder i alle budsjettår, ingen vil ta store grep, som for eksempel skolestruktur, sier han.
Rådmannen ønsker blant annet å flytte ni elever fra skolen i Vrådal til mer sentrale strøk.
– Der kan vi spare halvannen million kroner i året, sier han.
I denne lille kommunen jobber det ikke én eneste ingeniør: Kjøper inn nesten alt
Konsulentpenger rett til Sverige
Moskvalimousinen blinker og svinger inn på en annen vei i kommunen. Nå bærer det mot den nye brannstasjonen som holder til i Tines gamle verkstedlokaler.
For tre års tid siden holdt brannbilene til like i nærheten av teknisk uteavdelings lager- og kontorbygg. Da sto de store bilene på rekke og rad og «spydde inn eksos i garderoben» når de skulle rykke ut, ifølge rådmannen.
På den tiden skal brannmannskapene ha vært lei av at de ble forbikjørt av mopeder når de var på vei til utrykning.
Men det er bedre tider nå. Med ny brannbil, nye bilkuttere til ulykker og nye lokaler, er det en helt annen verden.
– Men det er noen helt ekstreme krav til rene og skitne soner, som ikke henger på greip. Det er jo ingen her til vanlig. Vi har en minimumsløsning der 12 personer deler på en 1,11 prosents stilling, pluss at det er fire personer med litt over 17 prosents stilling til hver, sier Tveit.
For øvrig er det ikke bare ren og skitten sone det brukes mye tid på, som både rådmann og avdelingsingeniør mener grenser opp til unødvendig. Da de hadde postalt branntilsyn, for eksempel, ble det nesten komisk.
– Vi leide inn en konsulent som skrev det som skulle skrives. Så viste det seg selvsagt at de fleste andre kommunene i Vest-Telemark trengte det samme. Da leide de inn samme konsulent, som bare kunne bruke det samme svaret om igjen. Pengene sendte vi til Sverige. Konsulenten var fra Sweco, sier Greivstad.
I Pwc jobber vi med veldig mye annet enn Powerpoint
– Ingen tillit
Dynamikken mellom kommunen, fylkeskommunen og staten kunne vært bedre, ifølge rådmann Tveit.
– Vi må bruke altfor mye tid på å administrere og revisorgodkjenne altfor små beløp. Tilliten til at kommunene bruker pengene fornuftig, er fraværende. Noen har nok misbrukt ordningene. Men i det store og det hele, så er det slik at flere av tilskuddsordningene blir for dyre å være med på, så vi kan like gjerne la det være, sier Tveit.
Én stor kommune i Vest-Telemark?
Det nærmer seg valg, også i Kviteseid kommune. Og som en kommune som allerede har en god del interkommunale samarbeid med de fem andre kommunene i Vest-Telemark–Seljord, Tokke, Vinje, Nissedal og Fyresdal–kunne det kanskje vært aktuelt med en sammenslåing.
– Jeg synes i hvert fall det er ganske enkelt, sier Tveit.
– Vi har allerede mye samarbeid med de andre kommunene.
Greivstad mener blant annet det kunne vært lurt å samarbeide mer, blant annet hva gjelder vann og avløp.
– Særlig med tanke på vaktordninger og slikt. Da hadde vi vært bedre rustet. Det blir så veldig dyrt om vi skal ha folk på vakt. Og nå, når vi er to på vann og avløp, og de skal gå i vaktordning, så blir det selvsagt for få folk å dele dette på.
– Hvordan funker det i dag?
– Ikke spør om det, sier rådmann Tveit.
– Vi har ingen god vaktordning i dag. Det er uheldig. Vi har hatt en del brudd på ledninger, og det er en liten kommune. Alle kjenner alle. Da er det meg eller Olav Kjetil som får telefon, så må vi sparke ut noen for å fikse det.
Men når alt kommer til alt, er både rådmann og avdelingsingeniør ved greit mot. De vet at de ikke blir arbeidsledige.
– Vi har ikke noe å skjule, men det er selvsagt ikke alt vi er stolt av. Men vi gjør så godt vi kan, til enhver tid, sier Tveit.
Runar flyr sårede ukrainere til Norge: – Det gjør noe med en
